Nottingham, Storbritannia

"Et utvekslingsopphold gjør at man lærer mye om seg selv, om landet man drar til og om hvordan helsevesenet der fungerer. Jeg merket bedring i språket, og fikk utfordret meg, vært veldig selvstendig og kommet meg ut av komfortsonen ved enkelte anledninger. Jeg følte jeg fikk mange gode faglige og ikke-faglige erfaringer."

Navn: Archana Ananthaharan

Sted: Nottingham University, Nottingham, Storbritannia

Semesterstart: 10.juli

Undervisningsslutt: 28.okt

Eksamen hjemme i Oslo

9.desember (OSCE) og 12.desember (skriftlig eksamen)

Andre vurderinger

6 MACCS (mandatory assessment of core clinical skills), 3 i pediatri og 3 i gyn&obs.

Ting som må gjøres før avreise og de første dagene etter ankomst til Nottingham

Skaffe bolig

Skaffe studentforsikring (ANSA fungerte bra).

Bestille politiattest i Storbritannia. En del papirarbeid som kreves til dette, som bank statement, førerkort, pass o.l. 

EPP clearance (må ta blodprøve etter ankomst for å bekrefte at man ikke har noen blodbårne sykdommer, slik at man får tillatelse til å delta i operasjon og enkelte andre prosedyrer).

Sende inn vaksinasjonsoversikt til universitetet.

Registrere seg på universitetets nettsider. Registreringen fullføres ved at man møter opp personlig på Student Service Center en av de første skoledagene.

Bestille universitetskort og sende inn bilde. Hente bibliotekkortet på Student Service Center og sykehuskortet på QMC.

Man får en mail fra universitetet med nærmere forklaring på hva som må gjøres, og det er bare å spørre meg dersom dere ønsker.  

Skolen

Vi startet med 8 uker i pediatri og hadde deretter 8 uker i obs&gyn. Fokuset er mye mer klinisk rettet i England, og undervisningsformen var veldig annerledes enn hjemme.

Hele kullet består av 300-400 studenter, og ca. 80 stykker har samme rotasjon. Av disse var vi ca. 40 stykker som var utplassert på QMC, som er det største av sykehusene, og som ligger rett ved Lenton.

Pediatri

Gruppa på QMC hadde obligatoriske forelesninger hver fredag ettermiddag i 2-3timer, sammen med studenter fra noen andre sykehus. Nivået på disse forelesningene var veldig varierende, og mange tok seg derfor fri når de hadde nådd minimumsgrensa. I tillegg hadde vi ikke-obligatoriske tutorials, som var veldig lærerike, og som dekket hovedområdene innenfor pediatri. Her var det lurt å ha forberedt seg litt, da de er mye mer glad i å spørre ut studentene enn de er hjemme i Norge. Ofte kunne underviseren navnene våre, og aktiviserte oss derfor veldig i diskusjonene. Disse timene varierte selvfølgelig avhengig av lærer, men de aller fleste av dem var veldig bra. Og selv om nivået blant de britiske studentene er veldig høyt, var det lett stemning under disse timene, og det gjorde ingenting om man ikke kunne svare.

Vi var delt inn i mindre grupper (firms) på ca. 6 stykker som hadde smågruppe-undervisning på sykehusene, som lignet veldig på de vi har hjemme. Her gikk man rundt på de ulike avdelingene med overleger, og snakket med og undersøkte pasienter. Man var sjeldent full gruppe, fordi det foregikk annen undervisning parallelt for noen på gruppa. F.eks. kunne dette være surgery week, community week, visitter, poliklinikker og on calls (vakter i pediatric assessment unit, hvor man tok opp journaler), og disse måtte oftest prioriteres fremfor den grunnleggende undervisningen.

