WEBVTT Kind: captions; language: nb-no

00:00:00.000 --> 00:00:09.300
Da går vi videre til del 2 av dagens tema. Da skal vi begynne med å se på utvikling. Vi skal se 

00:00:09.300 --> 00:00:20.700
hvordan hjernen utvikler seg normalt spesielt under svangerskap og tidlig første leveår 

00:00:20.700 --> 00:00:27.600
Vi skal se på dette med kritiske og sensitive perioder, og vi skal se litt på forskjellen på normal og unormal utvikling

00:00:27.600 --> 00:00:38.100
Vi skal også i denne delen se kort på det viktigste når det gjelder hukommelse

00:00:38.100 --> 00:00:52.500
Samt kort om språk og hjernen. En annen ting som vi glemte i går å nevne, som kommer til å 

00:00:52.500 --> 00:00:59.700
bli viktig i dagens forelesning, det er dette med myelinisering. Myelinisering er 

00:00:59.700 --> 00:01:11.700
det er her, myelin sheats som det heter på engelsk og det er som fettmembran

00:01:11.700 --> 00:01:21.100
isoleringer rundt aksoner til nevroner, og det er disse her disse cellene oligodendrocyter til som 

00:01:21.100 --> 00:01:31.200
danner disse myelin sheats, eller myelinmembraner på norsk. Det er med på å gjøre at 

00:01:31.200 --> 00:01:41.300
nevronene kan avfyre aksoner som kan gå raskere ned i aksonen. Vi kommer litt tilbake på 

00:01:41.300 --> 00:01:52.900
hvordan det dannes i løpet av hjerneutviklingen. Når vi snakker om utvikling i biologi så snakker vi om 

00:01:52.900 --> 00:01:59.800
det som skjer fra en celle er befruktet og begynner å dele seg å vokse opp

00:01:59.800 --> 00:02:08.600
og bli til et voksent dyr og hvis vi snakker om spesifikt om utvikling av hjernen da er vi 

00:02:08.600 --> 00:02:18.400
interessert i å se åssen den prosessen skjer. Og da er det jo at egget begynner å dele seg fra en 

00:02:18.400 --> 00:02:30.900
celle, og blir til to, og så til fire osv, og på et visst tidspunkt hvis vi ser på den figuren til 

00:02:30.900 --> 00:02:43.300
venstre her ser vi at det som heter neural proliferation i lilla, det betyr nevronal proliferering  

00:02:43.300 --> 00:02:52.900
Altså spredning/dannelse. Det betyr at at disse cellene deler seg og vi får dannet nerveceller

00:02:52.900 --> 00:02:59.750
Det skjer over en relativt kort periode mellom uke fire og uke tolv

00:02:59.750 --> 00:03:09.800
Det skjer også til en viss grad senere og i tidlig leverår  

00:03:09.800 --> 00:03:18.200
Og til en viss grad også i voksen alder, men hovedsakelig så skjer det her, da hjernen vokser så på 4 uker

00:03:18.200 --> 00:03:26.200
stadiet så har det blitt stort nok til å begynne å generere også nerveceller 

00:03:26.200 --> 00:03:34.800
Det begynner i 3-4 uke etter unnfangelse 

00:03:34.800 --> 00:03:43.600
Det er slutten på den øverste raden på den figuren til høyre så etter vi har fått dannet alle nervecellene vi trenger 

00:03:43.600 --> 00:03:52.100
etter tre måneder så er videre utvikling ikke så mye med at det genereres 

00:03:52.100 --> 00:03:58.100
nye nerveceller, det er mer det at disse nervecellene vokser i størrelse, de får større cellekropp, de får større aksoner

00:03:58.100 --> 00:03:59.750
og større dendritter

00:03:59.750 --> 00:04:07.300
Og det er det som hovedsakelig forklarer at hjernen blir større de neste månedene og de neste 

00:04:07.300 --> 00:04:21.000
årene. og denne prosessen er med tidlig dannelse av hjernen er genetisk bestemt 

00:04:21.000 --> 00:04:29.400
og det er dette som danner de forskjellige strukturen i hjernen som hippocampus, amygdala, hjernebarken osv.

00:04:29.400 --> 00:04:37.400
og hele kroppen våres dannes på denne måten genetisk bestemt. Så her kan vi å tenke oss at hvis vi har 

00:04:37.400 --> 00:04:43.400
små genetiske variasjoner og mutasjoner som er normale, det vil føre til normale små endringar i 

00:04:43.400 --> 00:04:52.400
hele kroppen og i hjernen, men så kan vi ha mere dramatiske mutasjoner som kanskje fører til store 

00:04:52.400 --> 00:04:59.700
endringar i kroppen og i hjernen. Kanskje et gen som kontrollerer hvordan aksoner

00:04:59.700 --> 00:05:11.500
skal vokse for eksempel da kan man få dramatiske konsekvenser av det, og man  kanskje kan få en 

00:05:11.500 --> 00:05:24.200
slags utviklingshemming av det, så det er det noe som vi kan tenke på i forhold til 

00:05:24.200 --> 00:05:33.000
utvikling av hjernen. Det finnes gener som kan påvirke utvikling av hjernen som først 

00:05:33.000 --> 00:05:40.500
kommer til syne senere i livet etter dramatisk eksempel er for eksempel huntingtons 

00:05:40.500 --> 00:05:47.400
syndrom som som gjør at man mister kontroll over bevegelse, men det skjer ikke før i 40-årsalderen og er 

00:05:47.400 --> 00:05:55.800
veldig dramatisk, og man dør faktisk av den sykdommen i 40-50 års alderen. Hvis vi ser litt mer 

00:05:55.800 --> 00:05:59.750
på denne normal utviklingen på den figuren til venstre her så ser vi

00:05:59.750 --> 00:06:10.200
at først så har vi det som heter nevrolering, det er at man setter i gang den veldig 

00:06:10.200 --> 00:06:16.700
tidlige prosessen og legger til rette for at nervecellene skal begynne å dannes, også er det denne 

