WEBVTT Kind: captions; language: nb-no 00:00:00.000 --> 00:00:08.900 Så er vi kommet til den siste delen i denne forelesning serien, og da skal vi snakke om hvordan man måle hjernestruktur og hjerneaktivitet 00:00:08.900 --> 00:00:15.700 det vil si hvilke vitenskapelige apparater og instrumenter 00:00:15.700 --> 00:00:25.500 man kan bruke for å måle dette. Jeg vil si at dette ikke er veldig viktig i 00:00:25.500 --> 00:00:35.300 forhold til å forstå det biologiske perspektivet på læring, men det kan være greit å forstå litt om hvilke metoder 00:00:35.300 --> 00:00:45.800 som man kan bruke og, hvordan forske på hjernen ved å bruke disse metodene 00:00:45.800 --> 00:00:51.300 Man kan bruke flere metoder enn det jeg kommer til å presentere, men jeg skal presentere 00:00:51.300 --> 00:00:59.599 metoder som der man kan måle hjernens størrelse/form, men også hjernens aktivitet 00:00:59.599 --> 00:01:07.500 veldig effektive måter og de mest vanlige måtene. Som sagt er ikke dette veldig viktig å kjenne til i detalj 00:01:07.500 --> 00:01:19.600 men det greit å få en en viss oversikt over hva som er mulig. 00:01:19.600 --> 00:01:26.700 Først tar vi en oversikt, så jeg skal gå igjennom de mest populære og de mest brukte teknikkene for noe for å måle hjernen 00:01:26.700 --> 00:01:34.900 vi skiller mellom strukturelle og funksjonelle teknikker, og strukturelle teknikker som MRI og CT-scanning 00:01:34.900 --> 00:01:42.700 Som der kanskje hørt om, er teknikker som kun kan måle strukturen til hjernen 00:01:42.700 --> 00:01:48.900 slik som dere ser i det øverste bildet her. Da har vi ikke noe måling av nerveaktivitet eller fyring 00:01:48.900 --> 00:01:55.500 eller noe som helst, vi kun ser på strukturen, så det er derfor det kalles 00:01:55.500 --> 00:01:59.850 Strukturelle teknikker. MRI og CT kan vi bruke til dette. 00:01:59.850 --> 00:02:08.199 Vi skal gå igjennom litt senere hva som er forskjellene på disse to teknikkene 00:02:08.199 --> 00:02:16.500 de er ganske like, men vi skal se på det. Vi har også funksjonelle teknikker, og de kan måle hjerneaktivitet 00:02:16.500 --> 00:02:24.700 og det er stor forskjell på hvor nøyaktig de forskjellige teknikkene kan gjøre dette 00:02:24.700 --> 00:02:31.300 Vi skal gå igjennom det også. De funksjonelle teknikkene, vi kan dele de inn i 00:02:31.300 --> 00:02:38.400 elektrofysiologiske teknikker, som vil si de teknikkene som måler direkte den elektriske 00:02:38.400 --> 00:02:49.600 aktiviteten til hjernen. Og der har vi EEG, som består av at man plasserer elektroder utenpå hodeskallen til personer 00:02:49.600 --> 00:02:58.600 Og måler da elektrisiteten som strømmer gjennom hodeskallen. 00:02:58.600 --> 00:02:59.800 Det er ikke mye strøm som strømmer gjennom der, men det er litt som vi kan måle med EEG. 00:02:59.800 --> 00:03:09.500 Vi har også noe som heter MEG som er magnet istedenfor elektrisk. 00:03:09.500 --> 00:03:17.400 Ellers er de to ganske like teknikker 00:03:17.400 --> 00:03:23.400 Når nevroner fyrer så danner de også magnetiske felter i tillegg til elektriske felter, og man kan bruke det også til å måle aktiviteten. 00:03:23.400 --> 00:03:33.700 også har vi en ganske ekstrem teknikk som er hjerneelektroder, som er å plassere elektroder direkte på hjernen. 