Hjerneforsker på langrennsski 

For Vegard Vinje er det to ting som gjelder: hjerneforskning og langrennsski. Med en mastergrad i mekanikk er dette ingen sak å kombinere i hverdagen, til tross for at han gjerne går to timer på ski hver dag.

Bilde av Vegard foran en tavle. Dobbelekspnering av en MR-scan av en hjerne, samt av Vegard i langrennssporet.

Pusten kan påvirke rensing av hjernen, har Vegard Vinje funnet ut i sitt doktorgradsarbeid. - Dette er fluidmekanikk på sitt beste, sier han. 

Foto: Martine Ruud/ UiO

Vegard ønsker oss velkommen i de freshe lokalene til Simula Research Laboratory på Fornebu. Det første som møter oss er et stort oppholdsrom hvor de ansatte kan komme for å ta en kaffe eller diskutere fag. Om man vil ha en pause fra forskningen er det fullt mulig å slå et slag biljard eller spille en runde sjakk, før man går i gang igjen med å løse problemstillingene man står overfor den dagen.  

Vegard er en av dem som gjerne benytter seg av fellesarealene. Han tok en bachelorgrad i matematikk, informatikk og teknologi ved Universitetet i Oslo før han gikk videre med en mastergrad i mekanikk. 

I 2016 ble han kåret til årets ingeniørstudent under Universum Awards. Juryen la vekt på at Vegard Vinje har stor faglig kompetanse og teknologisk forståelse, og administrerende direktør for Simula sa den gangen: - Gi ham en oppgave du ikke klarer selv, og han fikser det.  

Skal forske i to år til 

De siste tre årene har Vegard tilbrakt på kontoret på Fornebu som doktorgradsstipendiat, og han leverte avhandlingen sin i mai. Doktorgraden han tar ved Universitetet i Oslo skal han etter planen forsvare i september før han skal bruke de neste to årene som postdoktor (en type forskerstilling) hos Simula Research Laboratory. Med unntak av noen hundretalls timer i skiløypa.  

Pallen i Hafjell - Vegard er vinneren i midten
I vinter vant Vegard Vinje Hafjell skimarathon, og sikter høyt også i fortsettelsen. Foto: privat.

- Jeg hadde egentlig sagt ja til å jobbe som konsulent nå som jeg har levert doktorgraden, men så fikk de fristet meg til å fortsette i to år til her på Simula Research Laboratory.  

- Hvordan klarte de det? 

- De fikk med seg at jeg er veldig glad i å gå på ski, så med tilbud om god fleksitid og friheten til å forske på hva jeg vil i to år til klarte jeg ikke å si nei, gliser atleten fornøyd. 

Vinje vant i vinter Hafjell skimarathon, og kom på 13. plass i Vasaloppet. I dette løpet har han også hentet hjem spurtpriser. Han deltar på andre langløp som Marcialonga og Birken med strålende resultater, og har sølv fra junior-NM.  

Vegard synes det er fantastisk at arbeidsplassen hans med glede legger til rette for at han skal kunne beholde plassen i skieliten. 

-Å gå på ski to timer om dagen hadde kanskje ikke fungert med en vanlig konsulentjobb. Her kan jeg ta meg en skitur når jeg vil, og jeg kan komme på kontoret klokken tolv på formiddagen uten av noen ser rart på meg for det.  

 At Vegard klarer å koble ut fra jobb når han skal, kan muligens være en av grunnene til at han rekker over alt han gjør i hverdagen. Vegards arbeidsmåte gir nemlig gode resultater. Det ble nok en gang bevist i starten av juli. Sammen med seks andre publiserte han en studie om hvordan pusten påvirker væskestrømmen i hjernen.
- Dette er min andre publiserte forskningsartikkel, men denne henger høyere, forteller Vegard.

Hjernens eget søppelsystem

Hva er det Vegard egentlig driver med på kontoret?

