Sensorveiledning

Her kan du lese sensorveiledning for eksamen I UTVIT1500 høst 2016.

Sensorveiledning - generelt:

I Fronter-rommet har studentene har fått følgende informasjon om eksamen:

I følge studieplanen skal UTVIT1500 sette studentene i stand til å forstå og vurdere pedagogisk forskning. Studentene skal kjenne grunnleggende begreper innen forskningsmetoder i pedagogikk og spesialpedagogikk.

Eksamensoppgavene skal gjenspeile disse to målsettingspunktene, og vil derfor omfatte:

A: En oppgave som omfatter kritisk vurdering av noe som presenteres som et forskningsresultat,

og

B: En oppgave/oppgaver som skal teste forståelse av ett eller flere sentrale begreper.

Både A-oppgaven og B-oppgaven(e) skal besvares.

A-oppgaven skal telle minst 50 % i den samlede vurdering. Dette vil bli angitt mer nøyaktig i teksten i oppgavesettet.

Årets oppgavesett opplyser at del A og del B skal telle 50 % hver.

Dette må også tolkes dithen at om den ene delen står til stryk, kan dette oppveies til en ståkarakter dersom den andre delen er bra nok.

Siden del A og del B senere skal vektes sammen med 50 % på hver, er det en fordel å bruke karakterforslag med + og – ved vurderingen av hver av de to delene.

I Inspera kan hver sensor bare foreslå rene karakterer, men for å lette diskusjonen av de tilfellene hvor sensorene i utgangspunktet er uenige om kandidatens karakter, bør man ha tilleggsopplysninger og for eksempel + og – markert i sine egne notater.

 

 

Sensorveiledning - del A:

 

Selv om oppgaveformuleringene inneholder ordet «Drøft», kan det ikke forlanges lange drøftinger i disse besvarelsene. Oppgavene må kunne besvares omtrent som om de var formulert omtrent slik: «Gir de opplysningene som er referert i oppgaven tilstrekkelig grunnlag … ? Begrunn svaret.» Hvis kandidaten viser god forståelse av hvilken kontekst de oppgitte resultatene er gyldige i og kan tenke i alternative årsakstolkninger, kan det gis en god karakter for del A. Viktigste pensumgrunnlag: Kleven m.fl., kap. 5 og 6.

 

Oppgave 1

Her bes kandidatene vurdere om de opplysningene som er gitt i oppgaven gir grunnlag for en generell påstand om at på ungdomstrinnet er jenter flinkere enn gutter til å lese.

Det forventes at det inngår i kandidatenes svar at man ikke kan komme med en generell påstand ut fra resultater for to av skolene i en kommune. Man vet ikke engang om påstanden gjelder generelt for ungdomsskoleelever i kommunen, siden man bare har elever fra to av skolene.

Hvis noen nevner at man ikke vet om forskjellen er signifikant, kan det honoreres lite grann, men en signifikanstest vil ikke løse generaliseringsproblemet, så dette er ikke et viktig poeng.

 

Oppgave 2

Man har ikke grunnlag for å vite at forskjellene mellom skolene skyldes at leseundervisningen på den ene skolen er bedre enn på den andre, en alternativ tolkning av resultatet er at det skyldes forskjell i elevgrunnlag. At forskjellen er signifikant, innebærer bare at den er såpass stor at man kan velge å se bort fra at forskjellen skyldes tilfeldigheter.

 

Oppgave 3

Sitatet er en årsakskonklusjon, og det bør da være nok at kandidatene får fram at en korrelasjonskoeffisient ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å trekke en årsakskonklusjon.

Hvis noen drøfter om r=0.40 er en tilstrekkelig stor korrelasjon til å bruke ordet mye, kan det honoreres litt. Det samme hvis noen eventuelt kan så mye statistikk at de har kvadrert koffisienten og snakker om 16% forklart varians, men et god besvarelse må fokusere på at det ikke er grunnlag for årsakskonklusjon.

 

Sensorveiledning – del B:

 

Siden B-spørsmålene til sammen ikke skal telle mer enn 50 %, har studentene fått beskjed om at disse spørsmålene kan besvares kort. De har også blitt oppfordret til å gjette hvis de ikke vet sikkert. Uansett hvor galt et svar måtte være, bør det derfor ikke regnes dårligere enn om spørsmålet var ubesvart.

I utgangspunktet er det naturlig å tenke at de fem B-spørsmålene har innbyrdes lik vekt. Spørsmålene vurderes samlet i den forstand at om ett eller flere spørsmål er ubesvart eller dårlig/feil besvart, kan de andre spørsmålene veie opp til en ståkarakter på B-delen.

 

Oppgave 1:

Siden kap. 7 i Kleven m.fl. ikke er pensum, er det viktigste pensumgrunnlaget Befring, kap. 9. Der vektlegges om det er primærkilde eller sekundærkilde, spørsmålet om budbringerens kompetanse og troverdighet, og samsvar med andre samtidige budbærere. Et svar som har med disse punktene, er et godt svar. Befring drøfter også spørsmålet om pålitelighet i forhold til private kilder og offentlige dokumenter, og det bør også honoreres om kandidaten skriver noe fornuftig om dette. Det er ikke lenger tydelig pensumdekning for skillet mellom beskrivende og normative kilder, eller mellom å bruke kilder som levning og beretning, men de som skriver noe fornuftig om dette, må honoreres.

Oppgave 2:

 

Aksjonsforskning er kort nevnt flere steder i pensum, men pensumgrunnlaget er likevel først og fremst Skogens kapittel «Aksjonsforskning» i kompendiet. Her nevnes som viktige kjennetegn at siktemålet er å forbedre praksis, at forskere og lærere og eventuelt elever samarbeider om forskningen, og at det i tillegg til selve hovedsiktemålet kan bidra til å utvikle lærende organisasjoner.

 

Oppgave 3:

Det viktigste å ha med må være at prosessen starter med en forforståelse som danner grunnlag for en prosess (den hermenutiske sirkel) som så fører til ny og økt innsikt i dokumentet eller hva det nå er som studeres. Befring (s. 20) kaller det en subjektivt fortolkende prosess som suksessivt kan bidra til økt forståelse. Omtales også hos Befring, s. 110-111 og hos Thagaard, men kap. 8 i Kleven m.fl. er ikke lenger pensum.

 

Oppgave 4:

De viktigste normene å nevne må være vitenskapelig redelighet, fritt/informert samtykke og konfidensialitet/anonymisering. Det er rimelig at de også nevner spesielle hensyn i forhold til barn og andre utsatte grupper, og at deltakelse ikke skal få uønskede konsekvenser for deltakerne. Forskningsetiske spørsmål er nevnt i de fleste pensumbøkene, mest grundig i Befring, kap.3.

 

 

Oppgave 5:

Generelt er vel de viktigste fordelene ved intervju at det gir mulighet til oppfølgingsspørsmål som kan oppklare mulige misforståelser og/eller gi en dypere forståelse av respondentens holdning. Hensynet til å kunne nå mange og få et representativt utvalg, kan tale for spørreskjema. Fare for lav svarprosent er et motargument, men det er kanskje ikke veldig viktig å nevne hvis datainnsamlingen skjer på skolen. Så kan man eventuelt drøfte om det er noen forskjell med hensyn til å føle seg trygg til å svare ærlig.

Pensumdekning hos Thagaard samt Kleven m.fl., særlig kap. 2 og Befring, særlig kap. 7.

Publisert 13. des. 2016 09:22 - Sist endret 13. des. 2016 09:22