00:06:16.700 --> 00:06:27.000
proliferasjonen, neste etter det så har vi neural migration og det er at nevronene beveger seg 

00:06:27.000 --> 00:06:35.300
rundt omkring til sine riktige steder i hjernen, og samtidig som dette så ser dere helt nederst står det 

00:06:35.300 --> 00:06:42.800
Apoptosis, og det betyr at nervecelle dør en kontrollert celledød og det er fordi at det dannes 

00:06:42.800 --> 00:06:49.900
mye flere celler denne som trengs så en del av denne plastisiteten vi skal se på videre nå med 

00:06:49.900 --> 00:06:56.600
utvikling, det er både det at det dannes flere nerveceller enn det som trengs og det dannes flere 

00:06:56.600 --> 00:06:59.400
synapser enn det som trengs, og de som ikke brukes de

00:06:59.400 --> 00:07:07.200
Kvitter vi oss med under utvikling. Det er helt naturlig og en naturlig del av vår måte å å bygge opp vår 

00:07:07.200 --> 00:07:15.300
funksjonelle hjerne på. Så ser vi at det er noe som skjer som heter synaptogenese og det betyr dannelse

00:07:15.300 --> 00:07:30.700
så synapser dannes mellom ca. 20 uker og opp til adolescence, som er ungdom

00:07:30.700 --> 00:07:40.000
dette er et ganske stort tidsrom, synaptogenese, apoptose og myelination som er over

00:07:40.000 --> 00:07:47.300
er over men det skjer til en viss grad i hele livet til mennesker da hvis ikke hadde vi ikke kunnet lært 

00:07:47.300 --> 00:07:54.200
noe nytt. 

00:07:54.200 --> 00:07:59.549
Det siste myelinering, det var det jeg nevnte tidligere som gjør at nerveceller blir mer

00:07:59.549 --> 00:08:08.600
effektive, og dette skjer veldig mye av i ungdomstida og i barnetiden, og det forklarer hvorfor 

00:08:08.600 --> 00:08:16.500
vi blir flinkere og raskere til å bevege oss, og kanskje til tenke å tenke/prosessere informasjon. 

00:08:16.500 --> 00:08:27.000
vi kommer tilbake til mer om myelinering. Hvis vi ser på den figuren av total hjernevolum

00:08:27.000 --> 00:08:36.500
Så ser vi at det er faktisk nådd 95% av full størrelse ved 6 år. Hjernevolumet er størst 

00:08:36.500 --> 00:08:46.400
ved 14 år hos menn og 11 1/2 år hos kvinner. Så ganske tidlig er hjernen utviklet i full

00:08:46.400 --> 00:08:53.800
størrelse, men her har vi et eksempel på at vi kan ha ganske store forskjeller i hjernen og fortsatt 

00:08:53.800 --> 00:08:59.600
ha normal kognisjon og normal funksjon, så vi må ikke henge oss for mye opp i forskjeller i hjernen

00:08:59.600 --> 00:09:08.500
Hvordan den ser ut og så videre. Her står det "friske barn med typisk utvikling" på samme alder kan ha 50% 

00:09:08.500 --> 00:09:17.000
forskjell i hjerne volum, så spesielt under utvikling kanskje så er det mye variasjon og det er 

00:09:17.000 --> 00:09:24.100
mange måter å løse et problem på og man kan ha en velfungerende hjerne som er kanskje litt mindre 

00:09:24.100 --> 00:09:34.100
men mer effektiv og større, det spekulering fra min side da, men det er ikke kjempeklare 

00:09:34.100 --> 00:09:46.700
forskjeller på størrelse på hjernen og kognitive evner. Litt variasjon er normalt å forvente.

00:09:46.700 --> 00:09:55.700
En annen veldig interessant ting som skjer under hjernens utvikling og spesielt de første 

00:09:55.700 --> 00:09:59.650
leveår, det er hvordan dynamikken med

00:09:59.650 --> 00:10:08.300
synapser er. Hvis vi ser på dette bildet nederst her, så ser vi at det ved fødsel er det

00:10:08.300 --> 00:10:16.600
ikke så mye synapser. Ved 7-års alderen har vi voldsom skog av synapser i hjernen

00:10:16.600 --> 00:10:27.400
Og det er blitt mindre synopser totalt sett ved 15-årsalderen. Det blir beskrevet som en omvendt u-form i 

00:10:27.400 --> 00:10:37.000
utvikling der man man har lite ved fødsel, og mye etterhvert, etterhvert som som dendritter og 

00:10:37.000 --> 00:10:44.200
aksoner utvikler seg i de første år, og så forsvinner mange av synapsene igjen.

00:10:44.200 --> 00:10:56.500
helt tidlig i utviklingen etter fødsel, så har vi en mennesker en veldig stor evne til plastisitet 

00:10:56.500 --> 00:10:59.550
og lagring. Det henger med at


00:10:59.550 --> 00:11:09.800
vi har såpass mange synapser tilgjengelige å bruke da. Som kan brukes til å lærere

00:11:09.800 --> 00:11:18.700
nye funksjoner. Og vi ser at for eksempel ved 2-års alderen at språkfunksjoner dominerer i 

00:11:18.700 --> 00:11:29.100
venstre hjernehalvdel, og før det så er ikke synapsene blitt tynnet, eller pruning som det

00:11:29.100 --> 00:11:43.200
heter på engelsk, såpass at dette er blitt spesialisert til ett område. Vi har også på grunn av at vi har så mye 

00:11:43.200 --> 00:11:52.500
synapser som enda ikke er tynnet tidlig i leveårene, så har vi veldig stor evne til plastisitet

00:11:52.500 --> 00:11:58.300
Og da ser vi for eksempel at barn som har fjernet venstre hjernehalvdel, de kan få tilnærmet normal språk 

00:11:58.300 --> 00:11:59.600
evner og språkfunksjon

00:11:59.600 --> 00:12:07.400
Der de bruker høyere hjernehalvdel til å utvikle istedenfor. Så veldig plastisk i begynnelsen

