Rådgiver

Martin Eidissen jobber med oppfølging av medlemmer i Fagforbundet, og spesielt med arbeidslivskriminalitet.

Praktisk trening på muntlige presentasjoner og prosjektsamarbeid i grupper var viktig for at Martin søkte på OLA-masteren.

foto: privat

Hvorfor valgte du å studere Organisasjon, ledelse og arbeid?

Med en bachelorgrad i medievitenskap i bunn hadde jeg egentlig hele tiden bare regnet med at jeg skulle gå videre med en mastergrad i dette. Samtidig gav 40-gruppa jeg tok i sosiologi mersmak, og fagene gjorde at jeg ble mer oppmerksom på styrken i å opparbeide meg en formalisert organisasjonsforståelse gjennom studiene. Jeg søkte derfor litt rundt, og kom over masterprogrammet i OLA. Studiet virket på én side utfordrende, med mer obligatorisk undervisning, muntlige presentasjoner og prosjektsamarbeid enn jeg var vant med. Likevel – nettopp dette framstod som noen av styrkene til masterprogrammet i OLA. Jeg visste at muntlige presentasjoner, tett faglig samarbeid og prosjektjobbing ofte er en del av hverdagen i store deler av arbeidslivet, og da konkluderte jeg med at det bare var å hoppe i det først som sist – og endte opp med å komme inn på OLA-masteren.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg søkte på vanlig måte gjennom en stillingsutlysning fra Fagforbundet på Finn.no. Gjennom faget «Prosjektforum» løste prosjektgruppa jeg var en del av en problemstilling på vegne av Fagforbundet, den største arbeidstakerorganisasjonen i LO og i Norge. Prosjektet gjorde at jeg fikk øynene mer opp for og interesse av trepartssamarbeidet og fagorganisering. Blant annet oppdaget vi at organisasjonsgraden har vært synkende i mange år, og jeg forstod utfordringene dette bringer med seg for den norske modellen. Utfordringene med synkende organisasjonsgrad gjorde meg mer nysgjerrig, og jeg endte derfor opp med å skrive masteroppgave om frafall av medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner, med Fagforbundet som case. Jeg er ikke i tvil om at dette arbeidet bidro sterkt til at jeg til slutt fikk jobben i nettopp Fagforbundet.

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Arbeidet mitt er grovt sagt relatert til yrkesfaglig oppfølging av medlemmer i Fagforbundet. Hovedansvarsområdene mine i dag er oppfølging av problemstillinger relevante for medlemmer som jobber henholdsvis med arkiv og økonomi, og Fagforbundets satsing på fagskoleutdanning. Jeg organiserer også en del konferanser, både med hovedansvar, og i samarbeid med andre.I det siste har jeg jobbet mye med problemstillinger knytta til svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Blant annet har jeg organisert en konferanse om svart økonomi i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen NTL, og vi har nylig deltatt på en høring om «Google-skatt» på Stortinget. Jeg jobber også en del med opprettelsen av et nasjonalt fagråd for økonomiske og administrative fag underlagt Nasjonalt fagskoleråd, som skal ivareta problemstillinger for fagskolestudenter innenfor disse studieområdene.

Hvordan bruker du mastergraden i jobben din?

Fordi Fagforbundet er en politisk organisasjon er alt arbeidet vi foretar oss her politisk forankret. Grovt sagt innebærer dette at min oppgave er å etterleve de vedtakene som er politisk fattet av tillitsvalgte i organisasjonen. På samme tid er det forventet at jeg skal kunne gi råd om hva som bør gjøres på de områdene jeg jobber. Det er helt tydelig for meg at det har vært en stor fordel å ha gått OLA-masteren før jeg begynte her, blant annet for å forstå dette samspillet. For mitt vedkommende har nok erfaringene fra Prosjektforum og arbeidet med masteroppgaven min vært det aller viktigste.

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Jeg jobbet deltid ca. 40 % i Røde Kors nesten hele studietiden. Jeg tror det har mye å si når man søker jobb etter studier at man har noe annet å vise til enn akademiske resultater, selv om de også selvsagt bør være forholdsvis gode. Har du noen som kan gå god for hvordan du faktisk fungerer i jobb ved siden av å ha gode akademiske resultater tenker jeg at du sitter med gode kort på hånda. Det er ikke nødvendigvis sånn at man vet sikkert hva man vil jobbe med etter studietida, men jeg tror likevel at det også kan være lurt å skrive en masteroppgave som tar opp problemstillinger relevante for de stillingene man søker når man skal ut i arbeidslivet for første gang.

Publisert 22. feb. 2018 12:45 - Sist endret 23. mars 2018 14:02