Rådgiver

Cathrine jobber i Røde Kors.

Foto: Privat

Cathrine Hårsaker har en givende jobb hvor hun får god bruk for utdanningen.

– Jeg kunne ikke tenke meg å begynne rett på mastergraden etter endt bachelorgrad. Det er så lærerikt å være i arbeidslivet, og jobben gir meg hele tiden nye perspektiver på faget mitt, forteller Cathrine Hårsaker, som har jobbet på Røde Kors’ distriktskontor i Akershus.

– Jeg ser på mikronivå de store temaene jeg har studert i samfunnsgeografien. Det gir meg mange ideer til hva jeg vil skrive masteroppgave om senere.

Hun er nå ungdomsdelegat for Røde Kors i Nepal og blogger om sine opplevelser derfra.

Stedets betydning

– Jeg er heldig fordi jeg får penger for å drive med hobbyen min. Jeg sitter ikke bare på et kontor, men er ute og møter mennesker. Det er veldig givende å se at det jeg gjør betyr noe.

Cathrine har jobbet i Røde Kors siden høsten 2008, men hun har i mange år arbeidet som frivillig for organisasjonen. Det førte henne også til samfunnsgeografistudiet.

– Jeg begynte som frivillig da jeg var 17. Fordi jeg ikke visste hva jeg ville studere, spurte jeg en av de som jobbet med Røde Kors Ungdom om hva han hadde studert. Han hadde studert samfunnsgeografi, og jeg syntes det hørtes interessant ut. Idag er han kollegaen min.

På studiet var det særlig bygeografi og politisk geografi som fanget interessen, men Cathrine har fått brukt mye fra utdanningen i jobben sin.

Hun jobber både med Flyktningeguiden, som er et integreringsprosjekt hvor frivillige er faddere for flyktninger, og med ungdomsorganisasjonen til Røde Kors.

– Sted er et helt sentralt begrep i samfunnsgeografi. Det er også viktig for rammene i et prosjekt som Flyktningeguiden, hvor vi hele tiden må ta hensyn til i hvilken kommune prosjektet er, hvordan tettstedsbebyggelsen er, hvilke tilbud som finnes lokalt, sier hun.

– Jeg har også hatt stort utbytte av nivåtenkningen, som er viktig for samfunnsgeografien. I Røde Kors må man hele tiden ha i bakhodet om informasjon og beslutninger kommer fra lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. I en demokratisk oppbygd organisasjon som Røde Kors forplanter konsekvensene av vedtak og beslutninger seg ofte fra nivå til nivå og påvirker arbeidet vårt. I tillegg er det jo spesifikke fagområder jeg har hatt spesielt nytte av, særlig fokuset på segregering og sosiøkonomiske forhold fra bygeografien. Siden Flyktningeguiden er finansiert av kommunene, har jeg også hatt veldig bruk for det vi lærte om New Public Management i økonomisk geografi.

Grip mulighetene

40-gruppa i historie og metodekunnskapene fra samfunnsgeografien har også kommet godt med, forteller Cathrine.


– De rent historiske faktaene får jeg ikke brukt direkte i jobben, men metodene er viktig. Hvis jeg for eksempel må lese meg opp på et dokument eller en rapport, stiller jeg meg med en gang spørsmål om hva som er tanken bak, hva teksten avslører. Da jeg ble ansatt i Røde Kors skulle jeg utvikle et rapporteringssystem om hvordan informasjon fra lokalgruppene skal gå opp til distriktet og inn i systemet. Det var viktig at spørreskjemaene var konkrete og entydige, for at ikke respondentene skulle misforstå spørsmålene og for at informasjonen som ble samlet inn faktisk kunne brukes til å si noe nyttig om Røde Kors sitt arbeid. Der kom metodekunnskapene godt med.

Hva tror du det var ved din kompetanse og erfaring som gjorde at du fikk jobb i Røde Kors?

– Jeg tror det var kombinasjonen av at jeg hadde studert samfunnsgeografi og at jeg hadde praktisk erfaring som frivillig i Røde Kors. De visste at jeg kjente organisasjonen. Men man må vise hva man faktisk har lært av bachelorgraden, og man må gripe de mulighetene som byr seg.

Publisert 14. juni 2012 14:21 - Sist endret 13. des. 2018 14:59