Tilrettelegger for elever med særlige behov

Peer Marcus Borlaug fullførte Master i pedagogikk, studieretning Pedagogisk-psykologisk rådgivning, våren 2019. Nå jobber han som pedagogisk-psykologisk rådgiver i Lillestrøm kommune.

Bildet kan inneholde: person, hår, frisyre, hake, panne.

Foto: Shane Colvin/UiO

Still gode spørsmål

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en lovpålagt tjeneste alle kommuner i Norge skal ha, og fungerer som en rådgivende tjeneste for skoler og barnehager.

Arbeidsoppgavene til Peer er nært knytta til PP-tjenestens mandat fra opplæringsloven, hvor det står at PP-tjenesten skal hjelpe skoler og barnehager med å tilrettelegge for elever med særlige behov. 

- Vi har to hovedoppgaver. Den første innebærer at jeg gjør og skriver sakkyndige vurderinger som vurderer hva slags tilpasninger, tilrettelegginger og behov elever har på skolen, sier Peer.

Dette kan blant annet være at elevene har rett til spesialundervisning eller andre tilpasninger på skolen sånn at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Den andre av to hovedoppgaver er at Peer bidrar til organisasjonsutvikling og kompetanseheving. 

- Det høres kanskje litt abstrakt ut, men i praksis så innebærer det at jeg driver med rådgivning, veiledning og generelt stiller vanskelige (men viktige) spørsmål til skolens ansatte og ledelse.

- Den viktigste delen er kanskje det å stille gode spørsmål. Gode spørsmål kan både gi deg informasjon, få andre til å reflektere over det de gjør, eller sette i gang viktige tankeprosesser hos andre, forteller Peer.

Bredde i arbeidsoppgaver

På spørsmål om hva Peer liker best med jobben sin blir han litt usikker. Han forteller at jobben hans innebærer så mye interessant og gøy at det er vanskelig å velge ut noe spesifikt som jeg tenker er det beste.

- Det er alt fra å gjøre kartleggingstester med elever, tenke høyt med en lærer rundt hen kan gjøre for å skape en mer oversiktlig undervisningstime for elevene sine, diskutere med kollegaer hva som vil være det beste for eleven jeg utreder, eller å foreslå tiltak som spesialpedagoger eller sosiallærere kan gjøre for elevene på skolen.

Peer konkluderer med at det er akkurat denne variasjonen som er det beste med jobben hans. Ingen dag er lik en annen og ingen elev er som en annen. 

Ta et skritt tilbake og få oversikt

Årene på UiO besto av både teori og praksis. Peer var i praksis hos PP-tjenesten i Rælingen kommune, noe han selv beskriver som veldig nyttig og relevant for det arbeidet han gjør i dag. 

- All den teoretiske kunnskapen jeg tidvis tenkte at jeg antakeligvis ikke trengte å vite, fikk jeg også fort bruk for. Både teori om rådgivning, læring, utvikling, lærevansker og til og med generell vitenskapsteori har vist seg å være veldig nyttig, sier Peer. 

I tillegg til å lære faglig relevant teori og teste ut dette i praksis, lærer man også ulike arbeidsteknikker i løpet av studietiden. 

- Jeg tror den absolutt viktigste arbeidsstrategien er å ta et skritt tilbake og få oversikt, at man tenker og reflekterer over det man står i. Med andre ord; å bruke metakognitive strategier. Vipps, så fikk man brukt læringsstrategier man har lært om også! Bare det å løfte blikket og tenke litt på hva slags muligheter og ressurser man har er helt utrolig hjelpsomt nesten uansett hvilken situasjon man er i.

Samarbeid med andre

Peer forteller at han aldri har blitt spurt om karakterene sine på jobbintervju, men får alltid spørsmål om erfaringene han har gjort seg. Han beste tips for å gjøre seg attraktiv på arbeidsmarkedet er derfor å gjøre noe i studietiden som gjør at man skiller seg ut fra andre masterkandidater. 

- Kanskje det absolutt lureste er å bli med i en studentforening eller et studentutvalg. Grunnen til det er fordi der får man erfaringer med samarbeid med andre mennesker, og det er faktisk den viktigste egenskapen arbeidsgivere ser etter når de utlyser stillinger, sier Peer.

Fantastiske medstudenter

Livet som student er begivenhetsrikt og mange gode minner skapes. Peer forteller at hans beste minner er fra alle de fantastiske menneskene han har møtt og blitt kjent med gjennom studentforeninger og studentutvalg.

- Det er minner fra turer, arrangementer, ball, 17. mai eller bare kaffepausen fra lesinga. Det er gjennom samspill med mennesker – og helst litt utenfor komfortsona – at man utvikler seg. Og det er i akkurat det området hvor jeg har mine beste minner: litt utenfor komfortsona, avslutter Peer. 
 

Publisert 20. nov. 2020 11:49 - Sist endret 21. apr. 2021 14:35