- Det er en teori om at væsken rundt hjernen kan være med på å rense hjernen for avfallsstoffer. Når muskler i andre deler av kroppen er aktive, klareres avfallsstoffene gjennom lymfesystemet vårt. Hjernen har ikke dette lymfesystemet, og man vet fortsatt ikke helt hva som rydder avfallsstoffer ut fra hjernen. Men i og med at hjernen er såpass aktiv hele tiden så akkumuleres det mye avfallsstoffer, og da vet vi at det trengs en rensemekanisme i hjernen, forklarer Vegard.  

Vegard foran oransje vegg med Simulas logo
- Vi merker at det betyr mye for mange at vi forsker på Alzheimers og Parkinsons. Det gjør at jeg bare blir mer motivert til å forske videre. Foto: Martine Ruud/ UiO

- Vi vet ikke hva den er eller hvordan den fungerer. Men vi har sett at væsken som ligger rundt hjernen vasker gjennom hjernen hos mus, og vi tror det kan være likt hos mennesker.  

- Hvordan går man fra en matematikk- og mekanikkutdanning til å forske på væskestrømninger i hjernen? 

- Dette er fluidmekanikk på sitt beste, sier Vegard og ler før han fortsetter.  

- Jeg har en mastergrad i mekanikk, en studieretning innenfor matematikk, og da lærer vi mye om likninger for væskestrømning og elastisk materiale, og hvordan dette beveger seg. De samme verktøyene kan vi bruke til å modellere hjernen, det vil si etterligne hjernen ved hjelp av koder på en datamaskin. Den kan nesten se ut som en svamp; hjernen kan bevege seg litt og det kan flyte væske gjennom.  

Falt for programmering  

Å forske på hvordan væske strømmer gjennom hjernen kan være med på å løse gåten om hvorfor noen mennesker utvikler sykdommer som Alzheimers og Parkinsons. Hos folk som har disse sykdommene mangler hjernen et avfallssystem, forklarer Vegard.  

Bilde av Vegard i blå t-skjorte - i Simulas lesekrok
 - Jeg falt for programmering og matematikk, og da jeg fikk muligheten til å jobbe med noe så spennende som dette gikk det bare videre derfra. Foto: Martine Ruud/ UiO

- Hvorfor begynte du å forske på væskestrømninger i hjernen?  
- Jeg falt for programmering og matematikk, og da jeg fikk muligheten til å jobbe med noe så spennende gikk det bare videre derfra, sier Vegard, som synes det er meningsfullt å bidra i medisinsk forskning og slik kunne hjelpe syke mennesker:  

- Jeg håper vi på lang sikt kan være med på å få frem ny kunnskap om menneskekroppen, spesielt ny kunnskap om hjernen. Da kommer vi forhåpentligvis noen steg videre i å forstå sykdommer som mange sliter med.   

- Er det noe som driver deg? 

- Jeg synes det er veldig spennende. Vi vet jo at sykdommer som Alzheimers og Parkinsons rammer ganske mange, og man merker at det betyr mye for syke og pårørende at vi forsker på det. Det gjør at jeg bare blir mer motivert til å forske videre. 

Skaff deg sommerjobb!

Om du drømmer om å oppleve det samme som Vegard, og samtidig få betalt for å gjøre det, har Vegard et godt tips til deg som er student: 

- Det gjelder å finne seg en god veileder på masterstudiet. Hvis du vil ta en doktorgrad lønner det seg ofte å oppsøke veiledere litt utenfor Blindern også. Da får man gode tips om stillinger som kommer ut, og man stiller gjerne først i køen hvis de som ansetter allerede vet at du er flink.  

Vegard avslutter med nok en anbefaling før han går tilbake til arbeidet sitt:

- I tillegg kan det være lurt å søke fagrelevant sommerjobb. Selv fikk jeg sommerjobb her på Simula, og ble satt til å forske fra første stund. Da fikk jeg jobbe med forskere for å utvikle modeller i programmeringsspråkene C og MatLab som beskriver ionedynamikken som fører til at hjerteceller aktiveres ved hjerteslag.

- Det var morsomt at de ga meg den tilliten så tidlig, og jeg fikk en pangstart på forskerkarrieren, avslutter Vegard med et stort smil om munnen.

Av Martine Ruud
Publisert 14. aug. 2019 14:40 - Sist endret 16. aug. 2019 10:20