Dette emnet er nedlagt

KJØNN, PEDAGOGIKK, SOSIALISERING

Ola Stafseng

PFI – PED4320 25.08.08

 

 

KJØNN, PEDAGOGIKK, SOSIALISERING

 

1.   Introduksjon

 

·       Aktuelt snapshot-tilbakeblikk på kjønnsperspektivet i pedagogikk og ungdomsforskning, med mannsblikk; Helga Eng (Lønnå 2002), Harriet Bjerrum Nielsen 1981, Angela McRobbie/Kirsten Drotner 1987, Bjerrum Nielsen & M. Rudberg 1989 & 2006.

·       Noen hovedtemaer – med separate overskrifter tross sammenhenger: Dannelse (klassisk) & kjønn i historien (se Rudberg 2003); bakom finner vi en strid om fellesundervisning (co-education); i bunnen utviklingslinjer i tradisjonell og moderne feminisme – likeretts- vs. særartsfeminisme.

·       Noen overflatiske henvisninger til interne utviklingstrekk i samfunnsvitenskapene generelt, eks. Harriet Holter, Tove Stang Dahl, Helga Hernes m.fl.  Fra strukturalisme til post-strukturalisme, med klasse, kjønn, etnisitet som distinksjoner i bevegelse, fra kjønnssosialisering til ’kjønnede relasjoner’ til ”kjønn i endring”??

 

2.   Noen milepeler i realhistorien – i glimt

 

·       1870/80-tall som brytningstid for jenters adgang til ”lærd skole” og student-eksamen.  Helt fram til mellomkrigstiden et brokete landskap av privatskoler, og separate ”pikeskoler” i Norge.  I Sverige adgang 1913 til ”läroverksskolan”, før dette ”flickpension” i et også brokete landskap.  Stortingets tillatelse til felles middelskole i 1884 for Brevik og Flekkefjord (?).  Rektor Asbjørn Øverås i Norsk pedagogisk årbok 1941 om jenter og gymnaset.

·       I 1912 var Helga Eng (1875-1967) 3. kvinne med doktorgrad i Norge i det nye (1907) faget psykologi.  1922 var hun (antakelig) beste søker til professorat ved Pedagogisk Seminar (etter Otto Andersen), stillingen ble da omgjort til rektorat og besatt med en mann (Carl Knap?).  I 1938 ble hun professor i pedagogikk ved UiO, etterfulgt av en mann.  I 1986 ble forholdstallet 50:50 mellom kjønn i høyere utdanning.

 

 

 

 

 

·       Normalplan for folkeskolen 1938/9 hadde atskilte timeplaner for jenter og gutter, gjeldende fram til 1974.  Men forsøksvirksomheten med 9-årig skole fra slutten av 1950-tallet hadde tilnærmet likestilling (varsler senere glimt inn i en forskningsbakgrunn fra 1950-tallet).  Ca. 1912-62 hadde vi Norsk Lærerinneforbund og Norsk Lærerlag, en komplisert historie i både opprinnelse og noen virkninger (eks. Anna Rogstad, Anna Sethne, framhaldsskolen).

 

3.   Nøkkeltema I: En dannelsesdiskurs med subtile undertekster

 

·       Den klassiske dannelses remedier, (i) encyclopedisk viten, (ii) kanonisert viten, (iii) korrekt språk.  Et abstrakt akademisk kunnskapsideal som neglisjerer (i) praktisk fornuft og viten, (ii) yrkessosialiseringens tradisjoner og danningsidealer, (iii) folkelighetens danning.

·       Klassisk dannelsesdiskurs fordeler også makt og posisjon, den fremste dannelse blir å finne på universitetene.  Universitetene må følgelig også legge premissene for de nødvendige forkunnskaper på veien dit, i det klassiske ”den lærde skole” fra 10-11-12 års alder, senere realskole og gymnas.  Senest Reform ’94 hadde betydelig styring på innhold fra universitetene (jfr. Ove Skarpenes 2005?).

·       Brytningsmønstre på kjønn, kropp og hånd, og norske særegenheter som Landsgymnas og lærerutdanning – skaper en særegen norsk utydelighet i realhistorien, sammenlignet med Sverige eller Tyskland.  Men kjernen er: fornuft=mannlig, følelser=kvinnlig. (Professor vs. amanuensis).

·       En ny og moderne danningsdiskurs, fra Thavenius 1995 til Løvlie, Korsgaard & Slagstad 2003: hva er den subtile undertekst?  (”Den stille revolusjon”, Frønes 1994).

 

4.   Nøkkeltema II: Kjønn & pedagogikk mellom feminisme og fundamentalisme

 

·       En bred bakgrunn for pensumteksten – om skole og erotisk sosialisering, Charlotte Bühler 1922/1941, Karl Bruhn 1932, Torsten Husen 1944:   "...Därvid kommer jag att stå i opposition till en stor del av den hittilsvarande ungdomspsykologiska forskningen, vilken, som Elmgren i den ovan citerade studien betonar, i alltför hög grad har renodlat introversionslinjen.  Orsaken till denna renodling är att Ch. Bühler och andra i så hög grad byggt på dagboksmaterial.  I allmänhet är det de mera introverta och självanalytiskt lagda ungdomarna som hänge sig åt dagbokskrivandet, medan de mera extraverta och robusta ägna sin tid åt andra sysselsättningar, framför allt sporten och kamratlivet.  Jag har på ett annat ställe framhållit, att vad den estetiskt överspända ungdomen i Wiens eller Berlins intellektuella överklass tänker om livet och dess problem inte är representativt för den robuste bondpojken från skånska slätten eller den idrottsintresserade järnarbetaren från Domnarvet”[i] (Husén 1944:10). 

·       Sosialiseringsteoretiske (og vitenskapsteoretiske) grunnlinjer: Monadiske vs. dyadiske menneskesyn, monologisk vs. dialogisk prinsipp (se for eksempel Rommetveit i samme bok).

·       Fra Erich Jaensch 1938 (Der Gegentypus) til Adorno 1951 (The Authoritarian Personality) – det hierarkiske prinsipp for å få over- og undermennesker.

·       Ellen Key (1849-1926) og ”Protestantismens Mariakult” som Ibsen-kommentar, altså et hierarkisk prinsipp.  Fra en feministisk posisjon i skillet likeretts- eller særartsfeminisme, til mannlighet og kvinnelighet i symmetriske eller komplementære relasjoner.

·       Erotisk sosialisering som tema hos Ellen Key – som estetikk/etikk, konteksten og følgene med Elise Ottesen Jensen og RFSU.

·       Patriarkalsk makt og fundamentalisme – da og nå.  Maktens gjenstander: individualitet, kjønn, kropp, estetikk, modernitet (urban kosmopolisme eller F-F-F).

 

 

 

Supplerende litteratur:

 

Karin Widerberg: Situerad kunskap – om modellmakt och dialog innanför kvinnoforskningen. I Frønes & Schou Wetlesen (red.): Dialog, selv og samfunn. 2004.

Ola Stafseng: Ungdomsutdanning og fellesundervisning. Årbok for norsk utdanningshistorie 2001.



 

Publisert 26. aug. 2008 08:53 - Sist endret 26. aug. 2008 08:53