Kriminologi endret verdensbildet

Da Atle Bekken begynte på Kriminologi-studiet, hadde han tro på at verden var og fungerte på en viss måte. Men på studiet lærte han fort å tilegne seg en kritisk og spørrende sans, og verdensbildet hans ble fort snudd opp ned.

Portrett av Atle Bekken

En kritisk og spørrende sans er noe av det viktigste Atle har lært gjennom studiene (foto: privat)

Atle Bekken jobber i Utlendingsnemnda som rådgiver i sekretariatet. Som rådgiver er jobben hans å forberede saker som går til en (nemndleder) som videre tar en avgjørelse om saken.

– UNE behandler klager der UDI har gittavslag på f.eks. en søknad om beskyttelse eller familieinnvandring. Vi gjennomgår hele saken på nytt og gjør oss opp en mening om det er riktig tolkning av faktum i saken og av loven. Hvis vi mener det er feil, omgjør vi vedtaket, og hvis vi er enige med UDI, så opprettholder vi vedtaket, sier han.

Jobben hans består i å bruke utlendingsloven, utlendingsforskriften og statsborgerskapsloven til å vurdere klagene.

Samfunnsvitere oppfordres til å søke

Atle har alltid tenkt at Utlendingsnemnda (UNE) er for jurister, og da han så den utlyste stillingen han har nå, tenkte at han ikke hadde noe der å gjøre. Men så var det en ansatt i UNE som hadde skrevet en kommentar under utlysningen på LinkedIn, at de oppfordret humanister og samfunnsvitere til å søke.

– Da tenkte jeg at, kanskje jeg har sjans, og så søkte jeg og dro på intervju. Jeg følte egentlig ikke at intervjuet gikk så bra, sier Atle.

Etter intervjuet måtte han løse en case der han skulle oversette en engelsk dom til norsk.

– Jeg tenkte at den oppgaven var for jurister med en gang. At den ikke var for meg. Men så prøvde jeg og det gikk bra, og jeg fikk jobben. Årsaken var kanskje at i kriminologi lærer vi en helt annen måte å skrive på enn man gjør i den juridiske metoden. Vi lærer å skrive kort og konsist, som skal være forståelig for utenforstående. Og det er jo positivt å sitte på en annen type kunnskap, da utmerker du deg litt, sier Atle.

Behov for tverrfaglighet

Atle forteller at han absolutt får brukt utdanningen i jobben sin. For eksempel hvis det er mye tvil i en sak han behandler, må han være med i et nemndsmøte og da må han benytte sin kompetanse innenfor samfunnsvitenskap og kriminologi til å stille gode spørsmål.

– I mange saker hjelper det ikke bare å kunne jussen, ofte må du forstå helheten og situasjonen i landet for å kunne ta gode avgjørelser. Du må ha kunnskap om samfunnet der menneskene kommer fra og vite hvordan ting er etablert og fungerer, forteller han.

Atle synes at han har fått god kunnskap fra kriminologistudiet ettersom studiet har et globalt perspektiv og de leser forskning fra hele verden om hvordan situasjonen er i ulike land om for eksempel migrasjon og kriminalitet.

– I fagene om migrasjon og immigrasjon har vi lært om hva som får mennesker til å flykte landene sine, og hvordan deres liv preges av menneskesmugling og andre kriminelle forhold. Slike fag har hjulpet meg til å ta bedre avgjørelser i jobben basert på hva jeg vet om forholdene i de ulike landene, forteller han.

– Det var en nemndleder som en gang spurte meg hva jeg visste om situasjonen i et land basert på fagkunnskaper jeg hadde fra studiene i det vi holdt på med en sak. Da ga jeg ham informasjon og henvisninger til litteratur som kunne gi han mer bakgrunnsinformasjon, forteller Bekken.

Han mener det er behov for mer tverrfaglighet.

–  Mange jurister tolker loven slik den er (noe man skal), men glemmer til tider å se det i lys av endring og utvikling i samfunnet. Det synes jeg kriminologien tar mer høyde for, og er nyttig for å forstå helheten i en sak, sier han.

Kritisk tenkning

Før Atle Bekken begynte på kriminologi, trodde han at verden var enklere enn det den viste seg å være.