00:03:33.700 --> 00:03:43.100 alle disse teknikkene kan vi bruke til å måle aktivitet i hjernen 00:03:43.100 --> 00:03:52.500 Men hjerneelektroder, det brukes vanligvis ikke i normal forskning for da må man operere opp skallen til noen 00:03:52.500 --> 00:03:59.500 Det finnes også noen teknikker som ikke baserer seg på elektrisk aktivitet i hjernen 00:03:59.500 --> 00:04:07.500 De baserer seg på blodgjennomstrømning, fordi når de forskjellige områder av hjernen utfører oppgaver 00:04:07.500 --> 00:04:14.400 så trenger de mer eller mindre blod, og dette kan faktisk du reguleres ganske kjapt hvis 00:04:14.400 --> 00:04:23.200 et område i hjernen trenger mye aktivitet, for eksempel språksenteret når man skal prate 00:04:23.200 --> 00:04:29.200 Så sendes det mer blod til det senteret, og det kun i løpet av bare noen få sekunder, så ordner blodsystemet det 00:04:29.200 --> 00:04:37.500 at det senteret får mer blod. Hvis man bruker funksjonell MRI (fMRI), i motsetning til MRI 00:04:37.500 --> 00:04:49.000 på strukturelle teknikker, så kan det faktisk måle oksygenkonsentrasjonen samt innholdet på hjernen 00:04:49.000 --> 00:04:55.100 og en kan se hvilke områder som har fått mer blod, og dermed kan man se hvilke områder som er blitt mer aktivert 00:04:55.100 --> 00:04:59.400 men det er en ganske treg teknikk siden den baserer seg på over sekunders tidsrom 00:04:59.400 --> 00:05:07.400 Så det er ikke like raskt som elektriske målinger 00:05:07.400 --> 00:05:18.400 Som direkte måler nerveaktivitet. Vi har også det som kalles PET-scanning. 00:05:18.400 --> 00:05:24.300 Da må man injisere radioaktivt stoff i blod, og så strømmer det gjennom hjernen, og så kan man ta bilder ved å måle den radioaktive strålingen 00:05:24.300 --> 00:05:31.600 Det vil ikke være farlig for mennesker, men apparater kan måle opp det og man kan studere hjernen og se 00:05:31.600 --> 00:05:40.500 for eksempel blodomløpet og hvor hjernen er aktivert. Jeg kan ikke så veldig mye om den teknikken 00:05:40.500 --> 00:05:50.400 men man kan i hvert fall måle aktivering av hjernen med PET scanning. Her ser vi en oversikt over forskjellige 00:05:50.400 --> 00:05:57.700 Tid og rom oppløsning på disse forskjellige teknikkene, og vi har delt opp i strukturelle 00:05:57.700 --> 00:05:59.650 og funksjonelle metoder 00:05:59.650 --> 00:06:10.300 på aksen som går mot høyre ser vi hvor nøyaktig i forhold til tid disse teknikkene er, og da ser vi at de aller beste som kan måle ned på millisekund 00:06:10.300 --> 00:06:18.000 som er det området nerveceller fyrer på, det kan man måle med EEG og MEG 00:06:18.000 --> 00:06:29.400 Som er hjerne-elektroder. De kan finne ut nøyaktig når en nervecelle fyrte fordi de responderer på den elektriske 00:06:29.400 --> 00:06:37.900 aktiviteten i løpet av noen millisekunder, mens fMRI og PET 00:06:37.900 --> 00:06:48.300 har en forsinkelse på et par sekunder til minutter, derfor er det dumt med disse teknikkene. 00:06:48.300 --> 00:06:56.100 Hvis vi ser på de strukturelle teknikkene, de har selvfølgelig ikke 00:06:56.100 --> 00:06:59.500 noe mulighet å måle elektrisk aktivitet 00:06:59.500 --> 00:07:08.600 Så de hører ikke til på denne aksen egentlig. Hvis vi ser på romlig oppløsning, så ser vi at hjerneelektroder 00:07:08.600 --> 00:07:17.100 det er de beste, disse kan måle enkeltnevroner og finne ut om de fyrer eller ikke. 00:07:17.100 --> 00:07:22.900 Alle de andre teknikkene, de kan egentlig ikke finne ut om enkeltnevroner fyrte, men bare om større 00:07:22.900 --> 00:07:30.400 områder ble aktiverte eller ikke. Og der er EEG