Mehda Zolfaqari

Som student på LES-programmet treffer Mehda undervisere og medstudenter med ulike religiøse bakgrunner. – Det gjør at man får ulike synsvinkler på etiske dilemmaer. Det mener jeg er viktig i et livssynspluralt samfunn som Norge.

Mehda Zolfaqari. Foto.

Foto av Mehda Zolfaqari. Fotograf: Elin Osjord

Hvorfor begynte du på masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis?

Jeg har jobbet 10 år som tolk i offentlige institusjoner. Gjennom dette arbeidet har jeg fått lov til å være flue på veggen når institusjonsansatte og mennesker i sårbare situasjoner har samtaler. Ved siden av tolkeyrket, har jeg også jobbet som utøvende fortellerkunstner. Som kanskje den eneste Koran-fortelleren i Norge, har jeg brukt religiøse fortellinger i interreligiøst dialogarbeid. Sammen med bibelfortellere har jeg satt opp flere forestillinger basert på fellesskikkelser i Bibelen og Koranen, og turnert med disse i kirker og på ungdoms- og videregående skoler. De siste årene har jeg savnet faglig input og har ønsket meg tilbake på skolebenken, primært for å se om jeg klarer å finne en forbindelse mellom fortellerkunst og sjelesorg/samtalepraksis.

Hva er det mest givende med å studere lederskap, etikk og samtalepraksis?

Det er veldig mye spennende pensum, spesielt i valgemnene om islam. Jeg tar for eksempel emnene "islamsk sosialetikk" og "islamsk omsorgsarbeid" som valgemner, og jeg lærer mye om min egen religiøse tradisjon på en akademisk måte. Det er en helt annerledes tilnærming enn den jeg møtte gjennom trosopplæringen i oppveksten. I tillegg synes jeg det er spennene med de obligatoriske emnene, spesielt når det oppstår diskusjoner rundt etiske dilemmaer.

Det at gruppen jeg er en del av på studiet består av studenter og lærere med ulike religiøse bakgrunner, gjør at man får flere ulike synsvinkler på etiske dilemmaer. Det mener jeg er viktig i et livssynspluralt samfunn som Norge.

Hvor skal du i praksis, og hvilke forventninger har du til praksisoppholdet?

Første delen av praksisperioden kommer jeg til å være hos Salam – en organisasjon for skeive med muslimsk bakgrunn. Andre delen av praksisperioden skal jeg til Bredtvedt kvinnefengsel, med forbehold om at pandemi-restriksjonene tillater det.

På hvilken måte er det du lærer på masterprogrammet nyttig for videre arbeid innen religiøst og livssynsmessig lederskap? 

Studiet har to fokusområder: lederskap og samtalepraksis. Når det gjelder samtalepraksis, har Norge for lengst blitt et livssynspluralt samfunn, og flere offentlige institusjoner, som sykehus og fengsler, har begynt å tilby et mer mangfoldig tilbud om religiøs og eksistensiell omsorg. Det vi lærer på masterprogrammet vil gjøre oss i stand til å jobbe med religiøs- og eksistensiell omsorg i institusjoner.

Når det gjelder lederskap, gir studiet oss en bred innsikt i ledelse og gode verktøy for å jobbe med dette. Dette kan være nyttig i arbeidet med tros- og livssynsmessig lederskap. Samtidig handler lederskap om mer enn det man lærer på skolebenken. Det handler også om kreativitet og å lære gjennom erfaring.

Min visjon er at det jeg lærer om lederskap på dette masterprogrammet, kombinert med erfaringen jeg har, kan hjelpe meg og mine trosfeller i å danne og lede alternative møteplasser for muslimer.

Jeg kjenner mange mennesker som bekjenner seg til islam, men som ikke føler seg hjemme i noen av de etablerte trossamfunnene. Jeg vil være med på å skape et tilbud for dem.

Publisert 9. apr. 2021 19:47 - Sist endret 8. juni 2021 08:06