– Etter jeg begynte å studere kriminologi, ble store deler av verdenssynet mitt snudd på hodet og jeg måtte virkelig begynne å tenke på en annen måte. Kriminologi fikk meg til å åpne øynene og tenke mindre svart-hvitt, og se at jeg måtte ha gode kilder som kunne bekrefte eller avkrefte påstandene mine. Kriminologi lærte meg også at ting er mye mer komplekst enn det først fremstår, sier han.

Atle er fra en liten bygd og hadde en del fordommer før han begynte på studiet. Men etter å ha begynt på bachelorgraden, snudde han fort.

– Kriminologibachelor- og mastergraden tar for seg flere kritiske vinklinger. Gradene lærte meg at verden er ikke sånn du får servert den. Mest av alt har studiene lært meg å ha en kritisk og spørrende sans, og det har jeg med meg i jobbhverdagen og ellers hele tiden, forteller han fornøyd.

Vær nysgjerrig

For å lykkes innenfor dette fagfeltet, tror Atle at du må være nysgjerrig på verden.

– Jeg synes selv det er skikkelig spennende å følge med på hva som skjer i verden. Alt fra vanlig nyhetsdekning til avslørende journalistikk. Saksbehandlingsjobben min likner litt på detektivarbeid, jeg må virkelig gå inn i sakene og finne ut av de små detaljene som noen kanskje har oversett. Jeg må søke i ulike registre, finne ut om klageren har oppgitt riktige eller feilaktige opplysninger eller om utlendingsmyndigheter har oversatt noe feil. Du må være nysgjerrig. 

Atle jobber med alvorlige saker og er med på å bestemme skjebnen til mennesker som ønsker å bo i Norge eller bli værende her. Det kan til tider oppleves veldig seriøst, derfor anbefaler Atle å legge fra seg jobben etter endt arbeidsdag.

– Det er viktig å ikke ta jobben med deg hjem. Du må tenke at sånn er praksisen og  loven, og det må jeg forholde meg til. Det er ikke din feil hvis det blir et avslag. Det er også viktig å møte alle med respekt, men ha i mente at jobben er først og fremst å forvalte et lovverk. Hvis ikke kan det fort bli krevende, sier han.

Atle anbefaler også å engasjere seg underveis i studiene, for eksempel jobbe i ulike foreninger eller være frivillig i frivillige organisasjoner. Vis at du vil utrette noe.

– I løpet av studietiden var jeg med i ulike utvalg og jeg var studentrepresentant for masterkullet der jeg blant snakket om medstudenters erfaringer med pensum, fag og eksamener med vitenskapelig ansatte. Det har jeg tatt med meg videre som en viktig erfaring, er at alle har en stemme, sier han.

Drømmen er å jobbe i Kripos og PST

På spørsmålet om Atle har noen ønsker eller drømmer for videre karriereplaner, svarer han først at han føler han er nådd der han ønsket.

– Jeg får brukt begge utdanningene mine, jeg føler meg tilfreds med at det er noe å lære hele tiden. Utlendingsfeltet endrer seg hele tiden, fra politisk hold og med endringer i forskrifter og loven. Jeg må alltid oppdatere meg på det nyeste som jeg synes er givende, sier han.

Men når han begynner å drømme, innrømmer han at det er noe mer der.

– Drømmen er å jobbe i Kripos og i PST, og jobbe med en kombinasjon av utlendingsforvaltning og analyse. Jeg skrev masteroppgave om stordata og antiradikalisering. Det hadde vært gøy å kombinere utlendingsforvaltning gjennomforhindring av radikalisering og jobbe med å skape gode motbudskap som kan føre til kritisk tenkning hos personer på vei inn i en radikaliseringssti, avslutter han.

Navn: Atle Bekken

Alder: 26

Studium: Bachelor og Mastergrad i Kriminoloig, UiO. Master i organisasjon, ledelse og arbeid, UiO

Ferdig med studiene: 2019 (Kriminologi) og 2021 (Organisasjon, ledelse og arbeid)

Arbeidssted og stilling: Rådgiver i Utlendingsnemnda

Publisert 31. jan. 2022 12:42 - Sist endret 31. jan. 2022 12:42