Prosjektmedarbeider

Eirin er prosjektmedarbeider i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Foto: privat

- I masteroppgaven min hadde jeg fordypet meg i vold i nære relasjoner, mer spesifikt menn på krisesentre. Kunnskap om voldsfeltet og erfaring fra kvalitative intervjuer var relevant for stillingen, og jeg tror det var hovedgrunnen til at jeg ble ansatt, sier Eirin Mo Danielsen.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Jeg valgte sosiologi fordi jeg ville forstå mer av hvordan samfunnet henger sammen, og jeg har lenge vært interessert i temaer som kjønn og sosial ulikhet. Jeg begynte på sosiologistudiene ved NTNU, og hadde noen gode forelesere som gjorde meg trygg på at jeg hadde valgt riktig. Da tiden kom for å søke seg inn på master, ønsket jeg å ta denne ved UiO, fordi jeg hadde hørt mye bra om fagmiljøet her.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Jeg søkte på en utlyst stilling som prosjektmedarbeider i et forskningsprosjekt, som gikk ut på å undersøke hvordan kommunale helse- og omsorgstjenester arbeider med vold i nære relasjoner. Etter at det første prosjektet var over har jeg fått andre oppgaver. Akkurat nå arbeider jeg blant annet med en undersøkelse der vi skal kartlegge hvor mange og hva slags voldssaker hjelpeapparatet arbeider med i løpet av én bestemt uke.

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

- I masteroppgaven min hadde jeg fordypet meg i vold i nære relasjoner, mer spesifikt menn på krisesentre. Kunnskap om voldsfeltet og erfaring fra kvalitative intervjuer var relevant for stillingen, og jeg tror det var hovedgrunnen til at jeg ble ansatt. Arbeidserfaringen min fra krisesentre har også bidratt til forståelse av voldsfenomenet. I tillegg har jeg jobbet frivillig på Studentersamfundet i Trondhjem, og selv om dette nok ikke var avgjørende for denne ansettelsen, er frivillig arbeid noe mange arbeidsgivere verdsetter.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

- I det første prosjektet arbeidet jeg med planlegging av undersøkelsen, gjennomføring av intervjuer og analyse, samt formidling av resultater gjennom rapportskriving og presentasjoner. I andre prosjekter har jeg jobbet med blant annet administrative oppgaver og produksjon av kortere tekster, med et mål om å formidle fagkunnskap om vold i nære relasjoner på en forståelig måte. Selv om jeg ikke har doktorgrad, har jeg fått stor frihet til å jobbe selvstendig med forskning, samtidig som jeg har hatt gode støttespillere som jeg kan spørre om faglige råd. Hvis jeg vil fortsette karrieren innenfor forskning, er det imidlertid ingen vei utenom å ta en doktorgrad.

Hva har du tidligere jobbet som?

- Jeg har jobbet i bokhandel, og har hatt deltidsstillinger på krisesenteret i Trondheim og Oslo krisesenter ved siden av studiene. Da jeg var ferdig med masteroppgaven begynte jeg i en fulltidsstilling på avdelingen for menn ved Oslo krisesenter.

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Den bruker jeg hele tiden! Å ha generell samfunnsforståelse og et analytisk blikk er veldig verdifullt i jobben. Kunnskap om både kvalitativ og kvantitativ metode kommer godt med hver eneste dag. I tillegg var arbeidet med masteroppgaven god forberedelse til prosjektplanlegging, og ikke minst god skrivetrening. En stor del av jobben min går ut på å skrive – og uansett om det er en kort fagtekst, en forskningsrapport eller bare en e-post, er det en fordel å kunne skrive godt.

Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Jeg tror det er lurt å skrive masteroppgave om noe man virkelig er interessert i, og kan tenke seg å jobbe med senere. Samtidig er det nok smart å tenke litt over hva som rører seg i samfunnet for tiden, og prøve å se om det er noen temaer som er lite utforsket. Velger man et smalt felt gjør man det litt utfordrende for seg selv i arbeidet med oppgaven, men for meg var det alt i alt en veldig lærerik prosess som jeg har hatt god nytte av i jobbsammenheng.

Det heter jo at sosiologer er poteter og kan gjøre mye forskjellig, og det tror jeg stemmer, men utfordringen er å skille seg ut i mengden av søkere. Ved å spisse kunnskapen sin er man kanskje aktuell for færre jobber, men det er lettere å nå opp når de aktuelle jobbene først kommer. Jeg tror også det er sunt å ha noen interesser utenom faget, og det er bra å engasjere seg i mer enn det som er obligatorisk for å komme gjennom studiene.

Det kan være vanskelig å få jobb i dagens arbeidsmarked, men det betyr ikke at det er deg det er noe galt med. Ikke gi opp, til slutt klaffer det!

Publisert 2. feb. 2017 13:22 - Sist endret 8. feb. 2017 09:51