dessverre den som er dobbel eksponert 00:07:30.400 --> 00:07:39.800 den er ikke veldig egnet til å finne ut om hvilke områder i hjernen som fyrte. Da er det bedre å bruke fMRI 00:07:39.800 --> 00:07:49.300 Her har dere to bilder av de to strukturelle teknikkene. CT som står for computertomografi 00:07:49.300 --> 00:07:56.400 Som baserer seg på en type røntgenstråler, og vi ser et bilde av hvordan resultatet blir av en sånn scanning 00:07:56.400 --> 00:07:59.549 Og vi har MRI som står for Magnetic Resonance Imaging 00:07:59.549 --> 00:08:08.200 Og vi ser resultatet av det, så det er ganske like egenskaper men det er litt forskjeller i hvor god kontrast 00:08:08.200 --> 00:08:15.200 du får på forskjellige typer vev, for eksempel blod, og grå og hvit masse osv. 00:08:15.200 --> 00:08:25.600 forskjellige ting egner seg til forskjellige typer spørsmål. Her har vi en oversikt over de tre funksjonelle elektrofysiologiske teknikkene 00:08:25.600 --> 00:08:32.900 Ved disse får man resultater som dere ser oppe til venstre, man får en måling over elektrisk 00:08:32.900 --> 00:08:39.700 aktivitet av nevroner, så man kan bruke dette til å se hvordan hjernen reagerer 00:08:39.700 --> 00:08:49.600 på forskjellige stimuli. Oppe til høyre ser dere at man har laget et kart over hvilke 00:08:49.600 --> 00:08:57.200 områder i hjernen som er aktivert, og det kan man få ut av alle disse teknikkene, men det er 00:08:57.200 --> 00:08:59.250 ganske dårlig 00:08:59.250 --> 00:09:08.600 oppløsning på hvor nøyaktig det kartet er, spesielt for EEG og MEG. Mens for hjerneelektroder så kan du 00:09:08.600 --> 00:09:15.500 få ganske nøyaktig oppløsning. Problemet med hjerneelektroder er at du må operere inn disse 00:09:15.500 --> 00:09:23.400 og i praksis skjer dette kun ved operasjoner for eksempel epilepsi 00:09:23.400 --> 00:09:34.500 operasjoner der dette gjøres uansett, for å finne ut hvor epilepsi oppstår under et anfall Og da kan man 00:09:34.500 --> 00:09:39.500 legge inn sånne også kan man finne ut hvor problemområdet i hjernen er, og så kan man operere ut det 00:09:39.500 --> 00:09:47.800 og forhåpentligvis kvitte seg med epilepsianfallene. Men da kan man i disse få tilfellene også bruke 00:09:47.800 --> 00:09:58.100 dataen på forskning i noen tilfeller. Så skal vi til slutt se på de funksjonelle teknikkene som bruker 00:09:58.100 --> 00:09:59.350 Blodgjennomstrømning som prinsipp. 00:09:59.350 --> 00:10:06.600 Her kan man lage slike kart over hjernen, men de blir litt mer nøyaktig da 00:10:06.600 --> 00:10:18.800 Men problemet er tidsoppløsningen, det er ikke veldig bra, og oppløsningen er ikke mer enn ca. 1 cm heller 00:10:18.800 --> 00:10:28.100 og det er på de beste maskinene med fMRI og PET. Og det er ganske bra til å finne ut hvor man har aktivert dette området i hjernen 00:10:28.100 --> 00:10:33.600 men man kan ikke stille spørsmål i forhold til enkeltnevroner 00:10:33.600 --> 00:10:43.700 Og synapsedanning på enkeltnevroner og så videre. Men det er et utrolig bra og nyttig verktøy 00:10:43.700 --> 00:10:49.600 Alle disse teknikkene jeg har presentert nå har blitt brukt i forskning å finne ut av mange av de tingene som 00:10:49.600 --> 00:10:55.200 vi har gått igjennom i denne forelesningen, for eksempel dette med endringer i utvikling 00:10:55.200 --> 00:10:58.500 hvordan hjernen vokser og forskjellige områder 00:10:58.600 --> 00:11:05.200 Så har man brukt disse teknikkene for å finne ut av dette 00:11:05.200 --> 00:11:13.800 Noe av det mest verdifulle jeg kanskje disseksjon av mennesker som 00:11:13.800 --> 00:11:18.900 har dødd i forskjellige alder, så kan man faktisk gå inn også se på hjernen, hvordan den ser ut i forskjellige stadier 00:11:18.900 --> 00:11:29.200 men det er mange eksperimenter man kan kun gjøre med levende mennesker 00:11:29.200 --> 00:11:41.800 får de til å oppleve stimuli slik at man kan se hvor aktivering skjer i hjernen for eksempel. 