Retningslinjer for praksisopplæringen i PPU heltid

Innhold:

Organisering
Kontaktpersonens oppgaver
Veiledernes oppgaver
Kvalifiseringsområder i praksisopplæringen
Veiledning
Godkjenning
Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet

Organisering

Studentenes tilstedeværelse på skolen

Det er forventet at studentene har fulle arbeidsuker på skolen. Hvordan dette lar seg praktisere, avhenger noe av tilgjenglighet på arbeidsplass for studenten, veilederes timeplan og samarbeidsmuligheter for gruppa. I denne tiden inngår felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjoner og undervisning. Studentenes praksis skal ikke begrenses til timene med undervisning og veiledning.

Det forventes at studentene deltar på personalmøter, møter i avdelinger eller fagseksjoner, og teammøter som omfatter lærere i de aktuelle praksisklassene. Dette inkluderer også aktiviteter som er lagt til kveldstid. Det forventes også at studentene har møte med spesialpedagog, sosiallærer eller rådgiver. Det er og ønskelig at studentene deltar i elev-, utviklings- og fagsamtaler.

Veiledere og studenter gjør avtaler om felles møter og veiledningstid. Det er kontaktpersonen sammen med veileder som har ansvaret for at praksis har innhold og volum som gir studentene utfordringer og innblikk i alle sider ved lærerrollen ut fra studentenes forutsetninger.

Taushetsplikt

Alle studentene er underlagt taushetsplikt om forhold de blir kjent med i skolen under praksisperioden både 1, 3  og 8-ukers praksis. Studentene skal levere en signert taushetserklæring ved studiestart i 1. semester.

Fravær

Praksis er obligatorisk. Alt fravær fra praksis må kunne dokumenteres. Dersom det totale antall fraværsdager i praksisperioden overstiger 3 dager i første semester (1 og 3 ukers praksis samlet), eller 5 dager i andre semester (8 ukers praksis), blir ikke praksis godkjent.

  • Ved mer enn 3 dagers fravær i første semester, må studiet avbrytes, og studenten kan søke opptak til PPU ved neste anledning.
  • Ved et dokumentert sykefravær på inntil en uke i praksis, kan man søke om forlengelse av praksisperioden.
  • Ved fravær kan studenten pålegges å forlenge praksis i tilsvarende dager.
  • Studentene kan søke kontaktpersonen ved praksisskolen om permisjon i inntil 3 dager i hver praksisperiode. Permisjonen vil automatisk telle som fravær.
  • Ved ethvert fravær skal studenten selv orientere skolens kontaktperson. ILS må kontaktes umiddelbart ved et fravær på mer enn tre dager.

Vurdering

Praksis i 1. semester må være godkjent i henhold til «Retningslinjer for godkjenning av praksis i første semester» for at studenten skal kunne fortsette på studiet. Dersom praksis i første semester ikke godkjennes, må PPU3210 tas opp igjen ved første anledning. 8 ukers praksis i 2. semester er en eksamen og må være godkjent i henhold til «Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet» for at emnet PPU3220 skal bli bestått.

Praksisperiodene

Skolene får normalt tildelt 6-8 studenter, men dette kan variere noe. Praksisopplæringen i PPU er organisert i to hovedperioder, en 3 ukers praksis og en 8 ukers praksis.

3 ukers praksis – gruppepraksis i første semester

I første semester er kontakten med praksisskolene organisert i tre faser:

  • Forberedende fase: Studentene besøker sine respektive skoler, 1–3 uker før praksisperioden begynner. Studentene deler sine erfaringer fra første praksisuke med veileding i 3 ukers praksis
  • Praksisfase: Studentene får erfaringer med undervisning og andre sentrale sider ved skolehverdagen. Studentene kan i denne fasen starte arbeidet med egne oppgaver knyttet til teoridelen av studiet.
  • Oppfølgingsfase på ILS: I praksisfasen skal studentene starte arbeidet med oppgaver gitt av ILS.

Før praksisperioden i 1. semester: Studentene har ansvar for å samle basisgruppen og kontakte skolens kontaktperson for å avtale et møte i forkant av praksis.

Basisgruppene besøker sine respektive skoler før praksisperioden. I denne fasen skal studentene gjøre seg kjent med sine veiledere og skolen og avtaler oppgaver og møter for første praksisuke av 3 ukers praksis.

3 ukers praksis er organisert som en gruppepraksis, med fire til seks studenter per praksisgruppe.

Gruppepraksis innebærer at studentene følger de samme praksisklassene, deler arbeidet med planlegging og gjennomføring av undervisningen, og er sammen om veiledningen. Gruppene kan ved behov deles avhengig og studentenes fagkombinasjoner og kapasitet ved skolen (klasserommenes størrelse). Det er allikevel av avgjørende betydning at gruppa skal ha mange felles erfaringer og drøftingssituasjoner gjennom denne praksisen.

Studentene får praksis og veiledning i ett av fagene sine. Dersom det er praktisk mulig, kan de få praksis i begge sine fag. Studentene skal være med i timer der medstudenter underviser, selv om de ikke selv har kompetanse i faget. De skal da observere medstudenter og elever slik at de kan delta aktivt i veiledningssamtaler, og ta notater til eventuelle oppgaver fra ILS. Studentene skal ha praktisk arbeid med undervisning 8 – 10 timer per uke, dvs. observasjon av veileder, observasjon av medstudenter og egen undervisning. Det er ikke tillatt med individuelle avtaler for tilstedeværelse.

Den første uken er det viktig at studentene blir kjent med skolen og får treffe andre tilsatte, som skoleledelse, rådgiver, bibliotekar, klasseteam osv. Ved ankomst bør studentene presenteres for personalet, og de må få en gjennomgang av sentrale rutiner på skolen.

