Kartlegger lysforurensning for teleskop

Astronomistudenten Maria har i sommer jobbet ved Australian Astronomical Observatory. Der ble det for alvor klart for henne at programmering spiller en viktig rolle i astrofysikerhverdagen.

Maria Hammerstrøm tilbrakte sommeren i Sydney – som en av fem heldige sommerstudenter ved Australian Astronomical Observatory. 

Maria Hammerstrøm er akkurat ferdig med sin bachelor, og begynner på masterstudiet i astronomi dette semesteret. Sommeren tilbrakte hun i Sydney – som en av fem heldige sommerstudenter ved Australian Astronomical Observatory. 

-  Hvordan i all verden fikk du denne jobben? 
- I vinter saumfor jeg internett i jakten på mulige sommerjobber innen astronomi. Jeg fant ti plasser som var relevante for mitt interesseområde og mine kunnskaper, og som var åpne for internasjonale søkere (sjelden en selvfølge i USA), og som passet med når vi har sommerferie i Norge (som ikke er lett å få til å gå opp). Det var steder i Europa, Amerika, Asia og Australia. 

Plassen jeg fikk hos Australian Astronomical Observatory var én av fem. De har 20 ganger så mange søkere som de har plasser.

- Med en slik jobb får jeg oppleve andre byer og land, og knytte kontakter utenom UiO. 

Maria synes sommerjobb i utlandet er et bra alternativ til å ta et semester i utlandet. 

I eksklusivt selskap

Når en søker sommerjobb i utlandet, kreves det gjerne at du har referanser. Ved en stor institusjon som UiO er det ingen selvfølge å kjenne professoren sin godt, men de fleste vitenskapelige ansatte vet at studenter trenger referanser, og er positive til å hjelpe til – det er i deres interesse av våre studenter får utenlandserfaring. 

- Jeg fikk referanse fra en sommerskolelærer i observasjonsastronomi, og fra en av foreleserne mine i et astronomi-emne hvor vi var veldig få studenter.  

Å skrive et program som modellerer lysforurensningen er ikke på noen måte rett frem.

- Det er som regel veldig mange som søker på sommerjobber innen astrofysikk. Plassen jeg fikk hos Australian Astronomical Observatory (AAO) var en av fem. De har 20 ganger så mange søkere som de har plasser. Jeg og Jenifer fra Wales jobber på samme prosjekt, med de samme veiledere, mens de andre jobber med andre ting. 

Observasjonell astronomi 

- Jeg jobber innen observasjonell astronomi, nærmere bestemt et prosjekt som kalles The Huntsman Telephoto Array. Dette er et prosjekt som er under utvikling og jeg får bli med på denne utviklingen.

Ideen bak prosjektet er at konvensjonelle teleskoper som bruker speil som reflekterer lyset fra astronomiske objekter, sprer det innkommende lyset mer og derfor gjør det vanskeligere å studere lyssvake objekter (se video).

 

Spiderling Toby made this short video to explain what I am all about!

Posted by The HuntsmanEye on 18. februar 2015

 

Per i dag består The Huntsman av ett kamera, og kalles derfor foreløpig «Huntsman Eye», men planen er at det skal bli fire kameraer i løpet av året, og så vokser det videre etter det. Prosjektet er foreløpig i utviklingsfasen, som betyr at en del av programvaren som skal brukes ikke eksisterer ennå. Og det er der Maria kommer inn i bildet. 

- For at Huntsman skal få tatt gode bilder av lyssvake objekter, må all tenkelig «støy» som kan grøte til bildene tas bort, slik at objektene blir lettest mulig å få øye på. Én av mange støykilder er lysforurensning, og det er dette jeg jobber med, forklarer Maria. 

Lysforurensning for teleskop

Det er etterhvert veldig få steder på jorda hvor man kan plassere et teleskop og unngå lysforurensning. For å fjerne denne effekten fra de astr

Det første Huntsman-kameraet er klart til å testes ut.

må man vite hvor stor denne effekten er.
- Min oppgave er å skrive et program som vil gi informasjon om hvordan lysforurensningen varierer over et lite område av himmelen på et bestemt sted til en bestemt tid. 

- Hvordan går du fram? 
- Jeg startet på ganske bar bakke. De to veilederne mine ga meg noen vitenskapelige artikler og sa i veldig grove trekk hva målet med programmet skulle være, og så var det egentlig bare å finne ut av det selv. Jeg kan spørre dem om hjelp så mye jeg vil, men det er en interessant øvelse å forsøke seg på egenhånd, med den tryggheten at jeg kan få hjelp når jeg står fast, fastslår astronomistudenten. 

