Patrik Swanstrøm

En interesse for mennesker og menneskesinnet gjorde at Patrik valgte å studere igjen. – Det er mye som er givende på studiet. Samtalepraksis rommer mange aspekt, og lederskap har også vært spennende å fordype seg i.

foto av Patrik Swanstrøm

Patrik Swanstrøm

Hvorfor begynte du på masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis?

Jeg har erfaring fra arbeid i psykiatrien og har alltid interessert meg for psykologi og menneskers mentale helse. I tillegg arbeider jeg for livssynsorganisasjonen Holistisk Forbund, som også ivaretar min interesse for åndelige spørsmål. Her har jeg blant annet arbeidet en del med ritualledelse. Min interesse for mennesker og menneskesinnet gjorde at jeg valgte å bli student igjen. 

Hva er det mest givende med å studere lederskap, etikk og samtalepraksis? 

Det er mye som er givende på dette studiet. Samtalepraksis rommer mange aspekt. Når er en samtale etisk, og når blir den eksistensiell? Hvordan kan jeg gi et godt svar på slike spørsmål? Dette med lederskap har også vært spennende å fordype seg i. Og det har vokst frem en forståelse om at «relasjonell ledelse» kanskje er den beste formen. Her handler det om å opprette gode relasjoner med alle i organisasjonen. Vi som er studenter på masterprogrammet har fleipet litt med dette, og vi har på Facebook opprettet gruppen «de relasjonskompetente». I tillegg er det også givende at det er mye relevant pensum som utfordrer meg som student. Det er også fine medstudenter på programmet og god ledelse.

Hvordan var det å være i praksis det første studieåret, og hvor var du?

Praksisperioden var litt spesiell for oss, for den skulle være akkurat da Norge stengte ned på grunn av koronapandemien. Jeg skulle ha vært i praksis i et fengsel, og jeg skrev en oppgave om det å ha eksistensielle samtaler i fengsler. I tillegg startet jeg en blogg som tar for seg det som skjer med oss i forbindelse med koronakrisen. På tross av at samtalepraksis ble begrenset i denne tiden, lærte vi å holde humøret og motivasjonen oppe gjennom ukentlige møter på Zoom.

Hva skriver du masteroppgave om? 

Holistisk sjelesorg er et lite utforsket område. Oppgaven min dreier seg derfor om hva dette er og hvordan den utøves. For å få dette til gjennomfører jeg syv kvalitative intervjuer. Jeg skal også se litt på hvordan denne formen for sjelesorg forholder seg til andre tradisjoner.

På hvilken måte er det du lærer på masterprogrammet nyttig for videre arbeid innen religiøst og livssynsmessig lederskap? 

Det jeg lærer på studiet er blant annet nyttig for å kunne jobbe som en «chaplain». Flere av oss som går på studiet tenker ikke på oss selv som sjelesørgere, men heller som  «chaplains». I USA og England bruker man dette begrepet, og det er et mer dekkende begrep for det vi utdanner oss til. Her tar man også høyde for interreligiøs omsorg og støtte for mennesker som ikke har noen tro. Vi ser derfor på oss selv som «chaplains», en ny type sjelesørger som har en interreligiøs klangbunn. Jeg håper å kunne arbeide som det i fremtiden. Jeg mener den brede erfaringer man får gjennom dette masterprogrammet gir en god forståelse for livssyns-Norge i 2021, og programmet bidrar derfor til en bedre form for lederskap. 

Publisert 9. apr. 2021 19:45 - Sist endret 15. apr. 2021 10:41