De første dagene i praksisperioden går med til informasjon og observasjon. Studenten skal lage planer for timen og i slutten av den første uken kan de undervise, sammen med praksisveileder, medstudenter eller alene. Studentene bør kunne påta seg veiledningsoppgaver for enkeltelever eller grupper, være assistenter og medhjelpere i undervisningen.

I tillegg skal studentene observere klassen og elevene, og ta notater til casearbeidene. Studentene skal ha både før- og etterveiledning med veileder. Veiledningen kan skje i gruppe, i par eller individuelt. I tillegg kan studentene veilede hverandre. Studentene skal ta del i skolens liv så langt det lar seg gjøre. De skal være med på relevante møter, som team-, fag- og personalmøter. De skal også delta når skolen har planleggingsdager, idrettsdager, temadager ol. Det er en fordel om studentene får ansvar eller konkrete oppgaver på slike dager. Studentene bør få mulighet til å være med på langtidsplanleggingen for andre praksisperiode. Det er ønskelig at studentene skal ha mulighet til å være med på vurderinger både i forhold til lærestoff, tidsrammer og metoder.

De overordnede temaene i perioden er:
• læreren som leder
• læreren og lærerrollen
• undervisning, læring og vurdering

 

8 ukers praksis - individuell- eller parpraksis i andre semester

Praksis i 2. semester skal være en naturlig videreføring av det arbeidet som startet i 1. semester. Studentene skal før andre praksisperiode starter ha et møte med praksisveiledere og kontaktperson på skolen. På dette møtet skal planer for perioden avklares. Kontaktpersonen innkaller til dette møtet.

I oppstart av 2. praksisperiode skal studentene og veilederne sette av tid til forventningssamtaler. Samtalene bør bygge videre på erfaringer fra 1. semester. Partene har ansvar for å klargjøre hva som kan bearbeides gjennom felles samtaler i gruppen som helhet, i par og individuelt. Parpraksis krever at rollefordeling og samarbeid løftes fram i forventningssamtalen.

Studentene vil i denne perioden jobbe med ulike oppgaver gitt i fagdidaktikk- og pedagogikkundervisningen. I 8 ukers praksis skal studentene ha praksis og veiledning i begge sine fag (med unntak for ettfagsstudenter). Som i 3 ukers praksis skal studentene ha praktisk arbeid med undervisning 8–10 timer per uke. Dette gjelder både for tofags- og ettfagsstudenter.

Studentene skal i regelen ha parpraksis. Hvis dette er vanskelig å få til, kan studenten ha individuell praksis. Studentene som jobber i par samarbeider om planlegging, gjennomføring, etterarbeid og vurdering av undervisningen. De skal bruke hverandre som medhjelper i undervisningen eller som observatør. Studentene skal også veilede hverandre underveis i praksisperioden. Løsningene vil måtte tilpasses rammebetingelser på den enkelte skole og fagkombinasjoner hos studentene, men intensjonen er at studentene skal arbeide i par i begge sine skolefag.

Veiledere og studenter må sammen sørge for at den enkelte student får mulighet til også å planlegge og gjennomføre undervisning på egen hånd. Dette er avgjørende for å kunne vurdere den enkeltes handlingskompetanse som lærer. Der en av studentene har hovedansvaret for undervisningen, bør den andre studenten være hjelper/observatør, og kunne delta i veiledningen av medstudenten. Før studentene skal ha påhør, er det viktig at de alene har hatt ansvar for gjennomføringen av minst én undervisningstime.

Veilederne har hovedansvaret for at begge studentene i paret får forsvarlig veiledning om sin undervisning. Dette gjelder også i perioder der studentene veileder hverandre og veileder ikke er til stede i timene. Studentene skal selv i løpet av første praksisuke legge sin timeplan inn på læringsplattformen It’s learning. 8 ukers praksis skal i større grad ha fokus på studentens egen undervisning og fag.

Basisgruppen skal i 8 ukers praksis være et felles forum for kontakt, informasjon og samarbeid. Den enkelte student har et ansvar for hvordan dette forumet best kan virke støttende på praksisveiledningen.

De overordnede temaene i 8 ukers praksis er i tillegg til temaene i 3 ukers praksisperioden:

  • undervisning og vurdering i egne fag
  • læreren og skolen
  • læreren og samfunnet

Omfang av undervisning og veiledning

Studentene skal ha 8–10 timer deltakelse i undervisning per uke (dette gjelder også ettfagstudenter). Dette timetallet følges av ca. 4-5 timer veiledning per uke. Veilederne på skolen må sette opp en timeplan som ivaretar veiledningsbehovet for studentene.

Veiledningsansvar

Veiledningen i praksisperiodene blir ivaretatt på flere måter. Kontaktpersonen har hovedansvaret for veiledning og informasjon knyttet til oppgaver som omfatter skolen som helhet. Veilederne har ansvar for veiledning knyttet til undervisningen. Studentgruppen/paret har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver, drøfte erfaringer og sortere behov for veiledning.

Kontaktpersonens oppgaver

Veiledere og kontaktperson vil sammen utgjøre et praksisteam på skolen. De skal legge planer for opplæringen og følge opp disse i samarbeid med studentene. Kontaktpersonen skal støtte og følge opp veilederne.

Kontinuerlig arbeid

  • Ha det overordnete ansvaret for at praksisopplæringen blir gjennomført som planlagt.
  • Sørge for at det finnes et kompetent veilederkorps på skolen. Veilederene skal ha formell lærerutdanning og minimum 2-3 år undervisningspraksis. Viktig å motivere egnete kollegaer og få til bredest mulig fagkompetanse. Viktig redskap: Studiet i Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1 og 2.
  • Ha et overordnet ansvar for studentene som er utplassert ved skolen.
  • Sørge for et meningsfullt opplegg i praksisperioden.
  • Sørge for kontakt mellom skolen og ILS.
  • Sørge for at informasjon fra ILS når veilederne.
  • Legge til rette for at veilederne kan delta på relevante kurs/møter.
  • Delta på samlinger/møter for kontaktpersoner ved ILS.
  • Skape en positiv holding blant personalet til det å ha studenter på skolen. Studentene må føle seg velkomne.
  • Tilrettelegge gode arbeidsforhold, arbeidsplass, PC-tilgang etc.

