Vitenskapelig assistent

Synne Sætrang er vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning.

Foto: privat

Synne Sætrang jobber nå som vitenskapelig assistent ved Institutt for Samfunnsforskning, men har også fått verdifull arbeidserfaring fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Hovedoppgaven hennes er forskningsformidling på web og sosiale medier, samtidig som hun jobber på flere ulike prosjekter.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Min første jobb - et korttidsvikariat som konsulent i Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet - fikk jeg etter at jeg presenterte masteroppgaven min på et avdelingsseminar om frivillige organisasjoners rolle på integreringsfeltet. Det var biveilederen min som tipset dem om meg, siden hun selv ikke hadde mulighet til å stille. I etterkant av seminaret gikk jeg rundt med trykte versjoner av oppgaven til ulike deltakere som hadde vist interesse. Jeg var tydelig på at jeg var jobbsøkende, og at de bare måtte ta kontakt «hvis det skulle være noe». Kort tid etter ble jeg tipset om at de trengte en vikar på forværelset i Integreringsavdelingen. Jeg sendte inn CV og ble innkalt til intervju, og uken etter hadde jeg min første arbeidsdag.

 

Min nåværende jobb, som vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning, var det min hovedveileder som tipset meg om. Det var i utgangspunktet en deltidsstilling, men jeg begynte 100 prosent rett før sommeren. Per i dag har jeg kontrakt ut året.

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Jeg trodde aldri at jeg skulle si dette om min første jobb som sosiolog, men jeg tror faktisk den viktigste faktoren har vært det faglige. I begge mine jobber har det vært min kunnskap om integrering og frivillig sektor som har vekket interesse, da særlig masteroppgaven min.

Jeg har også vist en åpenhet for nye fagfelt og utfordringer. Kombinasjonen av evnen til å kaste meg over nye oppgaver, samtidig som jeg har vært tydelig på hva jeg trenger hjelp til underveis, har nok bidratt til å gi arbeidsgiver en trygghet. Jeg tror det er nettopp her nøkkelen til læring og utvikling ligger.

Samtidig tror jeg det har vært viktig at jeg har deltatt på arenaer med mennesker som deler mine faglige interesser. Det er lettere å skille seg ut i bunken av CVer når man har møtt noen ansikt til ansikt.

 

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Min stilling i departementet var på forværelset, noe som innebar en del typiske sekretæroppgaver- alt fra møteforberedelser og kopiering, til referatskriving og enkel saksbehandling.

I min nåværende stilling har jeg jobbet mye med forskningsformidling på web og sosiale medier. Jeg jobber på flere prosjekter, og assisterer forskerne med det som måtte trengs- om det er korrekturlesing, STATA-arbeid, litteratursøk eller det praktiske rundt gjennomføring av seminarer. Arbeidsoppgavene er veldig varierte, noe jeg trives med.

 

Hva jobber du med akkurat nå?

Vi har nettopp avsluttet en lengre periode med arbeid med en stor rapport om ytringsfrihet, og nå er jeg tilbake på mitt «kjerneområde» som er Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Akkurat nå jobber jeg med å oppdatere de engelske nettsidene våre. I tillegg jobber jeg med noen artikler som skal legges ut på nettsidene (korte saker om nyere forskning på sivilsamfunn og frivillighetsfeltet), og koordinering av det praktiske rundt et seminar vi skal ha senere i høst.

Hvordan bruker du utdanningen fra SV i jobben din?

Som nevnt er jeg heldig som nesten daglig får brukt fagkunnskapene mine fra sosiologi-utdanningen. Det er særlig spesialpensumet som jeg fordypet meg i under masteroppgaven som har kommet til nytte. Tidligere i år fikk jeg god bruk for statistikk-kunnskapene mine, og i arbeidet jeg sitter med akkurat nå nyter jeg godt av enkeltemnet jeg tok i engelsk oversettelse. Det kritiske «Blindern-blikket» er også med til daglig, både i korrekturlesning og når jeg søker etter relevant forskning som kan formidles på sidene våre.

 

Ellers er jeg overrasket over hvor mye man faktisk skriver i løpet av en dag- man formidler jo konstant, om det så bare er en e-post! Så gode formuleringsevner har kommet godt med siden dag en. I denne jobben er det også høye krav til selvstendighet, og å kunne se det store bildet. I en travel hverdag har forskerne sjelden tid til å titte meg over skulderen, så det krever at jeg evner å ta initiativ og se behov.

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Jeg har flere!

1: Skriv om et tema som er samfunnsaktuelt. Noe av det viktigste for meg da jeg startet arbeidet med oppgaveskissen var at jeg ønsket å skrive om noe som kunne brukes til noe. Et fint sted å begynne er Vitenskapsbutikken til UiO, som formidler prosjekter mellom arbeidslivet og masterstudenter. Det var også her jeg fant mitt prosjekt. På denne måten visste jeg allerede da min skisse ble godkjent av arbeidsgiver at det var noen utenfor Blindern som var interessert i oppgaven min.

2: Oppsøk arenaer hvor du møter folk som deler dine interesser. Selv har jeg alltid kviet meg for å «networke» og selge meg selv, men heldigvis for meg tror jeg at folk raskt plukker opp genuint engasjement når de ser det. Man skal ikke kimse av «svake bånd»- en dag kan de være grunnen til at du skiller deg ut i bunken.

3: Ikke sikt for høyt i begynnelsen: Ikke forhast deg med å skulle inn i en jobb med masse ansvar og høy lønn. Jeg har hatt en super erfaring med å begynne i lavere stillinger. Selv om ikke alle arbeidsoppgaver har føltes relevante og viktige for min utvikling der og da, så er summen av erfaringene mine gull verdt. Særlig med en så generell utdannelse som sosiologien er, så trenger man faktisk litt praktisk arbeidserfaring. Jeg er virkelig glad for denne tiden hvor jeg har mulighet til å suge til meg av kunnskap fra dyktige mennesker rundt meg. Selv om man ikke er aktiv deltaker på møtet, kan man lære av mye av å skrive referatet

Publisert 3. okt. 2014 15:03 - Sist endret 26. apr. 2016 09:07