Statistikeren Camilla knuser kreft med tall

Rett før hun var ferdig med mastergraden i biostatistikk fikk Camilla elitestipend fra Aker. Nå skal hun ta doktorgraden ved Cambridge, hvor hun skal bekjempe kreft med statistikk.

Bilde av smilende Camilla Lingjærde på et grønt Blindern campus

Camilla vil kurere kreft med statistikk: Med Røkkes elitestipend i baklomma kan hun ta doktorgrad ved et av verdens aller beste universiteter.

Foto: Anna Valberg/UiO

- Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre en forskjell – å kunne hjelpe mennesker. Det var derfor jeg trodde jeg skulle studere medisin. Du kan tro jeg ble glad da jeg oppdaget at man kan jobbe med helseforskning som statistiker.

Camilla Lingjærde fra Bærum er i ferd med å avslutte masterstudiet i statistikk. Fram til nå har hun vært UiO-student, men til høsten setter hun nesa mot England. Hun har fått Aker Scholarship, og kan se fram mot doktorgrad i biostatistikk ved et av verdens aller beste universiteter. Der fortsetter hun med å jobbe med kreftforskning, noe hun også har gjort gjennom masterarbeidet ved UiO.

Masteren i statistikk tok hun i samarbeid med en tverrfaglig forskningsgruppe ved Radiumhospitalet, hvor hun analyserte genetiske data, og på den måten bidro til at kreftpasienter kan få en bedre diagnostisering og behandling.

- På hver eneste pasient er et enormt sett med data. Det er derfor statistikere trengs på sykehusene, påpeker 23-åringen.

Fulgte hjertet – fant mulighetene

Det var ingen selvfølge for Bærumsjenta med det store smilet og den friske tonen å gå for matematikkstudier ved UiO.

- Man får høre at man må bruke de gode karakterene fra videregående, og det kjentes rart å velge et nesten åpent studie, men den faglige motivasjonen min var jo i matten, sier Camilla med alvor.

- Da jeg gikk på videregående, var jeg på UiO på Åpen dag og prøvde alt jeg kunne å finne ut hva man kan bli med matematikk. – Jo, sa de og dro på det; - du blir jo matematiker, da. Jeg følte meg ikke betrygget, og satte medisinstudiet på topp da jeg skulle søke høyere utdanning. Men så tenkte jeg meg grundig om. Jeg tåler jo ikke synet av blod.

Men så tenkte jeg meg grundig om. Jeg tåler jo ikke synet av blod.

Etter en prat med mattelæreren hun hadde på Nadderud videregående, byttet hun om, dagen før fristen for å omrokere prioriteringene i Samordna opptak.

Matematikkstudiet har gitt rom å utforske mange faglige retninger. Men Camilla brukte ikke lang tid på å oppdage at det er store muligheter for å hjelpe mennesker gjennom tall.

Etter en prosjektoppgave der hun så på brystkreftdata, fikk hun blod på tann.

- Jeg spurte foreleseren om det gikk an å skrive masteroppgave om helsedata, og det gjorde det absolutt. Han sa ja til å være veilederen min på masteren, og satte meg i kontakt med et miljø på Radiumhospitalet.

Kreftforskning på mastnivå

Camilla virker overbevist om at tverrfaglig forsking gir alle parter gevinst:

- Jeg satt sammen med biologer, leger og fysikere. I arbeidet mitt kunne jeg for eksempel komme over noen gener uten å vite om de var relevante for videre behandling av pasienten. Da kunne jeg bare stikke innom genetikeren som satt på nabokontoret, og få responsen «oj, det var interesssant, dette må vi se nærmere på». Eller jeg kunne slite med kodingen min, men ved å snakke med informatikeren som er ekspert på den type programmering som jeg brukte, kunne han kjapt identifiserte hvor jeg hadde tullet det til. Jeg var nok heldig som hadde tilgang på slike ressurser, men jeg tror UiO gjør rett i å satse på tverrfaglige teams, slik jeg tror de tenker når de nå bygger det nye Livsvitenskapsbygget. Det er en bra satsing.