Vi på QMC hadde to ”teaching fellows” som hadde ansvaret for oss, og som var veldig flinke. De hadde smågrupper, forelesninger, øving av undersøkelsesteknikk, kommunikajsonsundervisning og lignende med oss. Disse tok seg god tid til å undervise oss, og mange ganger hadde de bedre undervisning enn overlegene, som ofte hadde mer hastverk. Alle fikk prøvd seg på en ”simulated ward round” arrangert av teaching fellows i løpet av rotasjonen. Her var vi delt inn i grupper på 3 stykker, og tanken var at vi skulle late som om det var en vanlig visitt hvor vi gikk til ulike rom og møtte pasienter/foreldre (skuespillere) og måtte løse en oppgave. Dette kunne være å gi dem en diagnose, ta opp journal, fylle ut medisinkurver, rekvirere ulike prøver, ringe etter overordnede når det var for avanserte pasienter, utføre førstehjelp osv. Dette var både utfordrende og veldig lærerikt, og gav oss et innblikk i hvordan det er å jobbe som lege på post.

Man blir tildelt 5 on calls i løpet av rotasjonen, og disse inneholdt dag-, kveld- og helgevakt. Her var det varierende læringsutbytte avhengig av hvor mange barn som kom inn på assessment unit. Noen av dagene fikk man undersøkt mange, blitt med på visitter osv., mens andre dager var mer rolige med en del dødtid. Da fikk man ofte dra hjem tidligere.

I løpet av rotasjonen hadde man 3 MACCS som man måtte få godkjent. Den ene var å utføre førstehjelp, den andre var å vurdere utviklingsnivået til et barn, og det tredje var å ta opp anamnese og undersøke et barn, for så å presentere sykehistorie og funn til veileder. Det ble gitt god informasjon om hva som var forventet på MACCS, så det gikk fint for de fleste.  Og dersom man ikke fikk det godkjent, fikk man en ny mulighet i løpet av rotasjonen. I tillegg måtte vi presentere et tema for en overlege og for gruppa si omtrent midt i rotasjonen. Her kunne man velge en hvilken som helst pasient man hadde møtt, og fortelle om tilstanden deres og om forskningen innenfor dette feltet. Det var oftest ingen problem å få dette godkjent.

Gynekologi og obstetrikk

Denne rotasjonen var veldig annerledes lagt opp enn pediatrien. Også her blir utvekslingsstudenter plassert på QMC, slik at man ikke trengte å flytte. Vi hadde noen introduksjonsdager på starten med forelesninger hele dagen. Etter dette ble vi delt inn i firms på 4-6 studenter som følger en gruppe med leger. Man får oversikt over deres timeplan, med operasjoner, poliklinikker, visitter osv., og fordeler de ulike delene mellom seg i firmen, slik at det blir maks 2 stykker som blir med hver gang. Man får en loggbok, hvor man må skaffe underskrifter for poliklinikker, ulike prosedyrer, opptak av journaler, ulike temaer man må ha vært borti osv., og man må selv sørge for at man får vært på nok undervisning til at man får disse underskriftene. Når man ikke har noe tildelt på timeplanen, kan man ta opp journaler på avdelingene, være med på ulike prosedyrer eller ha fri. Man hadde noen obligatoriske tutorials/forelesninger hver uke om de viktigste temaene innenfor obst&gyn. De fleste av disse var veldig bra, og dekket det viktigste innenfor hvert tema. Man fikk også tildelt en uke med Labour week (akkurat som i Norge). Da var man en uke på fødeavdelingen og fulgte en jordmor gjennom vakta hennes, eller byttet mellom ulike jordmødre avhengig av hvilken pasient som var nærmest en fødsel. Vaktene varte enten fra 7-19 eller fra 19-7. Noen ganger kunne det være mye venting, og man kunne bruke denne tiden på å lese, være med på planlagte/akutte keisersnitt, besøke kvinner som hadde født på posten eller være hos kvinnen som skulle føde og være med på å undersøke osv. Dette synes jeg var en veldig spennende og morsom uke, hvor man fikk sett og opplevd veldig mye.

