Matnyttig og utfordrende konsulentvirksomhet

Walther har funnet sin nisje som uavhengig aktuarkonsulent. På verdensbasis er han slett ikke alene, men i Norge finnes det bare en håndfull uavhengige aktuarkonsulenter. Han planla det nok ikke mens han studerte ved UiO, men slik ble livet, og i dag er han fornøyd med sitt valg.

Hva var grunnen til at du valgte akkurat aktuarstudiet?

Etter skolegangen hadde jeg mest lyst til å studere naturvitenskap – fysikk, astronomi – for å knekke det jeg oppfattet som universets siste hemmeligheter. Jeg oppdaget raskt at også ren matematikk hadde mange spennende utfordringer å by på. At det ble aktuarstudier, skyldes en velmenende tante som sa omtrent det følgende til meg: Det er vel og bra å være flink til å fly, men du kan ikke leve av glideflukt, vet du. Du må ikke glemme at hensikten med å fly er å finne mat (*) . Tanten gjorde meg oppmerksom på faget forsikringsmatematikk, som jeg til da knapt hadde hørt om. Jeg tok de obligatoriske kursene og kom i kontakt med en særdeles inspirerende professor. At jeg fikk anledning til å være hans assistent under hans forskningsår, har vært utslagsgivende for både mitt studievalg og min tilnærming til faget.

Hva gjør du nå?

I dag er jeg uavhengig aktuarkonsulent. Mitt daglige brød tjener jeg som ansvarshavende aktuar for små og mellomstore forsikringsselskaper. Hvert livs- og skadeforsikringsselskap må ha en ansvarshavende aktuar, hvis oppgave er å påse at selskapet tilfredsstiller Finanstilsynets soliditetskrav, og avsetter tilstrekkelig med penger til å kunne møte sine forsikringsforpliktelser. Man kunne si at ansvarshavende aktuar er forsikringstagernes forsvarer. I tillegg får jeg mange situasjonsbetingede analyseoppdrag, både fra mine faste kunder og fra andre.

Jeg har hjemmekontor utenfor Oslo. Med dagens IKT er det for øvrig helt uproblematisk å flytte kontoret til varmere strøk i kortere eller lengre perioder. Jeg reiser ofte til Portugal, siden jeg underviser i forsikringsmatematikk ved Universidade Técnica de Lisboa. Så lenge jeg sørger for å besvare innkommende henvendelser pr. e-post eller mobiltelefon, merker mine kunder knapt at jeg ikke sitter på kontoret; alle nødvendige data har plass på min laptop. Det er en luksus som få andre har.

Når ble du klar over at denne bransjen var en mulig karrierevei for deg?

At jeg kom til å bli aktuar, ble klart da jeg fikk en fast jobb i Storebrand, to år før jeg ble ferdig med aktuarstudiet. At jeg likte konsulentrollen, oppdaget jeg under et lengre opphold i Australia, hvor aktuariell konsulentvirksomhet er mer utbredt enn i Norge.

Hvordan bruker du utdanningen din i yrket?

Som i andre fag, bruker man som aktuar ikke alt man har lært i sitt daglige arbeid. Utdanningen gir et godt bakteppe til å kunne forstå problemstillinger og løsningsforslag. Det er viktig å holde seg à jour med faget, fordi nye teorier og løsningsmetoder utvikles hele tiden. Forsikringsmatematikk har ikke et helstøpt teorigrunnlag, man består av et lappeteppe av flere, mer eller mindre sammenhengende, enkeltteorier. Man må vite i hvilke situasjoner en bestemt teori kan brukes, og hvordan man bruker den.

Vil du dele noen spesielt gode erfaringer fra studietiden din?

Jeg har allerede nevnt professoren, som var en god foreleser og stor inspirator. Han klarte å formidle at ingenting er så praktisk å ha som en god teori. Studentmiljøet var også hyggelig. Julemøtene med sine faste innslag av sang og vin var alltid et sosialt høydepunkt. Mange av mine tidligere medstudenter treffer jeg fortsatt regelmessig i arbeidet eller i aktuarforeningens møter.

Hvorfor bør andre velge den samme utdanningen som deg, og hva skal til for å lykkes?

Aktuaryrket er utpreget matnyttig, hvis du er opptatt av det. De fleste som utdanner seg i faget, vil finne en godt betalt jobb. I USA rangerer aktuarjobben stadig blant de beste når man måler inntekt, arbeidsbetingelser, jobbtilfredshet m.m. Aktuarprofesjonen er svært internasjonal; aktuarer fra hele verden møtes jevnlig i konferanser og kommuniserer i tidsskrifter. Med en aktuarutdanning kan du få deg en jobb i alle land hvor det finnes forsikring. At det innen EU foregår arbeid med å pålegge forsikringsnæringen strengere kvantitative krav, vil øke etterspørselen etter aktuarer på kort og mellomlang sikt.

For å lykkes som aktuar, må du forstå at matematikken i aktuaryrket er et middel, ikke et mål i seg selv. Jeg liker å sammenligne matematikken i aktuaryrket med den blinde mannens hvite stokk: den er en orienteringshjelp i et uoversiktlig landskap. Man får praktisk talt aldri et svar ”med to streker”. Nødvendigheten av å bruke skjønn i tillegg til matematisk ferdighet, er en utfordring men gir også stor tilfredsstillelse i jobben.

(*) Sitat fra Bach, R. (1973). Måken Jonathan. Oversatt av Trygve Greiff. J. W. Cappelens Forlag AS

Emneord: PhD
Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 11. juni 2015 13:50