00:12:07.400 --> 00:12:16.000
Siste punkt som er sagt, at nettverkene tilskjæres og man får en spesialisering av 

00:12:16.000 --> 00:12:31.400
funksjoner. Disse endringene i synapser kan vi kalle at hjernen er under ombygging

00:12:31.400 --> 00:12:41.000
Det dannes altså nye kretser og nye sammenkoblinger og utifra hva vi opplever og ut ifra 

00:12:41.000 --> 00:12:49.900
hva vi lærer. Hjernen er jo ikke programmert til å vite om alt mulig rart i vårt samfunn og vårt 

00:12:49.900 --> 00:12:59.200
miljø, språk og hva slags verktøy vi bruker også videre, så dette ting vi må lære oss og er hjernen

00:12:59.200 --> 00:12:59.550
under

00:12:59.550 --> 00:13:07.900
voldsom ombygging etter vi blir født. Og her er en interessant graf der vi kan se tre 

00:13:07.900 --> 00:13:16.500
forskjellige områder i hjernebarken, og vi kan se hvor mye dendritter vi har der. Dette er målt 

00:13:16.500 --> 00:13:25.700
med forskjellige metoder, og hvis dere ser på disse tre røde kurvene, så ser dere at det som tidligst 

00:13:25.700 --> 00:13:34.700
blir ferdig utviklet, altså når synapsedannelsen og tynning av synapser er ferdig tidligst, det er for 

00:13:34.700 --> 00:13:42.500
sensorimotorisk cortex, altså veldig enkle sanseinntrykk, det settes tidlig på plass 

00:13:42.500 --> 00:13:52.700
mens frontal og temporallappen de er det neste til å bli mer eller mindre etablert. Dette har med 

00:13:52.700 --> 00:13:59.300
lyd forståelse og romforståelse og masse andre ting og men veldig fokus på de 

00:13:59.300 --> 00:14:09.700
så dette litt mer avanserte funksjoner, språk, lyd osv. Og romforståelse. Det ser vi at det er først 

00:14:09.700 --> 00:14:19.100
ved 10-årsalderen at det begynner å komme på plass. Også helt til slutt så har vi prefrontal Cortex eller 

00:14:19.100 --> 00:14:26.800
Pre forntallappen som vi snakket om i går, og den er jo veldig kjent for å være 

00:14:26.800 --> 00:14:37.500
kontrollsenteret til mennesker og til dyr, spesielt forstørret i mennesker fordi her er det eksekutive 

00:14:37.500 --> 00:14:51.900
funksjoner organiseres eller hjernen bruker prefrontal Cortex til å klare å ha på eksekutive 

00:14:51.900 --> 00:14:59.400
funksjoner, vi ser at dette er noe av det siste som skjer 

00:14:59.400 --> 00:15:13.700
Etter at tynning av synapser er ferdig, og det ser vi rundt 14-15 års alderen 

00:15:13.700 --> 00:15:21.000
Det henger sannsynligvis sammen med at det er i denne alderen at mennesker begynner å 

00:15:21.000 --> 00:15:29.800
Få skikkelig kontroll på sine egne impulser og klarer å planlegge og tenkte langt fremover. Dette er jo 

00:15:29.800 --> 00:15:37.600
ikke lett hvis men ser for eksempel en stimuli foran seg, en kake eller hvis man vil spille 

00:15:37.600 --> 00:15:43.900
dataspill en noe sånt, men så tar det tid og krever mye kontroll og planlegging for tenke at  

00:15:43.900 --> 00:15:49.900
"Nei, kanskje ikke det lurt" kanskje det lurt å gå og trene litt på treningsstudio eller lese til eksamen 

00:15:49.900 --> 00:15:57.300
eller noe annet, for da får jeg en nytte eller glede av det men det kommer 

00:15:57.300 --> 00:15:59.300
kanskje et halvt år eller ett år i forveien eller senere

00:15:59.300 --> 00:16:06.600
Så dette er jo ganske komplisert planlegging og kontroller, man tenker på det nesten gjennom et helt 

00:16:06.600 --> 00:16:15.300
liv, så det er klart at det tar lang tid å få på plass sånn type avansert tenkning. 

00:16:15.300 --> 00:16:26.200
Vi ser i bunnen av denne figuren myelinering, og det var dette som gjør at nervene kan fyre/sende signaler 

00:16:26.200 --> 00:16:34.300
raskere, så et er masse myelinering i løpet av de første 15-20 årene men det går gradvis nedover

00:16:34.300 --> 00:16:40.200
For da begynner vi å få dette på plass og dette hjelper oss til å kunne tenke 

00:16:40.200 --> 00:16:56.900
raskere og bevege oss raskere hvis vi får mer effektiv nevronal fyring. Så  skal vi gå innom teorien 

00:16:56.900 --> 00:16:59.400
om interaktiv spesialisering som blir nevnt i Urnes-boken.

00:16:59.400 --> 00:17:08.900
Jeg har ikke hørt om det begrepet andre steder, men det henger sammen med en 

00:17:08.900 --> 00:17:19.200
del ting jeg har hørt om at spesielt på fMRI, der man kan sjekke hvilke områder i 

00:17:19.200 --> 00:17:27.099
hjernen som aktiveres, at hvis man blir flinkere til en oppgave så er det ikke nødvendigvis mer 

00:17:27.099 --> 00:17:35.300
aktivering i et område, men det kan bli mindre aktivering, og tanken er da at jo flinkere man blir 

00:17:35.300 --> 00:17:44.200
til noe, jo mer effektive nettverk har man dannet i hjernen, og man trenger mindre energi og mindre 

00:17:44.200 --> 00:17:51.400
blodtilstrømning og aktivering av de områdene for å gjøre en oppgave effektivt, for eksempel matematikk 

00:17:51.400 --> 00:17:58.850
regning eller triksing med fotball osv. Teorien om interaktiv spesialisering 

00:17:58.850 --> 00:18:10.500
sier at tidlig for barn så har man en mer diffus aktivering under oppgaver, men etter hvert som

00:18:10.500 --> 00:18:20.100
man vokser opp, så får man mer spesialiserte områder. Et eksempel på det er tidlig i 

00:18:20.100 --> 00:18:28.800
hjerneutviklingen så reagerer noen områder i hjernen på alle type visuelle objekter, men etterhvert 

00:18:28.800 --> 00:18:35.700
så vil dette spesialisere seg og etterhvert så får man områder som kun oppfatter ansikter. 