Under community week var man med på ungdomsklinikker for seksuell helse, rådgivning om prevensjon og abort og testing av seksuelt overførbare sykdommer. Her kunne man havne på steder med lange reiseveier. Jeg opplevde at det generelt var lavere terskel for at undervisningen ble avlyst i England, sammenlignet med hjemme. Særlig under community week ble noen av klinikkene avlyst, til tross for at vi hadde reist et stykke for å bli med på dem. Det er derfor lurt å ringe og spørre dagen i forkant om det er noen endringer i timeplanen under community week.

I hver av bolkene fikk man en overlege som veileder. Han/hun utførte en midtveis- og sluttevaluering, gikk gjennom loggboka og sjekket at alt obligatorisk var gjennomført. Hvis man trenger hjelp til noe eller lurer på noe, kan man snakke med dem.

Ellers kan man kontakte semesterkoordinatorer som kan svare på det meste. Utvekslingsansvarlig som jeg hadde hatt kontakt med før jeg reiste bort, holdt også til på Student Service Center, og var kjempehyggelig og veldig behjelpelig.

Bolig

Å finne bolig til en periode på 4 måneder var ikke lett på starten. Pga. oppussing hadde ikke jeg mulighet til å ta over boligene til de som kom til Norge på utveksling, men det er en mulighet å spørre dem. Universitetet kom med noen muligheter, men alle disse inneholdt mye flytting fram og tilbake. Jeg sjekket ut diverse student halls, men de fleste var uaktuelle siden de leies ut fra starten av september, og ofte i et helt år. Det er ofte også bare førsteårsstudentene som bor i student halls, mens de etter det flytter inn i større studenthus som de deler med 4-6 andre personer. Jeg ble til slutt tipset om en Facebookside (Buy/Sell tickets, Notts uni), hvor veldig mange legger ut ledige rom i studenthus. Jeg leide rommet til en som selv skulle på utveksling, så det passet oss begge veldig fint. Dette var et studenthus med 6 andre. En av dem var medisinstudent, mens resten studerte andre ting, og flyttet derfor inn senere (da deres semestre starter senere på høsten). De jeg bodde med kjente hverandre fra før, og det var et veldig fint miljø å komme inn i. Det anbefales veldig å bo med andre, og det var særlig gøy å bo med folk som studerte andre ting, slik at man fikk en variasjon i miljøet.

Jeg ble tipset om å bo i Lenton før jeg reiste, og det anbefaler jeg dere også. Både universitetet og sykehuset som utvekslingsstudentene plasseres i (Queens Medical Centre) ligger i dette området, og det er også her de fleste andre studenter bor. Veldig mange av naboene mine var folk fra kullet mitt, noe som gjorde det lettere å bli kjent med folk og å finne på ting. De som bodde i nærheten var også veldig greie med å tilby skyss til treninger, arrangementer osv. Lenton er også kun en kort sykkeltur/metro-tur unna sentrum av Nottingham, slik at det meste var tilgjengelig herfra.

Sosialt

Det var ikke lagt opp til en introduksjon da jeg ankom, men jeg hadde fått tildelt en fadder, som var i samme firm som meg. Tilfeldigvis hadde hun bursdagsfest samme dag som jeg kom til Nottingham, noe som gav meg mulighet til å bli kjent med både medisinere og ikke-medisinere allerede første dagen, og dette var veldig hyggelig. Jeg var heldig med begge gruppene mine, og ble godt kjent med dem. De første to månedene hang jeg mye med andre utvekslingsstudenter, som hadde kommet på IFMSA-utveksling (og med deres britiske faddere). Dette ble en superhyggelig gjeng, og vi tilbrakte mye tid sammen. Utvekslingsstudentene var veldig interessert i å dra til andre byer og steder, noe som passet meg veldig bra. Jeg fikk dratt til Peak District, Cambridge, Manchester, Birmingham og flere turer til London. De fleste stedene kan nås med en rask togreise fra Nottingham.

Det er mange foreninger man kan bli med i. De fleste har pause for sommeren i juli, men de kommer i gang etter hvert. Jeg ble f.eks. på jentefotballaget og fikk også prøvd meg litt på netball. Ellers kan man bli med i andre foreninger eller i Medical Musical, som settes opp av vårt kull i slutten av oktober.