Gjøremål før praksisperiodene

  • Melde inn navn på veiledere og fag på forespørsel fra ILS
  • Holde møte med veilederne før praksis begynner for å drøfte praktiske forhold (hvilke studenter som følger hvilke veiledere, timeplaner, veiledningstid mm.).
  • Organisere og gjennomføre et møte med studenter og veiledere før hver praksisperiode. Viktig å diskutere studentenes forventninger i denne samtalen.
  • Sørge for at det blir satt opp timeplaner over undervisning og veiledning for praksisgrupper/studentpar.
  • Sørge for at studentene får tilgang til skolens datasystem (passord og brukernavn) og at de har arbeidsplasser.
  • Skaffe lærebøker til studentene.
  • Informere elevene, og hjemmene til de aktuelle klassene (gjelder ungdomstrinn og Vg1).
  • Informere personalet inkl. ikke pedagogisk personale som f.eks kontoransatte.

Gjøremål under praksisperiodene

  • Sørge for at studentene blir presentert for personalet.
  • Ha et overordnet ansvar for studentene som er utplassert ved skolen.
  • Sørge for at studentene blir satt inn i skolens organisasjon og de ulike oppgavene læreren har i tillegg til undervisningen. (Stikkord: Samtale med rektor, rådgiver, sosiallærer, læreren som leder, kontaktlærerrollen, elev- og foreldresamtaler, foreldremøter, tilpasset opplæring, individuelle opplæringsplaner (IOP), elevvurdering, lover og forskrifter.)
  • Bistå veilederne i arbeidet med studentene, støtte veilederne i veiledning og vurdering når det er problemer knyttet til dette.
  • Koordinere og tilrettelegge påhør i 8 ukers praksis, både ved interne påhør og fra ILS.
  • Ringe prakisansvarlig ved ILS umiddelbart dersom student(er) fungerer dårlig i praksis.
  • Sørge for at veiledere og studenter har et avslutningsmøte hvor praksis blir oppsummert og forventningene i starten av praksis blir diskutert.
  • Kontakte praksisansvarlig ved ILS dersom en students fravær overstiger 2 dager i 3 ukers praksis, og 4 dager i 8 ukers praksis.
  • Innhente kontaktinformasjon (e-postadresser, telefonnummer) fra studentene slik at de kan kalle inn til forventningssamtale før 8 ukers praksis.
  • Kontaktpersonen kan observere undervisning og delta i veiledningssamtaler.
  • Sørge for at alle rapporter gjennomgås med studentene

Gjøremål etter endt praksis

  • Sørge for at praksisrapportene blir sendt ILS elektronisk.
  • Innkalle studenter og veiledere til møte i forkant av 2. praksisperiode. I møtet skal studentene orienteres om tilrettelegging av perioden.
  • Sørge for at informasjon fra ILS når veilederne.
  • Legge til rette for at veilederne kan delta på relevante kurs/møter.

 

 

Veiledernes oppgaver

Veilederne i praksisteamet har det overordnede ansvaret for veiledningen, og at denne skjer i forhold til studentens kompetanse.

Kontinuerlig arbeid

  • Praksisveilederne har det primære ansvaret for studentene.

Gjøremål før praksisperiodene

  • Sammen med kontaktperson lage felles planer for praksis.
  • Sammen med kontaktperson legge timeplaner for studentene.
  • Holde forventningssamtaler med studentene.
  • Lage planer i samarbeid med studentene som viser:
    - hvordan de vil arbeide med de ulike hovedtemaene for praksisopplæringen
    - hvilke observasjons- og undervisningsoppgaver studentene skal ha
    - når studentene skal være tilstede i undervisningen
    - når veiledning og evalueringer finner sted
  • Tilrettelegge veiledningen slik at studentene har mulighet til å utvikle seg ved:
    - at veiledningen er gjennomtenkt og planlagt
    - å gi før- og etterveiledning
    - å gi studentene konstruktiv tilbakemelding på deres undervisning

Gjøremål under praksisperiodene

  • Lage periodeplaner som viser studentenes deltakelse på skolen (undervisning, observasjon, møter, veiledningstid, samarbeidstid, kollega/studentveiledning).
  • Snarest melde bekymring til kontaktperson (som så kontakter praksisansvarlig på ILS) dersom det er tvil om en students lærerdyktighet.
  • Sørge for at studentene får den veiledningen de har krav på.
  • Gi tydelige tilbakemeldinger på eventuelle svakheter ved studentenes prestasjoner.
  • Trekke inn kontaktpersonen på skolen dersom det er behov for støtte til veiledning eller vurdering av studenter.
  • Gå igjennom med studentene hva de vil skrive/har skrevet i praksisrapporten.

Gjøremål etter endt praksis

  • Skrive og sende rapporter på studentene. Rapportene skal være ILS i hende innen en uke etter endt praksis.
  • Mot slutten av praksisperiodene skal det holdes et oppsummeringsmøte med vekt på læringsutbytte og videre utvikling for studentene.

 

 

Kvalifiseringsområder i praksisopplæringen

Praksisopplæringen er bygd opp rundt disse hovedprinsippene:
• Studentene skal gradvis få større ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning.
• Praksis skal være veiledet i alle faser. Veiledningen skal tilpasses studentenes erfaringer og undervisningsferdigheter.
• Praksisferdigheter har en likeverdig status med teorikunnskaper i studiet.
• Studentenes erfaringer og kunnskaper fra praksisperioden er et viktig grunnlag for en rekke spørsmål som drøftes og vurderes i teoriperiodene.
• Studentene skal anvende sine IKT-kunnskaper såvel i egne læringssituasjoner som i elevenes læringssituasjoner på skolen.