00:18:35.700 --> 00:18:42.200
Dette området med ansikter har har blitt forsket ganske mye på, og det er veldig spennende å forske på synes folk.

00:18:42.200 --> 00:18:51.600
Så trening og repetisjon fører til mer effektive nettverk og mer spesialisering, og du trenger 

00:18:51.600 --> 00:18:59.200
mindre energi og mindre konsentrasjon for å utføre en oppgave. Dette henger sammen med læringsteori

00:18:59.200 --> 00:19:07.100
hvis du trener mye på noe, og etter hvert så får du kanskje dannet

00:19:07.100 --> 00:19:11.700
effektive nettverket hjernen til dette og man trenger ikke å bruke så mye energi på det

00:19:11.700 --> 00:19:19.600
hvis man hvis man blir flink på noe. Vi kan sammenligne dette med eksekutive funksjoner

00:19:19.600 --> 00:19:26.800
etter hvert hvis man trener på impulskontroll og arbeidsminne, og etterhvert som man

00:19:26.800 --> 00:19:33.100
vokser opp og blir flinkere på disse tingene så blir dette lettere

00:19:33.100 --> 00:19:43.500
man trenger ikke å jobbe så hardt for å gjøre disse tingene

00:19:43.500 --> 00:19:55.900
Vi skal se på dette med sensitive og kritiske perioder som er et fenomen som ganske mange kjenner til i folk som jobber i

00:19:55.900 --> 00:19:59.000
feltet med nevrovitenskap, psykologi og utdanningsvitenskap.

00:19:59.000 --> 00:20:10.400
sensitive og kritiske perioder er 

00:20:10.400 --> 00:20:20.200
to forskjellige grader, og det er da perioder der eksponering for

00:20:20.200 --> 00:20:27.900
erfaringer er kritisk for fullstendig utvikling. Hvis vi ser på disse grafene her så ser vi at i 

00:20:27.900 --> 00:20:37.400
begynnelsen etter fødsel så er det den første kritiske perioden, det er for sanseinntrykk, hvis ikke vi 

00:20:37.400 --> 00:20:43.000
får eksponering for sanseinntrykk tidlig, så får vi ikke en fullstendig utvikling av sanseapparatet 

00:20:43.000 --> 00:20:51.600
Så kommer bevegelse, motor/språk. Og så kommer og høyere type kognisjon, hvis ikke vi blir

00:20:51.600 --> 00:20:59.400
eksponert for tenking og utfordringer etter omtrent 

00:20:59.400 --> 00:21:07.700
20 års-alderen så er dette kanskje veldig vanskelig å utvikle. Et eksempel på dette er at 

00:21:07.700 --> 00:21:15.800
eksponering for visuelle inntrykk/syn, hvis vi ikke får det mellom 3 og 8 måneder

00:21:15.800 --> 00:21:24.100
så vil man få veldig problemer med å utvikle synet og kanskje du aldri kan utvikle syn selv om du åpner 

00:21:24.100 --> 00:21:32.800
igjen etter 8 måneder. Nevrovitenskapelig er en mulig mekanisme for dette at de nødvendige 

00:21:32.800 --> 00:21:44.000
nevronene og synapsene for å utvikle disse kognitive evnene, de fjernes, hvis man ikke får 

00:21:44.000 --> 00:21:51.800
organisert dette innen en viss tid når kroppen forventer at dette skal skje 

00:21:51.800 --> 00:21:59.300
En annen ting som kan være med på å lukke

00:21:59.300 --> 00:22:08.000
denne kritiske perioden, det er at det kan dannes molekylære barrierer rundt målnevroner som 

00:22:08.000 --> 00:22:17.200
gjør at etter en viss periode så slipper ikke nye nevroner til og man får ikke dannet nye 

00:22:17.200 --> 00:22:26.200
synapser på de nevronene man trenger, og da er tiden gått ut når disse barrierene er kommet til

00:22:26.200 --> 00:22:32.000
Disse barrierene har man observert, jeg ikke helt sikker på om de henger direkte sammen med 

00:22:32.000 --> 00:22:40.900
sensitive perioder, men man har mye grunn til å tro det. Med denne forskning, er at man prøver å slå på 

00:22:40.900 --> 00:22:47.300
Sensitive perioder for eksempel med å fjerne disse barrierene med å sprøyte inn enzymer som kan 

00:22:47.300 --> 00:22:53.200
Fjerne slike molekylære barrierer, eller andre molekyler som kan reaktivere synapsedannelse og 

00:22:53.200 --> 00:22:59.300
kanskje da man kan slå på sensitive perioder igjen

00:22:59.300 --> 00:23:12.800
Slik at disse barna for eksempel kan lære seg å se igjen 

00:23:12.800 --> 00:23:19.800
Det får vi håpe, at man finner ut av noen måter å få gjort dette på

00:23:19.800 --> 00:23:31.200
For å snakke litt mer om sensitive perioder, og fordi det er ganske interessant hvor mye potensiale vi har når vi blir født 

00:23:31.200 --> 00:23:41.300
Det er her beskrevet at vi går fra å være språklige verdensborgere til å være norsktalende

00:23:41.300 --> 00:23:50.400
I verdens språk finnes det 600 konsonanter og 200 vokaler, og nyfødte kan høre forskjell på alle disse lydene. Men etter hvert i hvert enkelt språk så bruker vi bare 40 forskjellige lyder i gjennomsnitt