I tillegg hadde Erasmus og Citylife Nottingham en god del opplegg gjennom sommeren og på høsten for internasjonale studenter, så det gjaldt å velge ut hva man ville være med på. I juli/august var det kun medisinstudenter som hadde skole, så byen var ganske rolig. Det ble veldig annerledes senere, da byen virkelig våknet til liv og ble fullpakket av studenter.

Etter hjemkomst

Når man er tilbake i Oslo har man ca. 5-6 uker igjen til eksamen. Man har da fullført all obligaorisk undervisning, og trenger i prinsippet ikke å dra på skolen her. Disse ukene kom godt med for å hente seg litt inn i hvordan eksamen var hjemme. Deler av undervisningen er annerledes i Nottingham sammenlignet med i Oslo. For det første har man ikke noe undervisning i anatomi og fysiologi i Nottingham, siden studentene der allerede har hatt det førsteåret på studiet. Men anatomien plukker man ganske greit opp når man leser på sykdommene. Man slipper å ta anatomitesten som de andre i Oslo tar i slutten av september, så man trenger kun å lære seg anatomien for egen forståelse.  

Når det gjelder læringsmålene, fikk vi i Nottingham en ganske detaljert liste over tilstander og sykdommer som var forventet at man kunne, og denne listen skulle være en guide for hva man skulle fokusere på under lesingen. Hjemme i Norge er læringsmålene mer åpne, men de viktigste tilstander, symptomer og diagnostikk er de samme. Likevel var vektlegging av ulike ting litt annerledes, og det var også andre forventninger når det gjaldt ferdigheter som ble testet i OSCEN. Jeg valgte derfor å gå gjennom power-pointene de hadde hatt her hjemme, for å kunne skjønne mest mulig hvor fokuset lå. I tillegg hadde jeg kollokvier med venner som hadde vært i Norge dette semesteret, noe som også hjalp veldig. De fleste hjemme øvde til OSCEN mot slutten av eksamensperioden, og jeg fikk derfor øvd sammen med dem.

Det jeg var mest spent på, var patologien. Man får ikke undervisning i patologi i Nottingham, mens det var et relativt stort fokus på det i Oslo med to hele OSCE-stasjoner og flere snitt på skriftlig eksamen. Noen av patologikursene foregikk etter at jeg kom tilbake til Oslo, så disse fikk jeg deltatt på. I tillegg hadde underviserne satt av flere dager siste uken før eksamen slik at man kunne stille spørsmål til snittene. Dette var første gang at de hadde gått bort fra undervisning i mikroskop og gått over til web-basert program, så det hele var ganske nytt – også for underviserne. De hadde derfor også et oppsummeringskurs noen dager før eksamen, hvor de gikk gjennom alle snittene enda en gang. Dermed var det var nok mulighet til å lære seg patologien, selv om man ikke hadde vært der under en god del av undervisningen. I tillegg hjalp det veldig å jobbe sammen med andre og quize hverandre i ulike snitt.

Hvis dere har noen spørsmål knyttet til oppholdet i Nottingham eller til eksamen hjemme i Norge, er det bare å sende en mail. Jeg hadde et veldig fint opphold i denne mellomstore studentbyen, og håper dere også får det samme. Et utvekslingsopphold gjør at man lærer mye om seg selv, om landet man drar til og om hvordan helsevesenet der fungerer. Jeg merket bedring i språket, og fikk utfordret meg, vært veldig selvstendig og kommet meg ut av komfortsonen ved enkelte anledninger. Jeg følte jeg fikk mange gode faglige og ikke-faglige erfaringer. Og ikke minst ble jeg kjent med masse flotte mennesker, og fikk mange gode vennskap og minner som jeg kan ta med meg videre.

Masse lykke til med utvekslingen din!

Publisert 14. feb. 2018 09:08 - Sist endret 4. apr. 2019 15:44