Retningslinjer og råd

Prosjektoppgaven skal være gjennomarbeidet og oppdatert, inkludere referanseliste, og ha en forside. Oppgaven skal ikke fremstå som oppramsing av informasjon lik en lærebok, men som et selvstendig produkt. Du kan bruke enten norsk eller engelsk.

Disposisjon

Selv om et vitenskapsprosjekt kan utarbeides og formidles på ulike måter, er det nyttig å følge visse grunnprinsipper som gjør fremstillingen hensiktsmessig for både avsender og mottaker. Medisinsk litteratur har følgende disposisjon: Forside, sammendrag, innledning, metode, resultater, diskusjon og litteraturhenvisninger.

Denne disposisjonen anvendes i nesten alle tidsskrifter, selv om kortere artikler ikke alltid har eksplisitte overskrifter. Fordeler med fast mal:

  • naturlig oppdeling av stoffet,
  • gjør det enkelt å orientere seg i artikkelen,
  • legger grunnlaget for en logisk rekkefølge der bakgrunn og problemstilling presenteres før det aktuelle prosjektet fremlegges,
  • tydeliggjør skillet mellom data og fortolkninger, og
  • samler tidligere publiseringers referanser i en egen liste.

Prosjektoppgaven skal følge denne disposisjonsmalen. Skriv enkelt og tydelig: Problemstillingene og materialet, som blir behandlet i prosjektoppgavene, er som oftest så kompliserte at utfordringen blir å tydeliggjøre budskapet godt nok.

Om disposisjonen

Sammendrag

Sammendraget på engelsk (maks 250 ord) plasseres først i teksten (etter forsiden) og skal fungere som en innholdsoversikt: Problemstilling med bakgrunnsforklaring, resultatoppsummering med din fortolkning og din konklusjon.

Innledning

Innledningen skal begrunne oppgavevalget, samt presentere bakgrunnen for dette, hvilken problemstilling som undersøkes og tidligere forskning på området, med referanser til den aktuelle litteraturen. Det er meget viktig at du tidligst mulig tydeliggjør problemstillingen din for leseren. Medisinske vitenskapsartikler har som regel korte innledninger, men prosjektoppgaven skal ha en mer omfattende innledning.

Metode

Metodekapittelet foregriper helt enkelt hvilken metode du bruker i forbindelse med problemstillingen. Metodevalgets relevans vil variere: I et eksperimentprosjekt vil en detaljert forklaring på hvilke tekniske metoder som benyttes være relevant, i andre tilfeller kan eksempelvis en beskrivelse av et klinisk materiale være hensiktsmessig, mens for et litteraturstudium bør innsamlingen av publikasjoner begrunnes, samt hvilke typer litteratursøk som ligger til grunn, hvilke avgrensninger som forekommer osv. I vitenskapsartikler er metodekapittelet som oftest (men ikke alltid) relativt kortfattet, fordi det vanligvis henvises til tidligere publiseringer. For prosjektoppgaven sin del skal metodekapittelet være en vesentlig del av oppgaven, fordi metodikk er en viktig del av medisinfaget.

Resultat

Denne delen beskriver resultatene som problemstillingen har ledet til. Det er hensiktsmessig å skille mellom resultatbeskrivelser (resultatkapittelet) og resultattolkninger (diskusjonskapittelet). Det er viktig å vektlegge en oversiktlig resultatdisposisjon med en punktvis presentasjon av resultatene. Det kan være nyttig å bruke tabeller og figurer, fordi det tydeliggjør resultatene (i fagartikler er tabeller og figurer som oftest inkorporert i resultatbeskrivelsene, men i prosjektoppgaven kan de fordelaktig samles bakerst).

Diskusjon

Til slutt diskuteres resultatene frem til en konklusjon. I dette kapittelet står du friere enn i resten av prosjektoppgaven, med unntak av enkelte momenter: Diskusjonen skal inneholde kritiske resultatvurderinger og resultatkonklusjoner. Du bør inkludere hva som taler for og imot resultatene, det vil si om metodevalg(ene) er pålitelig(e) nok, og/eller om materialet er stort og representativt nok. Stemmer dine resultater overens med annen forskning? Hva kunne vært gjort annerledes for å oppnå fastere konklusjoner? Har en litteraturstudie eksempelvis falsifisert tidligere verifiserte hypoteser innen et medisinsk spesialområde? Genererer prosjektet nye interessante problemstillinger som bør undersøkes videre? Til slutt trekkes en konklusjon basert på material- og resultatressonnementene. Siden prosjektoppgaven er tidsbegrenset, vil det ofte være umulig å trekke faste nok konklusjoner. Da er det viktig å inkludere dette i diskusjonen.

Litteraturhenvisninger

Det skal brukes kildehenvisninger til den faglitteraturen du benytter for å tydeliggjøre hvem som står bak den aktuelle publiseringen du har brukt. Det setter det aktuelle prosjektet inn i en større kontekst, gjør den mer interessant å lese, og det er dessuten et spørsmål om å være real og kreditere dem som tidligere har forsket på det aktuelle fagfeltet. Med all den litteraturen som finnes innen de ulike fagområdene, er det vanskelig å vite hvordan man skal avgrense relevant litteratur, så dette kan med fordel drøftes med veileder.

Referansestandard

Det finnes ulike standarder for referanser. Mange medisinske tidsskrift bruker Vancouver-stilen, og det anbefales å bruke denne stilen. Andre stiler kan brukes, men du kan ikke blande ulike referansestiler. Søk råd hos veileder om hvordan oppgaven skal skrives og utformes.

Referansene er utarbeidet slik:

  • Tidsskriftartikkel: Shapiro AMJ, Lakey JRT, Ryan EA: Islet transplantation in seven patients with type 1 diabetes mellitus using a glucocorticoid-free immunosuppressive regimen. N Engl J Med 2000, 343:230-238.
  • Bok: Sporn MB and Roberts AB (eds.): Peptide Growth Factors and Their Receptors. ISBN 0-387-97694-9, Springer Verlag, New York, Berlin, Heidelberg 1991.
  • Bokkapittel: Carpenter G and Wahl MI: The epidermal growth factor familiy. In: Sporn MB and Roberts AB (eds.): Peptide Growth Factors and Their Receptors. ISBN 0-387-97694-9, Springer Verlag, New York, Berlin, Heidelberg 1991, pp 69-171.

Du bør spørre veileder om hvordan oppgaven skal skrives og utformes. Flere råd om skriftlig fremstilling av vitenskapsprosjekt finnes i boken: 'Forskningsmetode i Medisin og Biofag', Benestad HB & Laake P (red.), ISBN 978-82-05-38487-3, Gyldendal, Oslo 2008.

Det finnes også informasjon om oppgaveskriving og -utforming på DUO sine sider.

Etiske utfordringer

Enkelte undersøkelser frembringer forskingsetiske utfordringer. Det gjelder særlig undersøkelser som omfatter pasienter eller friske forsøkspersoner. Slike prosjekter har et eget reglement, og det må vurderes om etisk godkjenning må innhentes.

Ansvaret for at medisinsk-etiske og forskningsetiske aspekter ved prosjektoppgaven blir ivaretatt, hviler på veilederne. En prosjektoppgave som omfatter pasientundersøkelser, og som går utover vanlig klinisk virksomhet relatert til pasientsykdom, eller som undersøker friske forsøkspersoner, kan i visse situasjoner fordre en uavhengig, forskningsetisk vurdering i Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Se etiske retningslinjer for prosjektoppgaven.

Publisert 13. juni 2012 15:47 - Sist endret 13. juni 2016 13:00