00:23:50.400 --> 00:23:58.700
Etter den kritiske perioden er over i tidlig alder

00:23:58.700 --> 00:23:59.199
så klarer vi ikke som voksne å skille mellom de 

00:23:59.199 --> 00:24:06.500
forskjellige språklyder som ikke er meningsbærende i vårt eget språk

00:24:06.500 --> 00:24:15.700
Nå skal jeg presentere noen resultater på når denne overgangen skjer. Dette er forskning som er gjort for å 

00:24:15.700 --> 00:24:27.400
måle evnen til å diskriminere kontraster i andre språk, og her ser vi at man blir presentert for 

00:24:27.400 --> 00:24:37.500
forskjellige typer lyder som er veldig like i dette tilfellet så var det noe sånt som ka og ko

00:24:37.500 --> 00:24:46.700
er nesten likt, og to forskjellige sånne lydpar, veldig like men likevel ulike og det 

00:24:46.700 --> 00:24:54.300
er representert i rødt og grønt her. Dette var lyder som var henta fra at indisk språk, fra hindi 

00:24:54.300 --> 00:24:58.699
Når engelsktalende spedbarn er født så  

00:24:58.699 --> 00:25:06.200
hører de forskjell på disse to lydene når de er 6-8 måneder gamle, men når de er 

00:25:06.200 --> 00:25:13.700
10 til 12 måneder gamle så hører ikke lenger forskjell på disse lydene mens indiske og salishe

00:25:13.700 --> 00:25:23.500
Barn på 12 måneder, hører på 100% forskjell på disse lydene, så her ser vi at det 

00:25:23.500 --> 00:25:29.500
sannsynligvis disse synapsene som kunne vært med på å diskriminere dette, de forsvinner i 

00:25:29.500 --> 00:25:38.200
engelske barn og de får man ikke mulighet til å trene seg opp igjen i voksen 

00:25:38.200 --> 00:25:47.700
alder med mindre man kanskje prøver veldig hardt eller har en type spesiell plastisitet 

00:25:47.700 --> 00:25:58.900
I hjernen. Det er også gjort forskning på kritisk periode for andre språklæring og her ser vi at aksen

00:25:58.900 --> 00:26:11.500
til høyre går fra når man prøvde å lære seg dette andrespråket og det går fra fødsel til 

00:26:11.500 --> 00:26:19.000
17 år og 40-årsalderen og så er det den andre aksen oppover, som viser hvor flink man var i 

00:26:19.000 --> 00:26:26.300
det andre språket. Vi ser at de som lærer andrespråk fra fødsel de får toppscore og det 

00:26:26.300 --> 00:26:32.700
gjør også de 3 til 7, de klarer å snakke andrespråket perfekt med helt perfekte lyder, men hvis man 

00:26:32.700 --> 00:26:49.000
begynner som 8-åring, da begynner det allerede å gå nedover. Dette er et godt eksempel på  

00:26:49.000 --> 00:26:57.100
Kritisk periode som lukkes. 

00:26:57.100 --> 00:26:59.200
Til slutt i delen om utvikling skal vi se på hva som kan skje om man har en 

00:26:59.200 --> 00:27:07.100
annerledes

00:27:07.100 --> 00:27:14.700
hjerneutvikling enn det som er typisk.  

00:27:14.700 --> 00:27:21.600
vi kan skille mellom indre og ytre faktorer som kan påvirke at vi får en annerledes hjerneutvikling og de vanligste indre faktorer er genetiske mutasjoner, det kan også være kromosomfeil som i Downs syndrom der man har en skjev fordeling av kromosomer 

00:27:21.600 --> 00:27:29.700
De vanligste ytre faktorer kan være traumer som det betyr i medisin og biologi fysiske skader  

00:27:29.700 --> 00:27:38.100
som man kan for eksempel under svangerskap eller tidlig i levealder få en fysisk 

00:27:38.100 --> 00:27:44.600
skade som påvirker hjernen, eller man kan få en infeksjon som påvirker utviklingen av hjernen også 

00:27:44.600 --> 00:27:55.400
Og hvis man får en slik uheldig påvirkning i tidlig i svangerskapet eller tidlig i leveår så kan 

00:27:55.400 --> 00:27:58.950
det ha en stor effekt og spesielt hvis det er tidlig i svangerskapet når hjernen 

00:27:58.950 --> 00:28:07.400
spesielt hvis hjernenervecellene fortsatt er under utvikling og dette påvirker nervecelledelingen

00:28:07.400 --> 00:28:13.600
distribusjonen så kan man få en stor effekt på dette, for eksempel så kan man bli 

00:28:13.600 --> 00:28:25.500
født uten særlig grad av storhjerne dette, da han store kognitiv svikt så hvis dette skjer tidlig så kan det ha en stor effekt

00:28:25.500 --> 00:28:32.300
samtidig på den andre siden så kan man ha plastisitet tidlig 

00:28:32.300 --> 00:28:42.600
i levealder så man kan kompensere for noen type problemer 

00:28:42.600 --> 00:28:53.500
for eksempel med språkutvikling 

00:28:53.500 --> 00:28:58.950
Tropiske utfall av slike uheldige påvirkninger, det kan være epilepsi, nevrologiske avvik, kognitiv nedsettelse eller generelle utviklingsvansker 

00:28:58.950 --> 00:29:06.800
Og dere skal sikkert få høre mer om slike type problemer senere

00:29:06.800 --> 00:29:16.200
Og så har vi dette med at dårlig miljø/omsorgs miljø i en sånn situasjon kan forverre

00:29:16.200 --> 00:29:23.800
situasjonen for hjerneutvikling og så man får en dobbelt risiko og det 

00:29:23.800 --> 00:29:28.700
motsatte kan skje at hvis man har et veldig bra omsorgsmiljø så kan det demme opp for

00:29:28.700 --> 00:29:40.800
noen typer av disse problemene, og under her så ser dere to skjema fra Ulnes-boka om noen 

00:29:40.800 --> 00:29:51.800
Pre- og postnatale risikofaktorer og en forenklet modell av hvordan skade kan påvirke kognitiv funksjon 

00:29:51.800 --> 00:29:58.550
og kan påvirke utvikling. Dere kan studere de hvis dere er interessert. 

