Matematikk, genetikk og akrobatikk

Matematiker Magnus Dehli Vigeland var innom både sirkusskole, Newton og klippestuping før han endte opp ved Avdeling for medisinsk genetikk på Oslo Universitetssykehus.  

Genforskning i dag krever tverrfaglighet. Matematisk kompetanse er svært etterspurt innen medisinsk forskning. Foto: Inger Kristine Volden.

Inne i et grått og firkantet bygg på Oslo Universitetssykehus, Ullevål, sitter en ikke fullt så firkantet matematiker og forsøker å løse genetiske gåter. Jobben til Magnus Dehli Vigeland er å lete etter gener som kan forklare sykdom. 

- Kreft og andre kompliserte sykdommer forårsakes ofte av et samspill mellom ulike genfeil (mutasjoner) og miljøfaktorer. Andre lidelser, blant annet varianter av psykisk utviklingshemming, kan skyldes en enkelt mutasjon som fullstendig ødelegger et gen. Å finne dette ene skyldige genet er litt som å lete etter nåla i høystakken, men det er veldig tilfredsstillende hver gang vi får det til, smiler Vigeland.

- Dette er matematikk som er veldig nyttig innen selve matematikken, men ubrukelig i praksis. Slik luftslott-matte har alltid appellert til meg.

Letinga skjer ved sammenligning av syke og friske personers DNA, og Vigelands oppgave i denne prosessen er å utvikle matematiske modeller som forteller datamaskinene hvor og hvordan de skal lete etter ulikheter og mutasjoner.

- For å kunne utvikle disse modellene er det helt nødvendig med en god matematisk forståelse, selv om matematikken i seg selv ikke egentlig er så veldig komplisert.

Luftslott-matte

Under doktorgraden studerte Vigeland såkalt "tropisk geometri", en retning som innebærer at man endrer grunnreglene i matematikken og ser hva som skjer. Ett av prinsippene her er at summen av to tall alltid er det største tallet, slik at to pluss fem ikke er syv, men fem. 

- Dette er matematikk som er veldig nyttig innen selve matematikken, men ubrukelig i praksis. Slik luftslott-matte har alltid appellert til meg. Gjennom hele studietiden var jeg en sånn klassisk, rent teoretisk matematiker som mente at matematikken for all del ikke måtte tilsøles med anvendelighet. 

- Jeg visste at matematikken ventet på meg, så det føltes heller aldri som noe stort veivalg, bare et lærerikt annerledes-år. 

- I ettertid angrer jeg på at jeg ikke studerte mer praktiske fag, som for eksempel modellering og statistikk. Nå som jeg selv har måttet lære meg slik matte, ser jeg hvor nyttig og fint det faktisk er. 

- Finalen var å sjonglere seks fakler mellom oss

Men matematikk er langt fra det eneste som har opptatt Vigeland siden han sluttet på videregående i 1997. Det første han gjorde var å dra på sirkusskole i England.

- Da jeg var liten fikk jeg bare lov til å se på TV når de viste sirkus. Jeg aner ikke hvorfor det var slik, men det var nok en av grunnene til at jeg valgte å dra på sirkusskole. Jeg visste at matematikken ventet på meg, så det føltes heller aldri som noe stort veivalg, bare et lærerikt annerledes-år. 

- På sirkusskolen lærte jeg par-akrobatikk, sjonglering, fysisk teater, og hvordan man setter sammen en forestilling. Resultatet av treningen ble et gateshow som jeg og en venninne turnerte med i Norge. Finalen i opptredenen var å sjonglere seks fakler mellom oss- hun på stylter og jeg på enhjuls giraffsykkel. 

Programleder som 20-åring

Show-erfaringen fikk Vigeland god bruk for etter bare ett semester med matematikk på UiO, da han 20 år gammel fikk jobben som programleder for Newton. 

- Jeg trodde aldri at jeg ville få jobben, men det gjorde jeg! Det var veldig gøy å møtes hver mandag for å komme opp med nye idéer til neste program. Alt var mulig, alle dører stod åpne. Blant høydepunktene var å fly jagerfly, besøke en oljeplattform og å lete etter hemmelige rom i Nidarosdomen. 

- Å være programleder for Newton var drømmejobben, men etter ett år sa jeg opp. Jeg tenkte det var lurt å gi seg på topp, og dessuten savnet jeg matematikken.  

- Innen genetikk er det dessuten mangelvare på sånne som meg.

Tilbake på Universitetet i Oslo brukte Vigeland mest tid på matematikkstudiene, men også litt på opptredener og konferansierjobber, blant annet på Ungforsk. Og etterhvert fant han seg også en ny hobby: klippestuping. 

- Da jeg var ungdom drev jeg med vanlig stuping, men i 2003 fant jeg og en kamerat ut at det fantes mesterskap i klippestuping, så da dro vi like så godt til EM i Sveits. 

- De neste somrene reiste vi masse rundt i verden og konkurrerte, noe som for min del resulterte i EM-gull og fjerdeplass i VM. (Høyden i VM er 27 meter!) Jeg var spesielt aktiv under de siste årene av doktorgraden min, da fungerte stupingen som en fin avveksling. 

- Et solid matematisk fundament er viktig overalt

De siste årene har det blitt mer familieliv og mindre stuping på Vigeland, men matematikken opptar ham fremdeles like mye. Og han håper alle andre som leker med tanken om å studere matematikk, griper sjansen. 

- Matematikk handler om de evige sannhetene.

- Det er mange spennende ting man kan studere, men et solid matematisk fundament er viktig overalt. Innen genetikk er det dessuten mangelvare på sånne som meg. Avlesning av DNA skaper enormt store datamengder, og det trengs nye metoder for å håndtere og analysere alt sammen. Foreløpig står egentlig alle som jobber med dette og kræsjer hodet i en vegg av data. 

For Vigeland var det i hvert fall aldri noen tvil om at han skulle bli nettopp matematiker. Det var det han var god i og det han var interessert i. 

- Det jeg liker med matematikken er at man jobber med noe som ikke er avhengig av politikk eller teknologi. Matematikk handler om de evige sannhetene, om noe som er uforanderlig, oppsummerer Vigeland filosofisk. 

Av Inger Kristine Volden
Publisert 10. juli 2017 14:44 - Sist endret 10. juli 2017 14:44