Stipendiat som forsker på klimakommunikasjon

Som stipendiat ved Universitetet i Oslo er Christian Palacios Haugestad med på et tverrfaglig forskningsprosjekt om nordiske reaksjoner på klimaendringene.

Bildet kan inneholde: smil, anlegg, vindu, bygning, skjegg.

Foto: Privat

Christian Palacios Haugestad har tatt bachelor- og mastergrad i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han mener at mastergraden ga et godt utgangspunkt for å forstå hvordan mennesker påvirker og blir påvirket av sin kultur, og formidlet perspektiver angående hvordan man kan fremme mer inkluderende samfunn. 

Fordypningen i kultur- og samfunnspsykologi involverte praksis med veiledning av minoritetsungdom. Til tross for at utdannelsen er teoretisk tung og systemorientert, innebærer den altså også trening i relasjonskompetanse. 

Etter avlagt mastergrad begynte han som organisasjonsrådgiver for miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire. Ett år senere fikk han stilling som stipendiat ved Universitetet i Oslo.  

Hva forsker du på? 

Jeg er stipendiat som del av et tverrfaglig prosjekt der forskere innen filosofi, teologi, litteraturvitenskap, biologi og psykologi undersøker nordiske reaksjoner på klimaendringer. I prosjektet mitt er jeg opptatt av klimakommunikasjon, og skal kartlegge muligheter og begrensninger ved bruken av følelser i kommunikasjon rundt klimaendringene. Vi er opptatt av det strukturelle. Hvordan forstår folk det politiske systemet og sin plass i samfunnet? Hvordan kan man være med på å skape kollektiv adferdsendring og politisk engasjement?

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?  

Nå er jeg fortsatt ganske tidlig i stipendiatet, så jeg bruker mye av tiden på å lese meg opp på fagfeltet. Jeg kartlegger hva som er relevant, formulerer problemstillinger og går på stipendiatkurs i kvalitativ metode, etikk og forskningskommunikasjon. Det er et spennende opplegg her med mange interessante diskusjoner og nerdete lunsjsamtaler, som er stas. I tillegg underviser jeg som seminarleder i kultur- og samfunnspsykologi og kvalitativ metode. 

Hvordan forberedte utdannelsen deg på denne jobben? 

Mastergraden ga meg et godt utgangspunkt for å jobbe med forskning, hva gjelder metode, tema og perspektiver. Jeg fikk mulighet til å ta kvantitative og kvalitative metodefag utover det som var påkrevd. Samtidig skrev jeg masteroppgave om noe som på den tiden var svært dagsaktuelt, nemlig skolestreik for klima-bevegelsen. I tillegg skrev jeg bacheloroppgaven min om klimapsykologi. Dette ga meg en solid base for å drive med forskning, noe jeg har bygget videre på ved å sette meg inn i tema som jeg er spesielt interessert i. 

Hvilke personlige egenskaper kreves som stipendiat?

Forskningsarbeid handler mye om å jobbe selvstendig og detaljorientert. Man må ha oversikt, være systematisk og grundig, og evne å tenke gjennom alle mulige utfall.

For min del er det også viktig å skape kontakter og være flink med folk. Jeg har prøvd å knytte meg til relevante fagfelt, få ideer fra mange forskjellige kanter og integrere ulike perspektiver. 

Mange tror at å være stipendiat kun handler om å sitte alene på et kontor dag ut og dag inn, men det er mye mer sosialt enn det. Man møter veiledere og andre, presenterer forskningen sin, og må formidle den på en forståelig måte. Så blir man møtt med ulike ideer, perspektiver og kritiske spørsmål. Ved hele tiden å bli utfordret, styrker man sin posisjon.

Engasjerte du deg i aktiviteter mens du var student? Har erfaringer utenom utdannelsen hjulpet deg i å få og mestre denne jobben?

Jeg brukte fritiden på masse organisasjoner, frivillighet og generelt samfunnsengasjement. Jeg ville bruke det jeg lærte på studiet til å prøve å jobbe politisk og påvirke verden. Jeg jobbet blant annet med organisering, noe som var utslagsgivende for at jeg etter utdannelsen fikk jobb som organisasjonsrådgiver i Spire. Den jobben var også relevant for stillingen som stipendiat. Jeg hadde opparbeidet meg mye kunnskap om hvordan aktivistverdenen i Norge fungerer, noe jeg kunne bidra med i forskningsprosjektet. Før det fikk jeg også en del forskningserfaring ved å være forskningsassistent forskjellige steder.

I begynnelsen var det gøy å få erfaring, uansett hva det gjaldt. Jeg banket på alle dører og spurte om jeg kunne hjelpe til med noe. Etter hvert fant jeg ut av hva jeg syntes var mest interessant. 

Hvilke råd ville du gi til studenter som er interessert i en liknende jobb?

Å jobbe som forskningsassistent ved siden av studiene er kult. Men hvis man ønsker en stipendiatstilling, tror jeg det er viktig å lese seg opp på det man synes er mest interessant. Man bør helst være spesielt interessert i et tema for å forske på det i så mange år.

Jeg synes ikke alle skal bli stipendiater. Det er hardt arbeid. For meg var det litt tilfeldig at jeg gikk den veien. Jeg ville det selvfølgelig, men det tok litt tid. Alle aktivitetene jeg engasjerte meg i ved siden av studiet, gjorde jeg fordi jeg syntes det var gøy. Det var ikke med mål om å bli stipendiat. Når man søker jobb, skinner det gjennom hvis man har gjort de «rette» tingene fordi det er gøy.

Hvilke muligheter har man framover i karrieren?

Jeg kan se for meg å forske videre og jobbe innen akademia. For min del er det temaet som er det viktigste: hvordan vi kan kommunisere klimaendringer på en måte som vil engasjere flere. Utviklingen i karrieren min kommer litt an på hvor verden er om fire år. Jeg har veldig lyst til å bidra til å skape mer engasjement, som nytter. Det kan for eksempel bli aktuelt å jobbe innen en sektor som driver med klimakommunikasjon, om det er statlig eller aktivistisk. Jeg kan se for meg å jobbe med folk som faktisk driver med bærekraftig utvikling. Selv om det høres veldig idealistisk ut, så vil jeg gjøre en forskjell. 

Christian Palacios Haugestad

Studieprogram: Master i psykologi, studieretning helse, utvikling og samfunn, fordypning i kultur- og samfunnspsykologi 

Fullført grad: 2020

Stillingstittel: Stipendiat 

Arbeidsgiver: Universitetet i Oslo

Av Anna-Kamilla Hamnes
Publisert 26. jan. 2022 12:45 - Sist endret 26. jan. 2022 12:45