00:29:58.550 --> 00:30:13.600
Da skal vi gå over på hukommelse og vi har jo snakket om det litt her og der, og der og spesielt i går 

00:30:13.600 --> 00:30:22.400
da vi snakket om det limbiske system så var det var veldig viktig for hukommelse 

00:30:22.400 --> 00:30:30.700
Hippocampus er viktig for å danne nye episodiske langtidsminner, amygdala er sannsynligvis viktig for å 

00:30:30.700 --> 00:30:36.900
danne minner knyttet til emosjoner, og dette er begge strukturen ligger uten dag hjernebarken og 

00:30:36.900 --> 00:30:46.200
evolusjonært gamle strukturer. For å ta dette med hippocampus først, som er kanskje den mest kjente 

00:30:46.200 --> 00:30:56.900
når det gjelder minne er det spesielt på grunn av en kasus en person som som ble født i 1926 som da han 

00:30:56.900 --> 00:30:59.000
var 7 år havnet han i en sykkelulykke

00:30:59.000 --> 00:31:11.000
så fikk han epilepsi og da var 27 år så var den epilepsien så alvorlig at legene bestemte seg for at de 

00:31:11.000 --> 00:31:18.900
ville operere vekk de bitene av hjernen hans som forårsaket epilepsi. Epilepsi starter ofte 

00:31:18.900 --> 00:31:26.600
I en fokusert del av hjernen, så hvis man kunne fjerne de, som kan man fjerne epilepsi ofte. Så i 

00:31:26.600 --> 00:31:34.400
dette tilfellet da, så fjernet man to tredjedeler av hippocampus bilateralt (dvs begge sider) og det er viktig for denne kasusen fordi hadde man bare fjernet på en side så hadde kanskje hippocampus funksjonen blitt bevart.

00:31:34.400 --> 00:31:40.500
Men her fjernet 

00:31:40.500 --> 00:31:46.200
man det, man fjernet også en del strukturer rundt hippocampus, og også litt av amygdala 

00:31:46.200 --> 00:31:54.900
Det som viser seg å være svært interessant med denne 

00:31:54.900 --> 00:31:59.000
personen, var at etter operasjonen husket han ting som hadde skjedd

00:31:59.000 --> 00:32:06.700
før operasjonen. Har mistet fullstendig evne til å lage nye deklarative minner, altså fikk han 

00:32:06.700 --> 00:32:15.200
alvorlig anterograd amnesi men kun moderat retrograd amnesi, og dette på tross av at han kun hadde operert ut 

00:32:15.200 --> 00:32:22.800
en relativt liten del av hjernen. Det fikk forskere til å skjønne at denne delen måtte være viktig for 

00:32:22.800 --> 00:32:31.800
dannelse av langtidsminner. Etter operasjonen da kunne H.M hilse på en person og bli kjent med dem 

00:32:31.800 --> 00:32:38.900
men etter personen hadde gått ut av rommet og kommet tilbake igjen etter 5 minutter var møtet 

00:32:38.900 --> 00:32:47.000
fullstendig glemt hos H.M, og for han var det som å møte noen for første gang igjen. Det var

00:32:47.000 --> 00:32:57.100
altså ikke noe i veien med arbeidsminnet til H.M, derimot var ikke H.M i stand til å fortelle 

00:32:57.100 --> 00:32:58.950
Om nye steder han besøkte etter operasjonen

00:32:58.950 --> 00:33:06.700
nye ting som hadde skjedd

00:33:06.700 --> 00:33:14.500
eller nye faktakunnskaper som han hadde lært seg. Det så ut til at han hadde mistet evnen til å 

00:33:14.500 --> 00:33:23.300
danne nye langtidsminner. Etter flere forskere ble interessert i H.M, og utførte forsøk på han 

00:33:23.300 --> 00:33:29.800
oppdaget de etterhvert overraskende nok at H.M likevel var i stand til å lære seg noen ting 

00:33:29.800 --> 00:33:38.200
underbevisst, eller implisitt som det også kalles. For eksempel H.M bedre til å tegne speilvendt og 

00:33:38.200 --> 00:33:46.000
andre motoriske oppgaver som han ble bedt om å gjøre. Men han selv kunne aldri huske at han hadde 

00:33:46.000 --> 00:33:54.600
gjennomført disse oppgavene og han ble overrasket over hvor flink han var. Det fikk forskere til å 

00:33:54.600 --> 00:33:58.950
skjønne at man grovt kan skille mellom to typer langtidsminner i hjernen

00:33:58.950 --> 00:34:08.500
deklarative minner som er minner som man kan fortelle om hvis man blir spurt, og implisitte minner  

00:34:08.500 --> 00:34:19.300
Som er ting man ikke er like bevisste på, for eksempel så et deklarativt minne, det kan være 
 
00:34:19.300 --> 00:34:26.300
hva man gjorde i går eller hva er hovedstaden i Tyskland er. Et godt eksempel på et implisitt minne 

00:34:26.300 --> 00:34:34.300
Det kan være kunnskapen om å sykle. Man lære seg hvordan musklene skal bevege seg, men det er ikke 

00:34:34.300 --> 00:34:45.000
kunnskap som enkelt kan fortelle om. Det sitter liksom bare i kroppen ubevisst. H.M sin kasus 

00:34:45.000 --> 00:34:53.400
eller betyr altså han sin historie, kasuistikk. Den lært oss at hippocampus og strukturer i nærheten 

00:34:53.400 --> 00:34:58.800
av hippocampus, de er helt nødvendige for å lagre deklarative langtidsminner. 

00:34:58.800 --> 00:35:06.600
Siden kunnskap om nøyaktig hvordan hjernen lagrer minner, er et av de store spørsmålene innen nevrobiologien

00:35:06.600 --> 00:35:14.800
startet denne oppdagelsen en stor interesse for forskning på hippocampus og minner. Blant annet så 

00:35:14.800 --> 00:35:23.200
var det i hippocampus til kaniner at LTP ble oppdaget for første gang på 

00:35:23.200 --> 00:35:30.100
70-tallet som vi snakket om tidligere. Det er kanskje ikke overraskende at det var i hippocampus man 

00:35:30.100 --> 00:35:44.600
oppdaget LTP og at LTP er spesielt lett å skape i laboratoriet i hippocampus.

