Rekrutteringsrådgiver

Anne Nordheim jobber for UiO.

Foto: Anne Nordheim

1.Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Stillingen som rådgiver her ved UiO fikk jeg gjennom en ganske vanlig søknadsprosess. Jeg har bodd og jobba noen år i London, men fant i fjor ut at jeg gjerne ville flytte tilbake til Norge for å bo nærmere venner og familie. Så like før jul sa jeg opp, uten å ha noen annen jobb å gå til.

Tiden som arbeidsledig jobbsøker varte heldigvis ikke altfor lenge, kun to måneder, og det var egentlig to ganske travle måneder, med lange dager med mye søknadsskriving og mange intervjuer.

Det at jeg jobba godt med søknader og forbredelser til intervjuer gav uttelling, og til slutt fikk jeg faktisk tilbud om et par jobber som virka veldig bra. At valget falt på UiO, skyldtes spennende arbeidsoppgaver, et faglig interessant miljø og flinke kolleger. 

 

2.Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Før jeg begynte å jobbe her ved UiO, jobbet jeg to år som PR- og kommunikasjonsrådgiver i den verdensomspennende veldedige organisasjonen YMCA i London. Det at jeg hadde internasjonal erfaring fra en større organisasjon, tror jeg var noe som fanget interessen og gjorde at jeg utmerket meg litt da jeg søkte på denne stillingen.   

I tillegg har jeg lang erfaring fra UiO. Først og fremst som student på kulkom og medievitenskap (pluss en drøss enkeltemner), men også fra forskjellige deltidsjobber jeg hadde mens jeg studerte. Fra 2012-2013 jobbet jeg som studentveileder i Mifa, som står for Mangfold i fokus i akademia, og er et slags lederkurs for elever fra videregående skoler i Oslo.

Jeg har også jobbet et semester som seminarleder på Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), og etter at jeg leverte masteren jobbet jeg en periode som vitenskapelig assistent på et bokprosjekt for Gunn Enli, professor ved IMK.

En tredje grunn til at jeg fikk jobben, tror jeg var fordi jeg har jobbet mye frivillig ved siden av studiene. Jeg var veldig aktiv i Radio Nova, studentradioen, i mange år, og i 2012 var jeg med på å starte opp musikkfestivalen Gut Feelings som foregår i Oslo om sommeren. I disse frivillige vervene har jeg opparbeida meg mye organiserings- og arrangeringskompetanse, og det tror jeg ble vektlagt.  

3.Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Jeg er helt fersk i min nye jobb og har bare hatt stillingen i to uker, så jeg holder fortsatt på å finne fotfestet og få oversikt over arbeidsoppgavene. Men hovedsakelig jobber jeg med tre områder: Studiestart og fadderordningen, rekruttering og kampanje og sosiale medier. Det er med andre ord ganske variert, men samtidig henger det også nøye sammen: Alt handler om hvordan UiO kommuniserer med de viktigste personene på universitetet: Studentene.

I arbeidet med fadderordningen og studiestart handler det f.eks om hvordan vi kan gi studentene en best mulig velkomst til UiO og sikre et godt sosialt læringsmiljø. I arbeidet med rekruttering og kampanje handler det om å tiltrekke seg unge som vil kunne bli gode studenter, og i arbeidet med sosiale medier handler det om å kommunisere forskning, studieinformasjon og studieliv til potensielle studenter og studenter på «deres hjemmebane»: Facebook, Instagram og Snapchat.

4.Hva jobber du med akkurat nå? (Beskriv en typisk arbeidsdag nå for tiden.)

Denne uka har jeg masse å gjøre, siden det snart er påskeferie og mye bør bli gjort innen da! Vi er godt i gang med planleggingen av studiestart til høsten, men jeg må få avklart en del programposter, sette noen datoer og bestille en del materiell. I en sånn type jobb jeg har innebærer det mye kommunikasjon mellom involverte parter, både på epost, i møter og gjennom samtaler internt på kontoret.

Når det gjelder den delen av jobben som handler om sosiale medier er uka som vanlig: Vi har redaksjonsmøter hvor vi planlegger og diskuterer saker, deretter bistår jeg i produksjonen av disse.  Så kommer publisering og etterarbeid: En Facebook-side med nesten 70 000 følgere får naturlig nok mange kommentarer og meldinger, og alle skal leses og besvares.

 

5.Hvordan bruker du utdanningen fra kulkom i jobben din?

Siden jobben min dreier seg om kommunikasjon bruker jeg selvsagt mye av det vi lærte om nettopp det: Hva er kommunikasjon, hvilke modeller skal vi bruke for å sikre god kommunikasjon og hva skjer når kommunikasjonen bryter sammen?

I tillegg handler også jobben min mye om identitet og fellesskap, to andre nøkkelbegreper fra kulkom. Både studiestarten og UiOs arbeid på sosiale medier dreier seg mye om å skape og kommunisere et fellesskap og en student- og UiO-identitet til de som vil bli, eller allerede er, UiO-studenter. I det arbeidet trekker jeg veksler på teoriene til Goffmann om selvpresentasjon, Giddens og Beck om identitet i senmoderniteten og Frønes om ungdomstid.

Sist men ikke minst bruker jeg daglig kunnskaper jeg tilegnet meg som student, slik som å legge fram argumenter, holde presentasjoner, skrive gode tekster, jobbe med prosjekter og systematisere og formidle kompleks informasjon på en forståelig måte.

 

6.Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet.

Bevisstgjør deg på kompetansen din! Snakk om utdanninga di med venner, familie og ikke minst medstudenter. I mine studiedager brukte jeg mange lange timer i kafeene på øvre Blindern og Forskningsparken sammen med gode venner som studerte det samme eller helt andre ting som meg, og jeg hadde ofte dårlig samvittighet fordi det ble så lite tid på lesesalen.

Men vi snakka mye fag, og ofte i lys av dagsaktuelle temaer. I dag er jeg overbevist om at det gjorde meg flinkere til å reflektere rundt fagene jeg tok og pensum jeg leste. I tillegg er det alltid verdifullt å høre om perspektiver fra andre studieretninger enn den du går på selv.

Og litt i forlengelsen av dette vil jeg slå et slag for å benytte seg av det enorme arrangementstilbudet som finnes ved UiO. Det foregår så mange spennende seminarer, forelesninger og debatter her hver eneste uke.

Oppsøk disse, bli med på å arrangere noe selv og ikke vær redd for å rekke opp hånda og stille spørsmål! Det er en god måte å knytte kontakter, øve seg på å snakke om «vanskelige» temaer foran andre og gjør at du får bred kunnskap om faget eller interessen din. 

Publisert 16. mars 2016 10:30 - Sist endret 11. jan. 2019 15:06