Overordnete kvalifiseringsområder

Nedenfor er det listet opp tre temaområder som studentene gradvis skal få større innsikt i gjennom 3 og 8 ukers praksis. Veiledere og studenter skal sammen planlegge hvilke temaer som skal behandles i de to praksisperiodene. I 8 ukers praksis skal det legges vekt på at studentene leder undervisning i praksisklassene og planlegger sitt arbeid ut fra kjennskap til elevene og rammene for undervisningen. Nye veiledere i 8 ukers praksis må avklare med kontaktpersonen og veilederne i 3 ukers praksis av hvilke emner som har blitt dekket i løpet av 3 ukers praksis.

Hovedtema Deltema
1. Innføring i faglig og sosialt arbeid i praksisklassene - ledelse, planlegging og gjennomføring av egen undervisning - ulike undervisningsformer, differensiering og tiltak for tilpasset opplæring
- læreren som leder av klassen
- IKT som læringsverktøy i undervisningen
- utvikling av det sosiale miljø og læringskultur i klassen
- elevenes delaktighet og medinnflytelse i undervisningen
- likestilling/likeverd mellom elevgrupper
- organisering og utnyttelse av det fysiske miljøet i klasserommet
2. Innføring i den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen - skolens pedagogiske plattform/grunntanke - virksomhets- og utviklingsplaner på skolen
- pedagogisk tenkning og anvendelse av IKT-utstyr
- lokale læreplaner
- skolebasert vurdering, kvalitetssikring og elevvurdering
- samarbeidsformer mellom lærere og elever, bl.a. elevrådsorganer
3. Innføring i skolen som organisasjon - skolens oppbygning, struktur og ledelse - timeplaner, timeressurser og disponible lærertimer
- IKT-struktur og materielle ressurser
- skolens fysiske og sosiale miljø
- møteformer på skolen og organisering av samarbeid mellom lærere
- lærernes arbeidsvilkår og arbeidssituasjon
- samarbeidsformer skole/hjem, samarbeid med andre skoler/bedrifter


Læringsaktiviteter

Studentene skal delta aktivt i undervisning der følgende aktiviteter skal ivaretas:

  • Lære av andres undervisning: Studentene skal studere planlegging, foreta systematiske observasjoner, følge opp gjennomføringen av andres planer og samtale om erfaringer.
  • Lære av å planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning: Studentene skal planlegge og gjennomføre undervisning, reflektere over planene og gjennomføringen, analysere og drøfte erfaringer med veileder og medstudenter.
  • Lære ved å samarbeide: Studentene skal planlegge undervisning sammen med medstudenter og veiledere, dele undervisningsansvar og vurdere erfaringene sammen med andre.
  • Lære ved å undersøke: Studentene skal studere sentrale ideer og forhold på skolen og i praksisklassene, f.eks. ved å kartlegge og beskrive elevers læreforutsetninger, klassemiljø, rammebetingelser, skolekultur og IKT-bruk. De skal lese litteratur som utdyper forståelse av erfarte fenomener og delta i organiserte diskusjoner sammen med medstudenter, veiledere på skolen og lærere ved ILS.

Veiledning

Observasjon som grunnlag for veiledning

Observasjon er grunnleggende for å kunne vurdere sin egen og andres undervisning, og for å kunne veilede studenter.

Mål for observasjon:
• Kunne gjengi virkeligheten for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra
• Kunne bruke observasjoner som grunnlag for vurderinger

Mål for veiledning

Veiledningen i praksisperiodene skal hjelpe studentene til å sette ord på egen praksis, og til å kunne reflektere over sin egen rolle som lærer. Veiledningen tar sikte på å støtte studentene i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre oppgaver i skolen. Den skal hjelpe studentene til å ta et selvstendig ansvar for de valg som gjøres, og den skal virke bevisstgjørende på det å ta et lederansvar for elevenes læring.

I løpet av praksisperiodene skal studentene utvikle en bevissthet om sterke og svake sider ved sin egen undervisning. Det er derfor viktig at veileder gir konstruktiv og konkret tilbakemelding på studentenes undervisning, slik at de forstår hva som kan forbedres på kort sikt, og hva de bør arbeide med på lang sikt. Veiledning er ingen statisk arbeidsform, den tilpasses studentenes behov og skal sikre progresjon etter hvert som de utvikler seg.

Det forventes at den enkelte student tar ansvar for å tenke gjennom hva han/hun vil ha veiledning på i sitt undervisningsarbeid, og snakker om dette med sine veiledere og medstudenter. Veileder må ta ansvar for at studentene får veiledning på områder der studenten har behov for forbedring.

Veileder er ansvarlig for at sentrale emner i faget blir dekket i klassens undervisning.

Organisering av veiledning

Studentene skal ha både før- og etterveiledning med veileder, knyttet til undervisningen. Studentene skal forberede seg til veiledningen som gis av veilederne.

Veiledningen skal i all hovedsak skje i timeplanfestet veiledningstid, 4-5 timer per uke.

Det bør settes av tid til minst to utdypende veiledningssamtaler med veileder per uke per basisgruppe/student/par. I disse samtalene skal planer for undervisningen gjennomgås, observasjoner og erfaringer fra undervisningen drøftes og forbedringer i undervisningen gjennomtenkes.

I tillegg til veiledningen har studentene i basisgruppen et gjensidig veiledningsansvar overfor hverandre. Basisgruppen/praksisparet skal timeplanfeste sin egen veiledningstid uten veiledere tilstede. Gruppen har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver og drøfte erfaringer. Veilederne må velge ut emner som egner seg for gruppeveiledning. Undervisningstimer og undervisnings-opplegg skal diskuteres med hele gruppen til stede. I tillegg må studentene få veiledning i par ut fra hvordan de har ansvar for sine praksisklasser.