Å skrive et program som modellerer lysforurensningen er ikke rett frem på noen måte. 

- Det er det mest komplekse programmet jeg har skrevet så langt! Først henter programmet informasjon fra personen som skal bruke programmet. Observatørens posisjon, tidspunktet for observasjonen, posisjonen til objektet som skal observeres, og hvilken bølgelengde hun skal gjøre observasjonen i. Deretter henter programmet lysforurensningsdata som er tatt med satellitt og regner ut avstanden til alle lyskildene innenfor observatørens horisont, forklarer Maria.

Til slutt settes alle disse verdiene inn i en ganske komplisert teoretisk modell som vil gi forskerne svaret på hvordan lysforurensningen ser ut for en observatør som står på jordoverflaten og ser opp på stjernehimmelen. 

- Dette programmet skriver jeg slik at det vil fungere for alle posisjoner på Jorden, ikke bare der hvor Huntsman skal stå. Får vi dette til å fungere på en bra måte, kan vi dermed dele programmet med andre slik at flere kan få glede av det – noe som dessverre skjer alt for sjelden i den vitenskapelige verden.

Blir en racer i Python


Maria som astronaut i utstillingen hos Canberra Deep Space Communication Complex.
 

- Hvordan ser arbeidshverdagen din ut? 
- Det blir mye programmering! Programmet mitt skrives i programmeringsspråket Python som jeg lærte første semester på bachelorstudiet. 

Jeg får bruk for alt jeg har lært der, pluss at jeg må bruke internett til å finne måter å løse problemer som dukker opp som jeg ikke har vært borti før. Jeg syns programmering er gøy og det er spennende å utvikle kunnskapene jeg har fra før. Det er interessant å se hvor enorm del av astrofysikerhverdagen programmering er. 

Marias dager består mye i å lese om ulike innebygde Python-funksjoner hun kan bruke for at programmet hennes skal gjøre det hun vil, uten at hun må skrive alt fra bunnen av selv. Deretter må hun teste ut disse funksjonene for å finne ut hvordan hun skal bruke dem sammen med sin egen kode. 
- Det er gøy å utvikle programmeringsferdighetene! Ellers har jeg sittet mye og lest vitenskapelige artikler om lysforurensning for å se hvilke modeller som brukes, hvilke ting som må tas hensyn til, som for eksempel bølgelengden lampene i en by lyser i, og hvilke personer som er eksperter på området. 

Designer med astrofysikerambisjon

En liten ekstraoppgave for Maria, er å jobbe med er det visuelle uttrykket til Huntsman.

- Hunstman manglet logo og webside, og siden jeg er utdannet grafisk designer fra tidligere, har jeg kompetanse på det området også. Men det aller mest spennende er astrofysikerjobben, synes Maria. Hun opplever at jobben byr på interessante utfordringer: 

- Jeg har fått i oppgave å modellere lysforurensning, som er en kjempestor oppgave! Veilederne mine hadde ikke på forhånd noen klar idé om hvordan dette skulle gjøres eller omfanget av det, så vi finner ut av dette sammen, og det er spennende å diskutere frem og tilbake om hvordan dette skal gjøres. Det har vist seg å være en større oppgave enn de hadde sett for seg … Og så utfordrer jeg meg selv ved å forsøke å finne ut av mest mulig på egenhånd. 

Internasjonalt miljø

Som nordmann i Sydney er hun ikke eneste utlending:
- Her er jeg del av et veldig internasjonalt miljø. Av de menneskene jeg har mest kontakt med, er ingen australske, men det er to briter og en amerikaner. Alle er veldig hyggelige og inkluderende, og veilederne mine viser stor interesse og engasjement for prosjektet jeg jobber med for dem. 

– Sommerprosjektet har gjort at jeg er ekstra motivert for å begynne på masterstudiene, ettersom jobben er litt sånn jeg antar at det vil være å arbeide med en masteroppgave, og det har jeg trivdes veldig godt med, stråler Maria.

Emneord: astrofysikk, astronomi, sommerjobb, karriere, karriereintervju Av Anna Valberg
Publisert 25. sep. 2015 10:02 - Sist endret 27. okt. 2017 09:40