Rådgiver i Kripos

Thomas Hauge jobber som rådgiver i Kripos ved Seksjon for ID-registre. Han jobber med mange forskjellige arbeidsoppgaver knyttet til straffesaksregisteret, straffesaksprosessen og arbeidsprosesser i politiet opp mot straffesakssystemene.

Portrett av Thomas

Thomas Hauge er en av flere kriminologer som jobber i Kripos. Foto: Søderholm/UiO

Mye av jobben går ut på å være et bindeledd mellom de som bruker registrene og saksbehandlingsløsningene, samt være med på å vurdere og saksutrede endringsforslag i dialog med politiets IKT-tjenester og Politidirektoratet med fler. Han jobber også tidvis som ekstern sensor ved Politihøgskolen.

Hvorfor valgte du å studere kriminologi?

Jeg hadde tenkt på at jeg ville jobbe i politiet, så jeg vurderte lenge å utdanne meg til å bli politi. Men så kikket jeg på ulike studieretninger og fant kriminologi, som jeg ikke visste noe særlig om, men jeg syntes det hørtes veldig spennende ut. Jeg bestemte meg for å prøve det og det viste seg å være mange spennende faglige spørsmål og problemstillinger som var interessante. Jeg interesserte meg for temaer rundt kriminalitet og samfunn. På tredje året skrev jeg bachelor om politiet, da var jeg helt overbevist om at jeg hadde valgt rett studieretning og det var lett å velge og fortsette på master.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Utgangspunktet mitt var at jeg først jobbet et år som konsulent hos Oslo statsadvokatembeter. Der jobbet jeg med straffesaksbehandling og fikk godt innsyn i blant annet BL og Strasak. Så så jeg at Kripos lyste ut denne stillingen, som virket veldig interessant, og tenkte at jeg måtte prøve meg på den. Det var nok en kombinasjon av utdannelsen og arbeidsbakgrunnen min som gjorde at de fattet interesse. Så kan vi skryte av kriminologene da, for de var veldig fornøyde med de kriminologene som allerede var ansatt på min seksjon. Det gjorde kanskje at de turte å satse på meg.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

Jeg jobber som utøvende IKT-prosessforvalter for straffesaksporteføljen, sammen med to andre fra samme seksjon. Vi er to sivile og en politiutdannet som ivaretar denne rollen. Det er en spennende jobb, med mange forskjellige arbeidsoppgaver, og hvor jeg må sette meg godt inn straffesaksregisteret, straffesaksprosessen og arbeidsprosesser i politiet.

Vi er i dialog med mange aktuelle aktører, som har en rolle i straffesaksporteføljen, som; Politiets IKT-tjenester, Politidirektoratet, Kripos, politidistriktene, Den høyere påtalemyndighet, SSB, Kriminalomsorgen, PST, domstoladministrasjonen m.m. Her kommer kriminologiutdannelsen godt til bruk, som gav meg god kunnskap om de forskjellige aktørene. Det er en bratt læringskurve. Mange fagmiljøer trenger informasjon fra disse systemene. I tillegg svarer vi på spørsmål om kriminalstatistikk fra journalister, forskere eller forsikringsselskaper som ønsker data, eksempelvis om ungdomskriminalitet, veitrafikk og mye mer. Et konkret eksempel er media som ville vite hvor utbredt hevnporno er i Oslo.

Vi jobber med forvaltning og utvikling av IKT-løsninger i straffesaksporteføljen i politi og Den høyere påtalemyndighet (HPM). I den forbindelse blir vi også involvert i mange pågående prosjekter i etaten, som har relevans for straffesakssystemene eller endring av arbeidsprosesser i politiet. Vi jobber for å sikre mest mulig lik og enhetlig bruk av systemene i politiet, og jobber for at systemene understøtter arbeidsprosessen til politi og HPM. Derfor er det også viktig for oss å bidra til kompetanseoverføring.

Ellers bidrar vi til testing av ny versjoner av saksbehandlerløsningene og nye funksjoner i IKT løsningene som omhandler straffesak, som er en viktig oppgave for oss. Vi jobber også tett med personvernrådgiverne hos Kripos, blant annet ved å se på straffesaksløsningene opp mot personvern og politiregisterlov og forskrift.

Hvordan bruker du utdanningen fra kriminologi i jobben din, og hva er det viktigste du lærte på studiet?

Jeg spesialiserte meg hovedsakelig på politiet, men generelt er det en fordel at man får en bred grunnkompetanse på de ulike kontrollapparatene og samarbeidspartnere i fengsel og domstol, kriminalomsorg og politi. Vi samarbeider en del med disse, så det er nyttig å ha kunnskaper om dem. Jeg jobber med at funksjonaliteten og kvaliteten i straffesakssystemene skal bidra til å underbygge arbeidsprosesser i politiet, så det er en fordel for meg å ha opparbeidet  god kunnskap om politiorganisasjonen fra studiet. I tillegg jobber vi som sagt tidvis med å ta ut ulike datatrekk fra straffesaksregistret, og forklare hva dataene kan fortelle, og ikke fortelle. Da kommer grunnforståelsen fra kriminologien godt med, eksempelvis kunnskapen om kriminalstatistikk og registrert kriminalitet. Et viktig lærepunkt fra kriminologien var også det å lære seg å tenke kritisk og analytisk, som studiet la godt til rette for.

Hva er dine beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Vær aktiv i studiehverdagen. Skriv bachelor eller master om noe du interesserer deg for, det kan komme godt med i en jobb senere. Dessuten gjør det studiet mye morsommere. Det er et tøft arbeidsmarked, men det er så hyggelige å se at samtlige av mine studievenner nå har fått relevant jobb. Så slapp av, og nyt studielivet, og vit at det ordner seg til slutt.

Publisert 8. juni 2018 11:09 - Sist endret 31. jan. 2022 13:16