00:35:44.600 --> 00:35:54.100
Det H.M manglet, det var evnen til å overføre minner fra arbeidsminnet til langtidsminnet. Man har nå skjønt at hippocampus  

00:35:54.100 --> 00:35:58.350
Danner og lagrer langtidsminnet over dager 

00:35:58.350 --> 00:36:07.300
Uker og lengre enda lengre. Men at disse etterhvert overføres til Cortex. Det forklarer hvordan H.M kunne 

00:36:07.300 --> 00:36:14.800
huske ting som hadde skjedd lenge før operasjonen. Disse minnene var nemlig overført til Cortex. 

00:36:14.800 --> 00:36:22.500
Men han kunne ikke lage nye deklarative minner i cortex fordi det krever mellomlagring i hippocampus

00:36:22.500 --> 00:36:34.200
så var det bare et lite poeng her, det var noen som hadde lest at medial temporallappen (MTL) er den som er 

00:36:34.200 --> 00:36:43.800
viktig for hukommelse. Og hvordan det henger det sammen med hippocampus. Og det er fordi at hippocampus 

00:36:43.800 --> 00:36:51.900
ligger i medial temporallappen. Der ligger også en del andre strukturer som er også er involverte 

00:36:51.900 --> 00:36:58.750
i hukommelse, som ligger rett rundt og der ser dere den tegningen nederst. Der har du hippocampus 

00:36:58.750 --> 00:37:09.100
I turkis/lyseblå, og denne delen av hjernen den altså helt uerstatelig. Vi klarte ikke å lage episodiske langtidsminner

00:37:09.100 --> 00:37:19.400
uten denne/disse delene. Her ser dere en oversikt over de forskjellige typene 

00:37:19.400 --> 00:37:26.300
langtidsminner man på bakgrunn av nevrobiologisk forskning pleier å dele inn i. Vi ser også på 

00:37:26.300 --> 00:37:33.900
tegningen under hvilke hjernestrukturer som er det viktigste for disse type minnene. Vi ser at 

00:37:33.900 --> 00:37:42.400
deklarative minner til høyre de kan deles opp i semantiske, som er fakta om hovedstader og lignende 

00:37:42.400 --> 00:37:53.000
og episodiske som er fakta og minner om episoder du har hørt eller opplevd. Det er medial 

00:37:53.000 --> 00:37:58.450
temporallappen med hippocampus som er viktigst for disse, i tillegg til at

00:37:58.450 --> 00:38:07.200
langtidsminner og etterhvert lagres i Cortex som jeg snakker om tidligere. Implisitte minner er den 

00:38:07.200 --> 00:38:15.400
andre store hovedtyper langtidsminnet og det kan deles opp i det som heter priming procedural 

00:38:15.400 --> 00:38:25.000
Assosiativ læring og noen typer ikke-assosiativ læring. Jeg skal ikke gå mer inn i detalj på dette 

00:38:25.000 --> 00:38:32.600
men det kan være greit å ha hørt om. Dere skal også ha egen forelesning om implisitte minner med 

00:38:32.600 --> 00:38:42.100
Janne Thorkildsen. Nå har vi snakket om langtidsminne. Den andre type minner vi har i denne 

00:38:42.100 --> 00:38:49.600
fordelingen langtidsminne/arbeidsminne, det er arbeidsminne. Vi brukte før utrykket korttidsminne men 

00:38:49.600 --> 00:38:57.900
det bruker vi ikke lenger. Så her skal jeg oppsummere raskt hva som er forskjellen på disse 

00:38:57.900 --> 00:38:58.800
og i forhold til hjernen

00:38:58.800 --> 00:39:06.200
Det er at langtidsminne, det er etablering og styrking av synaptiske forbindelser som vi har nevnt 

00:39:06.200 --> 00:39:14.000
flere ganger, og langtidsminne sannsynligvis lagres i hjernebarken og også i underliggende strukturer 

00:39:14.000 --> 00:39:22.100
limbiske strukturer slik som hippocampus og amygdala. Arbeidsminne derimot det går over mye kortere 

00:39:22.100 --> 00:39:30.900
perioder og det vet vi ikke helt nøyaktig hvordan fungerer, og vi vet ikke helt nøyaktig hvordan

00:39:30.900 --> 00:39:40.000
langtidsminne fungerer heller, men vi antar at det er pågående elektrisk aktivitet som er viktig for 

00:39:40.000 --> 00:39:49.400
arbeidsminne, og altså ikke nye dannelser og styrket endring av synaptiske forbindelser, fordi det 

00:39:49.400 --> 00:39:57.800
krever litt tid å lage nye synapser, men arbeidsminne det endrer seg hele tiden, og man må endre og hente inn 

00:39:57.800 --> 00:39:58.450
Informasjon inn og ut av


00:39:58.450 --> 00:40:07.700
arbeidsminne veldig kjapt og man tror at det er pågående elektrisk aktivitet som endrer seg for 

00:40:07.700 --> 00:40:15.000
å for å opprettholde arbeidsminne, så det er stor forskjell på disse to typer minnene, 

00:40:15.000 --> 00:40:19.900
Og prefrontal lappen er kritisk for arbeidsminne, så hvis man har skader der så så får man store 

00:40:19.900 --> 00:40:31.300
problemer med arbeidsminne. Da skal vi helt slutt i denne delen tar og se litt på språk og det er mye 

00:40:31.300 --> 00:40:37.900
man kan si om språk og jeg tenker at dere kanskje skal lære litt mer om det senere så jeg skal ikke gå så 

00:40:37.900 --> 00:40:48.700
veldig dypt inn i det. Jeg skal bare gå gjennom det aller viktigste og mest kjente om språk. Frem til 