Kontaktpersonen på skolen har hovedansvaret for veiledning i forhold til oppgaver som omfatter skolen som helhet.

Studentene skal ha ulike former for veiledning/samtaler:

  • forventningssamtale
  • førveiledning
  • etterveiledning
  • gruppesamarbeid og kollegaveiledning
  • oppsummeringssamtale

Forventningssamtalen

I begynnelsen av begge praksisperiodene skal det holdes forventningssamtaler. Studentene kan gjerne levere et skriftlig notat om sine forventninger, sin vurdering om seg selv som lærer/refleksjoner rundt egen lærerrolle. I samtalen skal studentene bringe inn de læringsmål som de selv utformet ved studiestart. Samtalen skal avklare mål, oppgaver og ansvar for veiledning og praksis på skolen. Den enkelte student må bli inneforstått med at å sette ord på oppgaver, ansvarsforhold og roller i de ulike arbeids- og veiledningssituasjonene er nødvendig for videre veiledning. Forventningssamtalen bør knyttes til hva den enkelte mener er sterke og svake sider ved seg selv. I forventningssamtalen skal også veilederne gi uttrykk for sine forventninger til samarbeidet med studentene.

 Innholdet i forventingssamtalen:

«Hva er studentenes forventninger til praksis»
- Hva vurderer studentene som sine sterke og svake sider – hva er de gode til,
og hva trenger de å jobbe med.
- Hvilke forventninger har studentene til veiledningen.
- Hvilke forventninger har du som veileder til studenten.
- Etter å ha blitt kjent med klassenes periodeplaner som setter noen rammer
for hva studentene kan velge å undervise i og hvordan undervisningen kan skje:
Hva ønsker studentene å undervise i innenfor de aktuelle emnene – og hvordan
vil de arbeide med det.
- Er det noe studentene er spente på/gruer seg til?  


Før- og etterveiledning

Veiledningen bygger på:

  1. hva studentene sier og gjør i klasserommet, hva som faktisk skjer i undervisningen, og på samspill og samarbeid med elevene.
  2. hva studentene selv har planlagt for sin undervisning.

Veileder og medstudenter bør være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene.

Innholdet i førveiledningssamtalen

Førveiledning er basert på studentens egne planer for undervisningen slik de er uttrykt i en undervisningsplan.

I veiledningssamtalen er oppgaven for veileder å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen, stille studenten gode spørsmål, gi råd og bearbeide planene sammen med studenten (-e). Noen ganger kan det være lurt å begynne planlegging sammen med veileder.

Studenten skal få hjelp til å se mulige konsekvenser og ev. endre planen. Studenten skal prøve ut mest mulig i praksis – og tilpasse seg skolens egen «profil». Studenten kan be om spesielt fokus fra medstudent og veileder, f. eks instruksjoner, kommunikasjon med enkeltelever, ledelse av helklassesekvens osv.

Førveiledningen bør foregå senest dagen før undervisningen skal foregå, slik at studentene har mulighet til å forandre planen.

Veileder bør være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene.

Innholdet i etterveiledningssamtalen

Etterveiledningssamtalen skjer med utgangspunkt i observert undervisning og undervisningsplan. Her vil det være naturlig å se tilbake på førveiledningen. Undervisningen drøftes med utgangspunkt i planene og ut fra observasjoner som er gjort. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som er fokus i denne samtalen.

Studentene melder i evalueringer at de opplever at de har stor nytte av konkret tilbakemelding på atferd og rolleutøvelse i klasserommet, og av gjennomføring av undervisningen i forhold til planer.

Gruppesamarbeid og kollegaveiledning

Praksisopplæringen stiller krav til studentene om samarbeid rundt ulike sider ved planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. For at samarbeidet og studentveiledningen i basisgruppen/praksisparet skal fungere godt, bør studentene ta i bruk metoder for kollegaveiledning.

Oppsummeringssamtale / vurderingssamtale

I begge praksisperioder skal det holdes en avsluttende samtale. I 3 ukers praksis må områder studentene skal arbeide med til neste periode kartlegges.

I samtalene skal hver enkelt student bli informert om det som skal stå i veilederens rapport. Videre skal det trekkes tråder til forventningssamtalen, og det skal legges vekt på studentens utvikling gjennom perioden. Veiledere og studenter bør vurdere forventninger, måloppnåelse og gjennomførte oppgaver. Den enkelte student må få rede på hva han/hun mestrer godt, og hva det bør jobbes videre med. Dette må også ivaretas i de løpende veiledningssamtalene.

Veileder har ansvar for å informere studentene om hvordan de står i forhold til kravene til lærerdyktighet. Mot slutten av praksisperiodene skal veileder holde en oppsummerende vurderingssamtale som tar utgangspunkt i vurderingskriteriene, Retningslinjer for godkjenning av praksis i første semester og Kvalitetsbeskrivelse og vurdering av praktisk lærerdyktighet.

 

Planlegging av undervisningstimer

I 3-ukerspraksis og 8-ukerspraksis skal undervisningsplanen brukes foran hver time. I tillegg skal undervisningsplanen leveres til påhører før hvert påhør i langpraksis.

Formålet med undervisningsplanen er at lærerstudentene skal få trening i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Planen er et utgangspunkt for både før- og etterveiledning, sammen med observasjoner av undervisningen slik den forløper.