00:11:41.800 --> 00:11:51.800 Til slutt skal jeg gå kort gjennom EEG, og det står for elektroencefalografi, altså elektrisk hode måling 00:11:51.800 --> 00:11:59.550 Man måler den elektriske aktiviteten på hodet, og setter på slike elektroder på skallen, og siden man har masse nevroner 00:11:59.550 --> 00:12:07.700 I hjernebarken som fyrer, så kan man faktisk måle de svakere signalene hvis man bruker en forsterker og 00:12:07.700 --> 00:12:20.500 man kan se hvor det er aktiviteten. Og så kort om fMRI. En ting dere kan huske på her er at når dere ser slike 00:12:20.500 --> 00:12:27.700 bilder sånn som dere ser til høyre her, så ser dere et kart over 00:12:27.700 --> 00:12:36.400 hvor det var aktivering hjernen, så leser man gjerne at ved "sånn og sånn stimuli" 00:12:36.400 --> 00:12:45.500 Så aktiveres Visual Cortex, som det ser ut som blir aktivert her, men det man må huske på er at i sånne typer eksperimenter 00:12:45.500 --> 00:12:54.200 er det ikke total aktivering man ser et bilde her, men man ser forskjellen på stimuleringspersonen og 00:12:54.200 --> 00:12:59.300 kontrollpersonen, for eksempel kontrollpersonen sitter og ser på ingenting 00:12:59.300 --> 00:13:06.200 Og man måler aktiviteten, men stimulerings personen sitter og ser på masse stimulerende bilder 00:13:06.200 --> 00:13:13.500 kanskje hen ser på en film, eller spiller et spill eller noe med masse bilder og så måler man forskjellen på disse to tilstandene. 00:13:13.500 --> 00:13:21.500 Og da ser man at det er litt mer aktivering i Visual Cortex i mellom disse personene 00:13:21.500 --> 00:13:28.900 og man presenterer dette aktiverings kartet, så det er viktig å huske på at hjernen den aktiveres 00:13:28.900 --> 00:13:40.500 stort sett over alt ved alle typer oppgaver, men når man er interessert i å finne ut hvor ting aktiveres 00:13:40.500 --> 00:13:46.600 Øker vi aktivering eller senker vi aktivering, så må man alltid ha kontroll 00:13:46.600 --> 00:13:57.500 Og det er en sånn sammenligning man ser på ved sånne type bilder som dette. 00:13:57.500 --> 00:13:59.450 Det var da siste slide for denne 00:13:59.450 --> 00:14:08.000 Forelesnings-serien, og da vil jeg bare takke veldig mye for oppmerksomheten, og jeg håper du synes dette 00:14:08.000 --> 00:14:15.600 var like spennende som jeg synes det er, og jeg håper at du kommer til å huske på dette perspektivet 00:14:15.600 --> 00:14:25.400 når du etterhvert blir spesialpedagog og selvfølgelig forhåpentligvis at du får nytte for dette perspektivet fremover. 00:14:25.400 --> 00:14:34.400 Men kanskje du ikke synes dette gav så mye mening, og vil heller fokusere på noen av de 00:14:34.400 --> 00:14:42.700 andre perspektivene, det er selvfølgelig OK, men det er i hvert fall greit å vite hva det biologiske 00:14:42.700 --> 00:14:53.800 perspektivet tenker på og fokuserer på, og hvordan vi jobber og tenker omkring læring og utvikling, så takk for oppmerksomheten!