00:40:48.700 --> 00:40:57.000
midten av attenhundretallet diskutert man veldig rundt om hjernen fungerte som en samlet enhet som 

00:40:57.000 --> 00:40:58.700
ble kalt et holistisk synet

00:40:58.700 --> 00:41:09.400
eller om funksjoner er mer regionalisert. Mange mente at hjernen fungerte som en enhet men 

00:41:09.400 --> 00:41:17.800
dette synet ble sterkt utfordret da den franske nevrologen Paul Broca og den tyske nevrologen 

00:41:17.800 --> 00:41:25.800
Karl Wernicke kom på banen. Disse gjorde sine berømte oppdagelser angående sammenhengen mellom 

00:41:25.800 --> 00:41:37.100
hjerneskader i spesifikke regioner og forskjellige typer afasi. Afasi betyr at man ikke kan enten 

00:41:37.100 --> 00:41:46.200
forstå språket eller generere språk. De oppdaget at et område i hjernen var ansvarlig for å forstå 

00:41:46.200 --> 00:41:55.700
språk mens, et annet området var ansvarlig for generere språk, eller kanskje mer riktig å si er at 

00:41:55.700 --> 00:41:58.250
skade på spesifikke områder 

00:41:58.250 --> 00:42:05.200
ikke var i stand til å forstå språk, mens et annet område, at man ikke var i stand til å generere språk. 

00:42:05.200 --> 00:42:15.800
Vi skal se mer på det som senere ble kalt Brocas-området og Wernickes-området.

00:42:15.800 --> 00:42:23.600
Og om hvordan dette henger sammen med språk. Dette er de områdene som vanligvis dannes på venstre side 

00:42:23.600 --> 00:42:31.800
av hjernen, i typisk utvikling. Hvis vi ser på denne figuren, så ser vi at Wernickes-området som er 

00:42:31.800 --> 00:42:39.500
til høyre her, det er det som håndterer språkforståelse, hvis du skal ha det der så kan du ikke forstå 

00:42:39.500 --> 00:42:51.900
hva noen sier. Men hvis hvis man ser her på Brocas-området som ligger til venstre, det er ansvarlig for 

00:42:51.900 --> 00:42:58.700
språk-produksjon, og hvis man har skade der så klarer man å forstå hva folk sier, men man klarer

00:42:58.700 --> 00:43:08.000
ikke å svare og å produsere språk. Legg for eksempel merke til hvordan Wernickes-området ligger i 

00:43:08.000 --> 00:43:15.700
nærheten av den primære auditive cortex, og hvordan Brocas-området ligger i nærheten av primære motor 

00:43:15.700 --> 00:43:25.200
Cortex. Tenk da også på sammenhengen mellom dette og språkforståelse, sammenlignet med språk 

00:43:25.200 --> 00:43:37.100
produksjon, har disse lokasjonene i hjernen en sammenheng med dette kanskje? Brocas-området og Wernickes-området 

00:43:37.100 --> 00:43:45.600
ligger sånn som dere ser i assosiativ cortex, altså utenfor primære sensoriske eller motoriske området.

00:43:45.600 --> 00:43:53.900
En interessant observasjon med disse områdene det er at pasienter med skade på Wernickes-området 

00:43:53.900 --> 00:43:58.500
også har problemer med å lese språk eller tegnspråk.

00:43:58.500 --> 00:44:08.100
Skade på et område i nærheten av Brocas-området, det gir også problemer med å skrive språk.

00:44:08.100 --> 00:44:17.200
Det er altså ikke bare det å høre språk eller snakke språk disse områdene er viktige for.

00:44:17.200 --> 00:44:28.600
Selv om den enkle nevrobiologiske språkmodellen til Broca og Wernicke er mye videreutviklet nå

00:44:28.600 --> 00:44:37.400
Så er hovedfunnene i modellen fortsatt viktig for klassifisere noen av hovedtypene 

00:44:37.400 --> 00:44:45.400
av afasi. I denne tabellen her så kan dere lese mer om forskjellige typer afasi og man kan 

00:44:45.400 --> 00:44:54.800
sammenligne om tale, forståelse eller evne til å repetere setninger er skadet. Conduction afasi som er 

00:44:54.800 --> 00:44:58.700
listet i tredje rad (conduction det betyr å lede noe, eller å koble noe sammen)

00:44:58.700 --> 00:45:09.700
conduction afasi som er listet i 3. rad, det henviser til

00:45:09.700 --> 00:45:18.200
når visse områder utenfor wernicke/brocas området er skadet, og det er antatt at disse 

00:45:18.200 --> 00:45:31.700
områdene blant annet kobler sammen Brocas-og Wernickes-området og mange andre viktige nettverk for språk. 

00:45:31.700 --> 00:45:39.200
Her s dere eksempler på hva personer med forskjellige type afasi vil spontant ytre når de blir 

00:45:39.200 --> 00:45:47.400
presentert med et bilde av en piknik. Dere ser også hva personene svarer når de blir bedt om å repetere 

00:45:47.400 --> 00:45:55.600
setningen: "the pastry cook was elated", som betyr ca. "bakeren var oppstemt".

00:45:57.600 --> 00:46:06.600
Moderne forskning har avdekket at nettverk og regioner som er involvert i språk er mer komplisert og 

00:46:06.600 --> 00:46:14.800
går utover et mye større område enn det man tidligere trodde. Blant annet involverer dette store deler 

00:46:14.800 --> 00:46:24.600
av temporal cortex, frontal cortex, og også motoriske områder sånn som basal ganglia som er 

00:46:24.600 --> 00:46:33.600
strukturer som ligger dypt under cortex. Vi skal ikke snakke noe mer nå om detaljene på den mer 

00:46:33.600 --> 00:46:41.600
moderne spøk modellen, blant annet fordi den fortsatt er under utvikling, men jeg kommer til å legge 

00:46:41.600 --> 00:46:46.800
ut en liten tekst som beskriver litt mer detaljert om en av disse modellene