Undervisningsplanen står sentralt i ILS’ strategi for veiledning av lærerstudentene i praksis. Den gir viktig informasjon til veileder om hva studentene tenker om sin undervisning og gjennomføringen av den. I tillegg hører det med en situasjonsbeskrivelse som angir rammer, forutsetninger og den sammenheng undervisningen foregår innenfor. Dokumentet brukes som grunnlag for veiledning av studenten og vurdering av undervisningen. Når undervisningsplanen  brukes, skal det sikre at studenten får veiledning ut fra de mål og de begrunnelser som hun/han har tenkt ut for undervisningen.

Mal for undervisningsplan

 

Progresjon i veiledningen

8 ukers praksis skal være en naturlig videreføring av det kompetansearbeidet som startet i 3 ukers praksis. Det primære målet med praksis i denne perioden er å kvalifisere studentene for læreryrket.

Den enkelte student må innenfor rammene av parpraksis få prøve seg på egen hånd i klassene over lengre tid, og ta et selvstendig ansvar for undervisningen.
Veiledning er ingen statisk arbeidsform, den skal endre form etter hvert som studentene utvikler sin kompetanse i praksisperioden.

Vurderingskriteriene for godkjent praksis er gitt i disse retningslinjene. Vi vil understreke at den enkelte student i praksisperioden har krav på jevnlige tilbakemeldinger om hvordan han/hun står i forhold til de kriterier som er satt for praktisk lærerdyktighet. Dersom en student trenger oppfølging ut over det vanlige, må veiledere/kontakperson ta kontakt med praksisansvarlig på ILS så snart som mulig.

Godkjenning

ILS er pålagt å foreta en vurdering av studentenes kvalifikasjoner og egnethet som lærere både i første og andre semester. Praksis i første semester må være godkjent før studentene kan gå videre i studiet.

Godkjenning av 3 ukers praksis

Vurdering fra veileder

Veileders vurdering av praksis i 3 ukers praksis skjer på grunnlag av Kriterier for godkjenning av første praksisperiode.

Veileder skal vurdere studentens lærerdyktighet slik den framstår i undervisningen og veiledningen, men veileder skal også se på studentens utvikling. Usikre og uerfarne lærerstudenter skal også vurderes ut fra den framgang de har. For alle studenter er deltakelse og mottakelighet og oppfølging av veiledningssamtalene et viktig grunnlag for vurderingen. Veilederne skal informere studentene om den vurderingen som er gjort. Det kan også gjennomføres vurderingssamtaler underveis i praksisperioden.

Tvil om lærerdyktighet

Dersom veileder eller kontaktperson mener det er tvil om studentenes egnethet i henhold til retningslinjene for godkjenning av praksis, skal kontaktpersonen, eller en person oppnevnt av denne, trekkes inn i vurderingen. Denne personen skal observere den delen av lærerrollen der egnethet trekkes i tvil, for så å delta i veiledningssamtale.

Praksisansvarlig på ILS må kontaktes så tidlig som mulig dersom det oppstår tvil om egnethet. Dersom veileder tidlig melder tvil om egnethet, kan ILS sette inn et praksisbesøk med påfølgende samtale med studentene. Det er ILS som i samarbeid med skolen bestemmer hvilken time og fag besøket skal finne sted. Instituttet kan også sette inn ytterligere besøk. Besøket vil i hovedsak omfatte observasjon av undervisning og samtale med student og veileder(e).

Er det etter endt praksisperiode tvil om en students egnethet kan studentens vurderingskomité sammenkalles. Denne komiteen består av en eventuell ILS-representant, veileder(e), og en representant fra skolens ledelse (kontaktperson eller en person oppnevnt av denne). Det er studentens vurderingskomite som fatter vedtak om godkjent eller ikke godkjent praksis, ikke den enkelte besøker eller veileder.

Vurderingskomiteen bør være fulltallig for å fatte et vedtak. Alle komiteens medlemmer er fullverdige medlemmer. Er det uenighet om en student skal få godkjent eller ikke godkjent praksis, skal det voteres. Alle medlemmene i komiteen har én stemme, og vedtak fattes med simpelt flertall.

En student som ikke har fått godkjent 3 ukers praksis, får ikke gå opp til eksamen i PPU3210 eller starte på PPU3220. Dersom studenten ikke søker permisjon før fristen det påfølgende semester vil studieretten rutinemessig bli trukket. Studenten vil kunne gjøre ferdig de resterende obligatoriske komponentene. Disse vil være gyldige også året etter.

Fravær i praksisperioden

Dersom det totale antall fraværsdager i praksisperioden overstiger 3 dager, blir ikke praksisperioden godkjent. Praksisansvarlig på ILS må kontaktes umiddelbart dersom en student har vært fraværende mer enn 3 dager og før praksisperioden er avsluttet.

Rapportering til ILS

Veileder skal skrive en egen rapport (se vedlegg) på hver av studentene en har hatt veiledningsansvar for i praksis. Kontaktpersonen på skolen har ansvar for at ILS mottar rapporter på alle skolens studenter innen en uke etter endt praksis. Dersom det er tvil om egnethet skal rapporten sendes til ILS umiddelbart.

Kriterier for godkjenning av praksis i første semester

For å få godkjent praksis i første semester må studenten ha fått godkjent følgende:

Tilstedeværelse
• Praksis er obligatorisk.

Gjennomføring av oppgaver
• Studenten må vise evne og vilje til å gjøre de oppgaver som han/hun blir pålagt i praksisperioden.
• Studenten må også vise respekt for og rette seg etter lover og læreplaner i skoleverket.

Faglig kompetanse
• Studenten må vise faglig innsikt og kunnskaper i sitt/sine fag

Kommunikasjon og samarbeid
• Studenten må vise vilje og evne til å kommunisere med barn, unge, lærere og medstudenter.
• Studenten må vise vilje og evne til å samarbeide med veileder og medstudenter.

Veiledning og selvinnsikt
• Studenten må vise vilje og evne til å ta imot veiledning.
• Studenten må vise innsikt i egen læreratferd og vilje til å forbedre denne dersom det er nødvendig.

