Monika- rådgiver i Konfliktrådet

Monika Svendsen har tatt en mastergrad i rettssosiologi. Hun jobber nå som rådgiver i Konfliktrådet, og stortives.

Helhetskompetanse

Konfliktrådet er en statlig ordning med lokal forankring, underlagt Justis- og politidepartementet. I alt er det 22 konfliktråd i Norge, med 650-700 meglere. Konfliktrådet behandler både straffesaker og sivile saker.

-Konfliktrådet samarbeider med politi, fengsel og domstol. Rettssosiologien har som fag en helhetskompetanse innenfor justissektoren. Nettopp fordi rettssosiologien studerer alle de berørte ledd innen kriminalsektoren.

-Rettssosiologi er studiet av forholdet mellom retten og samfunnet. Mens jussen først og fremst tolker rettsreglene, beskriver og analyserer rettssosiologiens rettsnormenes plass og virkninger i det sosiale liv.

-Jeg drar stor nytte av mine rettssosiologiske studier. Nå får jeg virkelig satt min teoretiske bakgrunn ut i praksis, sier Svendsen.

Nyansert kriminalitetsperspektiv

I et meglingsmøte i Konfliktrådet forsøker de involverte partene, gjennom dialog og ved hjelp av megler, å løse saken.

Monika Svendsen har selv vært megler i flere saker, og jobber blant annet med opplæring av nye meglere. Utover de i Konfliktrådets administrasjon som jobber som meglere, er meglervervet frivillig.

I tillegg til å megle, samt lære opp nye meglere, går en rådgiverstilling i Konfliktrådet ut på å koordinere Konfliktrådets samarbeid med de involverte institusjoner i forbindelse med et lovbrudd. Som for eksempel politiet og domstol.

-Etter at jeg har tatt en master i rettssosiologi behersker jeg å kommunisere med de involverte parter og institusjoner. Og det er en stor fordel i min stilling, konstaterer Svendsen.

-Dessuten har mine studier gitt meg et nyansert perspektiv på kriminalitet. Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn i et kriminelt hendelsesforløp.

-Både gjennom min nåværende stilling, og gjennom masterstudiene i rettssosiologi, har jeg sett betydningen av det å gjøre opp for seg, og at det i kan redusere behovet for hevn, sier Monika Svendsen.

Restorativ justice

I de siste årene har det blitt mer fokus på Restorative Justice, på norsk ofte oversatt til ”gjenopprettende rettferdighet”. Det er en måte å reagere på overfor uønskede handlinger, som for eksempel kriminelle handlinger. I et slikt perspektiv balanseres de fornærmedes, gjerningspersonenes og lokalmiljøets behov.

-Restorative Justice står sentralt i Konfliktrådets ideologi. Jeg må innrømme at det var en sterk motivasjonsfaktor da jeg søkte på min nåværende stilling, forteller Svendsen.

Ideelt studiemiljø

-Da jeg valgte å ta en master i rettssosiologi var det blant annet fordi jeg ønsket å jobbe kriminalpolitisk. Noe jeg nå faktisk gjør!

-I og med at det er et relativt lite studiemiljø ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi fikk jeg som student god kjennskap til de fleste ved instituttet. Både professorer og studenter.

-Fra å ha gått på forelesning på Blindern med opptil 500 studenter, kom vi på rettssosiologien til en forelesning med fire vitenskapelig ansatte som skulle undervise ca ti studenter. Det var en utrolig privilegert studiesituasjon.

-Dessuten var det et utrolig sosialt og hyggelig miljø. Jeg opplevde en fantastisk tid som masterstudent i rettssosiologi. Det er vanlig å høre folk snakke om at de hadde det så fint i studietiden sin, nå er visst jeg også kommet til den konklusjonen, avslutter en smilende Monika Svendsen.

Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 19. juni 2012 09:51