Lager chatbots for en bedre hverdag

Gründer Arash Saidi skulle bare ta ett år med språkteknologi mens han søkte jobb. - Men så oppdaget jeg at informatikk var veldig gøy!

Chatbot-gründer Arash Saidi i Convertelligence har på kort tid fått storkunder som DNB og Visma på lista. Nå går storinvestor Erik Must inn i start-upen. Foto: Åsta Dale/UiO.

I et luftig og lyst loft på nedre Grünerløkka har Arash base. Her deler han kontor med sine 19 ansatte i selskapet Convertelligence, som leverer kunstig intelligens til bedrifter som DNB, SiO og Posten.

Som grunnlegger og medeier i et hurtig voksende selskap har ikke Arash noen «typisk» arbeidsdag. Oppgavene hans endrer seg fra dag til dag og fra uke til uke. Ofte er han en strateg som utforsker potensielle kunder for å pønske ut ideer til hvordan han kan få produktet til å møte behovene deres. Arash bruker også bruker mye tid på å finne nye medarbeidere. Convertelligence skal få 25 ansatte til bare i løpet av året.

- Det er gøy å skape et selskap. Å lage noe som er større enn meg selv sammen med flinke folk og få dem til å bli inspirerte og engasjerte.

Startet på Universitetet i Oslo

- For å få til noe stort og bra er flinke folk viktige, mener Arash. . Han forteller at han selv har vært heldig med de menneskene han har truffet på veien til å starte et eget selskap. Blant de mest essensielle individene er medgrunnlegger og medeier John Antonio Nilsen, som han møtte på Blindern. John Antonio hadde, etter å ha jobbet flere år i salgs- og konsulentvirksomhet, begynt å fatte interesse for kunstig intelligens, da han skjønte at det hadde stort potensiale som handelsvare. Men han ante ikke hvor han skulle begynne.

- Og så plutselig kommer Arash med en plan; Chatbots! Det kommer til å bli svært, forteller John Antonio.

Da var det bare å begynne å jobbe. Arash og John Antonio startet Convertelligence på Blindern i 2015, uten kontor eller finansiering.

- Vi to satt på Informatikkbygningen og fabla og la planer, mimrer Arash.

Verden i sikte

Ifølge Arash er det ikke tradisjon i Norge for store IT- selskaper som utvikler internasjonalt kjente produkter. 

- Men vi håper å skape en merkevare og lage et produkt som blir brukt i kundesupportsentre verden over, sier Arash.

Antall arbeidsplasser for mennesker med informatikkbakgrunn vil fortsette å øke. Selv ansetter Arash stadig personer med utdannelse i informatikk fra UiO.

En million i "julegave" til studentgründer

- Det er bare å søke!

Humanisten som ble teknolog

Det var ikke opplagt at Arash skulle bli tech-gründer. Hans studiekarriere begynte med filosofi og litteratur, og han syntes dette var spennende at han tok en mastergrad i Øst-Asiastudier. Da han skulle søke jobb, hørte han at å ha litt realfag eller teknologi kunne være en fordel ute på arbeidsmarkedet. Arash bestemte seg for å ta et år med informatikkstudier innen språkteknologi mens han han søkte jobb.

- Men så oppdaget jeg at informatikk var veldig gøy!

Hekta på koding

Arash fullførte bacheloren i språkteknologi. Selv om han kunne fått seg en god jobb med denne graden, gjorde kodetrangen at han ville fortsette med studiene.

- Jeg kunne sitte til langt på natt og kode, for det ble jo hobbyen min også. Det var dette jeg hadde lyst til å drive med.

Da var det naturlig å skulle gå videre med masterstudier.

Relevant jobb tidlig i studieløpet

Men det ble ikke bare enkelt. Etter å ha studert i så mange år fikk han ikke mer stipend og lån fra Lånekassen, og måtte derfor jobbe en del utenom studiene.

Heldigvis var arbeidsplassen hans like ved. Mens han studerte informatikk ble han ansatt på Tekstlaboratoiet ved Humanistisk fakultet på Universitetet i Oslo. Der lagde han enkle skript i programmeringsspråket Python, som skulle gjøre det enklere for forskere å analysere store datasett.

- Jeg måtte lære mye nytt for å kunne gjøre den jobben. Men det gjorde at jeg ble flink fort.

Likevel var han ingen stjernestudent.

- Jeg var ingen A-student. Jeg var en helt gjennomsnittlig student, dels fordi jeg måtte jobbe så mye ved siden av studiet. Men man lærer jo uansett!

Mennesker er viktige

Gjennom studiene fikk Arash de tekniske og teoretiske ferdighetene han trengte for å gjøre virkelighet av ideen om en chatbotplattform, mens jobben og menneskene han kom i kontakt med underveis inspirerte ham.

- Jobben på Tekstlaboratoriet på HF var veldig viktig. Ikke minst fordi jeg ble kjent med flinke, motiverende og ivrige forskere som ga meg vanvittig mange muligheter.

Endrer verden (litt)

Det er uunngåelig at vi i økende grad bruker teknologi til å gjøre hverdagen vår enklere, noe som ligger i grunnen til Kindlys  popularitet; den gjør hverdagen enklere for alle.

Tjenesten Aresh og selskapet har lagd heter Kindly, og er et program som lærer seg å forstå og svare på spørsmål fra mennesker, basert på tidligere kundesamtaler. Kindlys evne til å lære gjør at bedrifter kan lage egne chatbots uten hjelp fra en systemutvikler.

Kundebehandlere får ofte de samme rutinemessige henvendelsene. Dersom en robot (chatbot) kan ta seg av disse kjedelige henvendelsene, får kundebehandlerne mulighet til å bruke tiden bedre, på mer omfattende og spesifikke problemer. Altså kan de yte bedre support, slik at kundene også blir fornøyde.

Da Arash først begynte med koding og utvikling av chatbots, hadde han ikke umiddelbart i sikte å påvirke andre menneskers hverdag.

- Men nå er det dette som motiverer meg mest: tanken på å hjelpe folk og at jeg faktisk kan endre verden litt!
 

Måtte få det til

Da han gikk på master fikk han i oppdrag fra UiO å lage en chatbot som skulle hjelpe utenlandske studenter å lære seg norsk. Det var slik ideen til en plattform begynte å spire, da han opplevde at fremgangsmåten for å lage en bot fra grunnen av var klønete og ineffektiv, og egentlig passet bedre for dem som liker å jobbe med tekst.

Det ble vanskeligere enn han hadde tenkt, og han brukte mye tid på prosjektet som aldri ble så bra som han hadde sett for seg.

- Men jeg så jo alle mulighetene og måtte få til å lage en bra chatbot.

Det er bare å gjøre det!

Små ideer om å starte noe eget begynte å spire, men Arash tenkte at det ville være en altfor omfattende prosess.  Men etter å ha jobbet sammen med en studiekamerat, forsto han at det faktisk gikk an å bygge noe eget.

- Hadde jeg ikke møtt en slik gründersjel hadde jeg sikkert aldri starta selskap. Men kompisen min viste meg: det er bare å gjøre det.

Av Åsta Dale
Publisert 30. apr. 2018 14:12 - Sist endret 2. mai 2018 09:10