Personlig funksjonsnivå
• Studenten må fungere bra i forhold til sine omgivelser og være forutsigbar i sine reaksjoner.
• Studenten må vise atferd og holdninger som er forenlig med en ansvarlig voksenrolle.

Rapportering skjer elektronisk – informasjon om pålogging, passord og brukernavn sendes skolens kontaktperson i løpet av praksisperioden.

Godkjenning av 8 ukers praksis

Den enkelte student skal vurderes av:

  • Veileder(e)
  • En person fra praksisskolens ledelse
  • Fagperson fra ILS

Veileder(e) og påhører(e) skal hver for seg levere en vurderingsrapport på den enkelte students praktiske lærerdyktighet. Vurderingen skal gjøres i henhold til Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet. Rapportene konkluderer enten med «Studenten er egnet», «Tvil om egnethet», eller med «Studenten er lite egnet/ikke egnet». Dersom man mener at studenten er egnet for læreryrket, skal det fylles ut en kort elektronisk rapport. Er man i tvil om en students egnethet, bør rapporten være mer omfattende og sendes ILS umiddelbart etter praksisslutt.

Påhør

I løpet av praksisperioden vil det bli gjennomført minst to påhør av hver student, ett fra skolens ledelse og ett fra ILS. Er det tvil om en students egnethet, kan ILS foreta ett eller flere ekstra påhør. Studenten kan imidlertid ikke kreve dette.

Påhører skal være til stede i en av studentens undervisningstimer, og skal deretter ha en veiledningssamtale med studenten. Veileder skal være til stede i timen og under samtalen. Har studenten parpraksis, må studenten ha hovedansvaret for undervisningen gjennom påhøret. Det skal alltid foreligge en undervisningsplan ved påhør.

Et påhør er ikke en eksamen. Et påhør som konkluderer med tvil oppheves ikke av et etterfølgende påhør som konkluderer med egnethet.

Påhørsrutiner
  • Studenten skal i løpet av første uke av praksisperioden sende inn sin timeplan til ILS via Canvas. Timeplanmal fra ILS skal benyttes. Studenten er ansvarlig for å orientere ILS om endringer i planen.
  • Skolens kontaktperson vil deretter bli kontaktet av den som skal ha påhøret, for avtale om tidspunkt for påhør.
  • Ved påhøret skal det foreligge en undervisningsplan Undervisningsplanen leveres i forkant av påhøret.

Alle påhør varsles i god tid.

Tvil om lærerdyktighet

Praksisansvarlig på ILS må kontaktes omgående dersom det er tvil om studentens egnethet. ILS skal ha beskjed om dette i så god tid at det kan foretas et ekstra påhør fra instituttets side. Studenten kan imidlertid ikke kreve dette.

Hvis én (1) eller flere av rapportene konkluderer med «Tvil om studenten er egnet» skal studentens vurderingskomité konsulteres. Hvis en eller flere av vurderingskomiteens medlemmer ønsker vurderingsmøte skal studentens vurderingskomité innkalles.

Hvis én (1) eller flere av rapportene konkluderer med «Studenten er lite egnet/ikke egnet» skal studentens vurderingskomité innkalles. Vurderingskomiteen innkalles normalt så snart som mulig etter endt praksis, men kan også innkalles under praksisperioden.

Vurderingskomiteen består av påhørere (herunder også skolens påhører) og veileder(e). Alle påhørere og veiledere som har vært involvert i vurderingen av studenten bør møte for at komiteen skal kunne fatte et vedtak.

Komiteen skal søke å danne seg et mest mulig helhetlig bilde av studentens praksisperiode. Alle rapporter skal tas hensyn til i komiteens gjennomgang, og det er praksis som helhet som vurderes, ikke ene og alene rapportene. Det er studentens vurderingskomité som fatter vedtak om bestått eller ikke bestått praksis, ikke den enkelte påhører eller veileder. Vedtaket fattes med simpelt flertall. Studenten skal tilsendes komiteens vedtak så snart dette foreligger.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages av studenten med mindre det foreligger formelle feil jf universitets- og høgskolelovens § 5-3, punkt 5, første setning, som lyder: «Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages».

Fravær i praksisperioden

Dersom det totale antall fraværsdager i praksisperioden overstiger 5 dager, blir ikke praksisperioden godkjent.

Praksisansvarlig på ILS må kontaktes umiddelbart dersom en student har vært fraværende mer enn 5 dager og før praksisperioden er avsluttet.

Innsynsrett

Studenten kan kreve innsyn i rapportene jf forvaltningslovens bestemmelser. Veiledere og påhørere bør tydelig informere studenten om rapportens innhold.
 

Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet

Denne instruksen skal gi informasjon og veiledning om hva som er gjenstand for vurdering og hva som kvalifiserer til sluttvurderingen «bestått». Kriteriene tar utgangspunkt i Rammeplanen for ettårig praktisk-pedagogisk utdanning.

Vurderingen skal være et uttrykk for hvordan studenten mestrer lærerarbeidet ved det aktuelle tidspunktet. Den skal uttrykke hvorvidt studenten oppfyller kvalitetskravene til godkjent praksisopplæring innen de muligheter og begrensninger som foreligger i den aktuelle situasjon.

Praksissituasjonene kan være meget forskjellige for studentene. En skjønnsmessige vurdering må derfor ta dette i betraktning for å unngå at disse forskjellene får betydning for sluttvurderingen. Vurderingen av den praktiske lærerdyktigheten baseres på god pedagogisk og faglig innsikt, og bred erfaring med undervisningsarbeid.

Veiledere i skolen skal fremme forslag om studentens praksisopplæring skal bli bestått/ ikke bestått etter endt praksisperiode. Påhørerne skal gi sin vurdering på bakgrunn av den undervisningen som ble observert, undervisningsplanen og den etterfølgende refleksjons-samtalen.

