Begynte karrieren med satellitteknologi

Cecilie tok et internship hos Innovative solutions in space (ISIS) parallelt med mastergraden i elektronikk. Nå jobber hun med hardwaredesign av videosystemer for Cisco.

Cecilie lager hardware til videoutstyr. Arbeidet hennes kan føre til bedre samarbeid mellom mennesker som arbeider langt unna hverandre fordi de kan jobbe via videokonferanser. Foto: Jenny Sätra/UiO

I hverdagen omgir vi oss konstant med elektronikk. Har du tenkt over hvordan dingsene våre egentlig fungerer? Hva skjer inne i en mobiltelefon eller PC? Det vet Cecilie.

- Utdanningen min har vært veldig relevant. Likevel lærer jeg nye ting på jobb hver dag, og vil bare lære mer.

Fra utsiden og i entréen ser Cisco ut som et helt vanlig kontorbygg, men i avdelingen til Cecilie har de et stort laboratorium fylt av dingser. I det jeg kommer på besøk blir jeg vist til et grupperom med en gigantisk skjerm. Den er sentral i Cecilies arbeid, for hun jobber med å utvikle videosystemer. Hun skrur på skjermen og viser meg hvordan det fungerer.

Praksis innen satellitteknologi

Masteroppgaven til Cecilie dreide seg om en styreenhet for en satellitt som studenter ved Universitet i Oslo utviklet.

- Jeg fikk noen kontakter etter at jeg fikk dra på en vitenskapelig konferanse i løpet av masterstudiet.

I Nederland jobbet hun hos Innovative solutions in space (ISIS) med å styre små satellitter ved hjelp av sensorer. 
- På den måten ble jeg godt forberedt på det jeg skulle gjøre i masteroppgaven. Jeg var heldig som fikk muligheten til å jobbe i et så spennende firma. Jeg fikk god oppfølging med en egen mentor, og alt ble tilpasset mine forkunnskaper. 

Les karriereintervju med en annen elektronikkutdannet som jobber hos Cicso her. 

Etter at Cecilie ble ferdig med mastergraden, fikk hun en jobb i et konsulentfirma der hun hjalp Cisco, som senere ble hennes faste arbeidsgiver. Først jobbet hun med å teste videoutstyret, før hun fikk jobb i avdelingen som driver med design av hardware. Nå lager hun altså det samme utstyret. 

Ble godt inkludert i det sosiale miljøet

Cecilie tok bachelorgraden hos en annen utdanningsinstitusjon, men valgte å søke seg til Universitetet i Oslo (UiO) da hun skulle ta mastergrad.- Det var en tøff overgang. Nivået var høyere på masterstudiet, forklarer Cecilie.

- Man trenger ikke forhåndskunnskap innen elektronikk for å begynne å studere det.

For å bli tatt opp til en mastergrad ved UiO må man dekke de faglige kvalifikasjonene som er fastsatte. Cecilie måtte ta et ekstra fysikk-kurs fra bachelornivå i løpet av det første året på masterstudiet.

- Det var veldig inspirerende og morsomt å begynne på UiO. Både de vitenskapelige ansatte og studentene var innmari opptatt av å lære! Jeg kom godt inn i miljøet selv om jeg begynte der først på masternivå sier hun og smiler.

Viktig med matematikk og fysikk

Nysgjerrigheten på elektronikk er tilstede hos mange av oss, men hva skal til for å studere elektronikk?

- Man trenger ikke forhåndskunnskap innen elektronikk for å begynne å studere det, forklarer Cecilie. Ved å følge undervisningsopplegget lærer man det som trengs. Det er ikke slik at man må ha det som en hobby før man begynner med studiene.Det er noen krav til hvilke emner man må ha hatt i løpet av videregående skolegang for å bli tatt opp.

 

- For å jobbe med elektronikk bør man være nysgjerrig og ha motivasjon. I tillegg er det viktig med et godt grunnlag innen matematikk og fysikk. Selv begynte jeg med yrkesfag i elektronikk på videregående. Der hadde jeg en veldig god lærer som motiverte meg til å studere elektronikk på et høyere nivå, sier hardwareingeniøren.

Lagde kretskort

Kunnskapen man tilegner seg i løpet av studiene er relevant for videre arbeid.

- I min masteroppgave lagde jeg blant annet kretskort. Der utførte jeg hele prosessen fra planlegging til laging og feilsjekk av sluttproduktet. Det har jeg fått mye ut av å være med på. Utdanningen har absolutt vært veldig relevant.

Det betyr ikke at man blir begrenset av kunnskapen man får gjennom  studiene. Som regel utvikler man seg videre i arbeidslivet, og fortsetter å lære.

- Mye av den grunnleggende teorien går igjen, men likevel lærer jeg hele tiden nye ting. Akkurat nå trives jeg veldig i jobben jeg har. Jeg er junior i teamet med mange seniorer over meg. De lærer meg mye om bransjen og faget. Nå vil jeg bare lære mer! 

Av Jenny Marie Skytte Af Sätra
Publisert 19. mars 2018 12:53 - Sist endret 20. mars 2018 09:45