- Jeg tror UiO gjør rett i å satse på tverrfaglige teams

Selv forlater tallknuseren nå UiO og drar til Cambridge University for å sette i gang med en doktorgrad i biostatistikk, finansiert av Kjell-Inge Røkke.

Elitestipend i eksamensinnspurt

Aker-stipendet hadde hun hørt om fra før:

- En kompis fra UiO-studiet, Patrick Henriksen, fikk stipendet i fjor. Han tar masteren sin på Imperial College London. Han tok kontakt med meg og sa at jeg burde søke.

Henriksen hadde til og med nevnt Camilla for kontaktpersonen sin i Aker Scholarship, så hun ble så å si oppmuntret til å søke. Problemet var at Camilla var på utveksling i Berkeley, California. Hun var midt i en intens eksamensperiode, og det var en uke til søknadsfristen.

- Det er smigrende at de har så mye tro på meg og hva jeg kan utrette.

- Det ble temmelig hektisk, ler matematikeren. - Jeg skulle skrive motivasjonsbrev, skaffe referanseuttalelser, lage utkast til doktorgradsskisse og gjøre masse papirarbeid mens jeg egentlig drev med ganske heftig eksamenslesing. Men hun kom videre.

De omfattende Aker-intervjuene ble gjennomført på Skype. Tidsforskjellen gjorde at hun måtte stå opp klokka halv seks.

- Jeg tror ikke de jeg bodde med var så begeistra, sier hun og ler med hevede øyenbryn.  - Men de holdt ut, og jeg fikk stipendet!

- Hva betyr det å få Aker Scholarship?

- Alt! Jeg hadde aldri kunnet ta graden ved Cambridge ellers, på grunn av de høye skolepengene. Det er i tillegg utrolig smigrende at de har så mye tro på meg og hva jeg kan utrette.

Jobber mot kreft med matematikk

Prosessen videre, er at man velger hvilket universitet man vil søke seg til.

- Jeg ville jobbe videre med kreftforskning. Veilederen min ved UiO, Ingrid Glad, hjalp meg å komme i kontakt med biostatistikkmiljøet på Cambridge, og nå er det sjefen der, Sylvia Richardson, som skal veilede meg gjennom doktorgraden. Jeg er den aller siste hun skal veilede før hun går av med pensjon, så det er skikkelig stas. 

grønt campus blid blond matematiker
- Jeg har alltid drømt om å jobbe på sykehus, og nå får jeg det! Foto: Anna Valberg/UiO

Målet er å bidra til bedre diagnostisering og behandling av kreft basert på analyse av genetiske data.

- Det er så mye vi kan måle. Det er enormt med datapunkter bare ut fra én pasient. Det er som et univers der vi forskere setter ut i forskjellige retninger – våre veier vil aldri krysses, med mindre vi virkelig prøver.

Alt dette skal Camilla få utforske når hun kommer til Addenbrooke-sykehuset i Cambridge.

- Det er kult da! Jeg hadde jo lyst til å jobbe på sykehus, og nå får jeg det, stråler den ferske masterkandidaten i statistikk.

Ingen plan B-jente

- Hva hadde du gjort til høsten dersom du ikke hadde fått dette stipendet?

- Jeg aner ikke. Jeg har hele veien grepet de mulighetene som har bydd seg, uten å ha staket ut en veldig klar kurs fra starten av. Men når jeg går inn for en ting, dedikerer jeg meg 100 prosent til det jeg holder på med. Jeg vet ikke om jeg kan anbefale den arbeidsstilen, men, sier hun med en skøyeraktig mine.

- Det har i alle fall funka for meg. Jeg har fått til det jeg vil med gode råd fra folk rundt meg. Jeg har egentlig aldri noen plan B.

Av Anna Valberg
Publisert 11. juni 2019 15:23 - Sist endret 12. juni 2019 10:49