Programmet tar ikke opp nye studenter

Marianne Kartzow forsker på sladder

Hvis den typiske forskertypen er en aldrende mann som vimser verdensfjernt rundt i sitt eget univers, er det lite annet enn den rufsete sveisen som avslører at Marianne forsker. Hun er ung, lovende og opptatt av sladder.

Etter studiene søkte Marianne Kartzow stilling som doktorgradsstipendiat. Hun er ansatt ved universitetet i fire år for å drive med forskning og undervisning. ”Jeg liker å dvele – ved tekster, ved idéer, ved kompliserte tanker,” sier hun, ”men det er i dag jeg lever. De gamle kildene blir levende igjen og igjen – i møte med mennesker som lever i dag, i samfunnet, i kirker, i Norge og i hele verden.” Ingen som har møtt Marianne, ville mistenke henne for å leve i fortiden.

Hvorfor studier ved Det teologiske fakultet, hvordan begynte det?

Jeg var engasjert i kirkelig ungdomsarbeid i Norge og internasjonalt før jeg begynte på Det teologiske fakultet (TF). Studiene gav meg redskaper til å tenke kritisk, men også en dypere respekt for de som har gått foran oss. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å ta hele studiet der, men etterhvert trivdes jeg så forferdelig godt.

Kombinasjonen av kunnskap på et høyt nivå og utfordrende lærere som var interessert i oss som mennesker, betydde mye for meg. Vi hadde gode og spennende samtaler både i klasserom og kantine. Følelsen av at mine refleksjoner var viktige, men at jeg likevel hadde så utrolig mye mer å lære, tok heldigvis ikke motet fra meg – det gav meg mer leselyst. Biblioteket fascinerte meg, kildene og historien som gir grunnlag for spørsmålene vi stiller i dag. Hva sto i alle disse bøkene?

Hva med studier i utlandet – fant du tid til et semester ute?

Ja da. I løpet av studiet hadde jeg faktisk både et semester i Uppsala og et sommersemester i Jerusalem. Sverige var nært og enkelt. Jeg fikk venner for livet. Da jeg var der, fordypet jeg meg i religionspsykologi, som vi lærte lite om her i Oslo. I Jerusalem studerte jeg hebraisk språk og traff folk fra hele verden. Det var rett og slett utrolig lærerikt og kom til nytte senere i forskningen.

Men hvordan fant du på å søke deg til forskningen?

Jeg hadde helt siden studiet vært veldig fascinert av bibelvitenskap, og særlig av Det nye testamentet. Men jeg syntes det var vanskelig å forholde meg til Bibelens fremstilling av kvinner. Det var som om Bibelen favoriserte menn. Hva var sammenhengen her? Hvorfor var det slik?

Jeg søkte om doktorgradsstipend for å undersøke tekster i Det nye testamente hvor det sies om kvinner at de farer med sladder. Hvor kom den stereotype idéen fra? Hvordan kunne fordomsfullt språk stå der ukommentert i en tekst kirken betrakter som hellig?

Hva vil det egentlig si å forske på gamle tekster?

For meg innebærer det bl.a. at jeg skal skrive en faglig bok. Den skal hete Gossip and Gender. Othering of Speech in the Pastoral Epistles. Jeg har lest en rekke gamle tekster på hebraisk, gresk og latin og satt meg inn i hva andre fagfelt som f.eks. arkeologi har funnet ut om den tiden da Det nye testamente ble til. I et slikt arbeid blir en stadig konfrontert med spørsmålet om hvordan vi faktisk kan fortolke så gamle kilder i dag.

Å være akademiker på heltid er faktisk et utrolig givende arbeid: avansert tankearbeid, lesing av kompliserte tekster, gode samtaler med andre mennesker, både studenter og kolleger – veldig stimulerende og meningsfullt! Og alt dette er forhåpentligvis med på å gi oss en dypere innsikt i hvordan gamle tekster virker på mennesker i dag. Jeg finner det meningsfylt både å utvikle ny kunnskap og å komme i nærkontakt med studenter som i fremtiden skal forvalte kristen arv i samfunn og kirke.

Marianne Kartzow tok ikke master i kristendom, men profesjonsstudiet i teologi. Det er imidlertid like vanlig at stipendiater rekrutteres blant kandidater med kristendomsmaster.

Publisert 6. juni 2012 10:00