Beskrivelse av kriterieområder

Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet består av fire områder. En student får ikke godkjent praksisopplæringen dersom lærerarbeidet ligger klart i underkant av hva som forventes ut fra faglige eller pedagogiske kvalitetskrav, eller dersom studenten viser synlige mangler i ett eller flere av de fire kriterieområdene.

Område 1: Planlegging og forberedelse

Studenten skal kunne utarbeide undervisningsplaner som angir mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter, vurderingsopplegg, samt begrunnelser for de valg som gjøres.

Studenten plikter å møte forberedt til undervisningen, samtaler og veiledning og å varsle dersom hun/han er forhindret i å møte til avtalt tid.

Kriterier:

  • Studenten lager gjennomarbeidete og realistiske planer for sin undervisning i samsvar med de mål og krav som gjelder for undervisningen på skolen, i de aktuelle klassene og fagene.
  • Studenten lager undervisningsplan som viser sammenhengen mellom mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter og vurdering for en time/periode. Dokumentet inneholder utfyllende situasjonsbeskrivelse for arbeidet i den aktuelle klasse-/elevgruppe og faglige og pedagogiske begrunnelser for de valg som er gjort.
  • Studenten møter forberedt til undervisning og samtaler med veileder.

Område 2: Gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring

Studenten skal lede og organisere læringsarbeidet slik at elevene får gode muligheter til å lære. Arbeidet skal ha forankring i skolens læreplaner og i plan for undervisningsperioden/timen og ta hensyn til elevenes ulike læreforutsetninger og til rammebetingelser.

Studenten skal ikke vise gjentatte faglige svakheter i sin undervisning.

Studenten skal ha så gode norskkunnskaper at hun/han kan kommunisere både skriftlig og muntlig på en slik måte at det ikke oppstår stadige misforståelser.

Kriterier:

  • Mål og hensikt med arbeidet/timen blir klargjort på en forståelig måte for elevene, og fokus for arbeidet blir opprettholdt gjennom timen(e).
  • Planen for læringen blir gjennomført i samsvar med intensjonene, men med fleksibilitet for endringer når situasjonen tilsier det.
  • Det faglige innholdet blir presentert og bearbeidet slik at det ivaretar krav til faglig kvalitet.
  • Arbeidet tilrettelegges og gjennomføres på en forståelig måte for elevene.
  • Studenten tar i bruk ulike arbeidsmåter og læringsaktiviteter som er i samsvar med mål og hensikt med timen(e) og ivaretar kravene til helhet og sammenheng.
  • Undervisningen og læringsarbeidet er tilpasset til, og bygger på, elevenes erfaringer, kunnskaper og forutsetninger.
  • Undervisningen og læringsarbeidet er relatert til elevenes nærmiljø når dette er relevant.
  • Hensynet til medbestemmelse og medansvar for elevene blir ivaretatt innenfor de rammer som gjelder for undervisningen.
  • Studenten viser åpenhet og forståelse for elevenes behov og ønsker.
  • Studenten engasjerer, aktiviserer og stimulerer elevene til målrettet læringsarbeid.
  • Studenten legger opp til former for oppsummering, vurdering og tilbakemelding til elevene som motiverer og klargjør krav og innhold i undervisningen.

Område 3: Samarbeid, kommunikasjon og rolleutøvelse

Studenten skal være åpen for og aktiv i samarbeid med elever, kolleger og andre parter i skolesamfunnet. Ved konflikter eller motsetningsforhold skal studenten vise vilje og evne til å forstå andres synspunkter og til å leve med uenighet, dersom enighet er uoppnåelig. Studenten må stille krav til seg selv når det gjelder ledelse av elevenes læring og når det gjelder yrkesetiske holdninger. Studenten skal innrette seg etter skolens planer. Hun/han skal reflektere over de forventningene som omhandler deltakelse i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, skolevurdering og organisasjonsutvikling.

Kriterier:

  • Studenten lytter til elever, kolleger og andre samarbeidspartnere og deltar aktivt i utviklingen av et tillitsfullt samarbeidsklima.
  • Studenten viser vilje og evne til å løse og bearbeide konflikter i forhold til elevene og kollegene på en konstruktiv måte.
  • Studenten viser holdninger og atferd som er i samsvar med de forventninger som rettes mot en lærer i og utenfor klasserommet.
  • Studentens undervisning og atferd i skolemiljøet gjenspeiler et elevsyn som er forankret i læreplanen.
  • Studenten er trygg i sin rolleutøvelse, og kan omstille sin ledelse etter behov og forutsetninger.
  • Studenten setter grenser for uakseptabel atferd i klassen.
  • Studenten tar hensyn til og viser respekt for den enkelte elevs integritet i undervisningen.

Område 4: Vurdering av eget arbeid og utnytting av veiledning

Studenten skal ha innsikt i sterke og svake sider ved egen undervisning og være mottakelig for tilbakemelding på sitt arbeid fra både elever, medstudenter og veiledere. Studenten skal kunne bearbeide og utnytte slik tilbakemelding på en konstruktiv måte.

Kriterier:

  • Studenten har et realistisk og reflektert syn på eget undervisningsarbeid.
  • Studenten tar imot tilbakemeldinger på eget arbeid på en konstruktiv måte.
  • Studenten viser vilje og evne til å forbedre egen undervisning og å utarbeide og bruke undervisningsplaner.

 

Sluttvurdering

Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren «bestått» eller «ikke bestått». Det gis én samlet sluttvurdering i praktisk lærerdyktighet basert på en helhetlig vurdering av studentens lærerarbeid og refleksjoner sett i forhold til målene for lærerutdanningen og de oppgitte kriteriene. Det er praksis som helhet som godkjennes / ikke godkjennes.

Publisert 5. aug. 2014 10:36 - Sist endret 29. jan. 2019 14:15