Prosjektkoordinator for Groruddalssatsingen

Elisabeth Sem Christensen er prosjektkoordinator ved Plankontoret for Groruddalen.

Foto: privat

I jobben som prosjektkoordinator er sosiologien til god hjelp for Elisabeth Sem Christensen. Man må hele tiden skifte mellom mikro og makroperspektiv, og se sammenhenger der man normalt ikke ser sammenhenger i en kommune.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Da jeg først utdannet med til journalist hadde vi en innføringsbok i sosiologi på pensum. Dette var på 70-tallet, og da var man enten sterkt for eller sterkt mot forskjellige saker. Sosiologien gjorde det mulig å reflektere kritisk og nyansert uten å måtte velge partipolitisk side. Den første boken jeg leste på grunnfag var om sosiale roller. Da fikk jeg plutselig begreper som jeg kunne relatere til mitt eget hverdagsliv og oppvekst.  Jeg hadde aldri noen klar mening om hva jeg skulle bruke faget til – men opplevde intuitivt at det var nyttig i møtet med skiftende tema og problemstillinger.      

 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Jeg søkte. Jeg hadde jobbet med Groruddalssatsingen siden oppstarten i 2007. Først som koordinerende prosjektleder for satsingen i Bydel Alna, senere som avdelingsdirektør i bydelens ledergruppe med bl.a. Groruddalssatsingen og mangfoldsarbeid i porteføljen. Som avdelingsdirektør gikk det mye tid til ordinære driftsspørsmål i de «vanlige» tjenestene som jeg også hadde ansvar for. Drift og økonomi og innsparingskrav synes jeg er passelig motiverende. Da jeg søkte meg til Plankontoret, som er Oslo kommunes sekretariat for satsingen, var man kommet til programmets to siste år. Jeg synes det er gøy å få være med på innspurten av denne gigantsatsingen. Groruddalssatsingen består av over 300 prosjekter. Mange titalls offentlige og private aktører er involvert, pluss befolkningen i fire bydeler.

 

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

- Mye erfaringsformidling. Det er gjort erfaringer på veldig mange nivåer og fagfelt. Alt fra hvordan man kan jobbe med folkehelse i barnehage, til nye måter å lage bydelsparker på, samarbeid med frivillige organisasjoner eller utforming av bydelenes rolle som samfunnsutvikler i lokalmiljøet. Det er en faglig og analytisk utfordring å «forstå» hva som egentlig er utviklet og oppnådd. Her er sosiologien til god hjelp, fordi vi er faglig trent til å skifte mellom mikro og makroperspektiv, identifisere roller og interesser, og se etter sammenhenger. Groruddalssatsingen har skapt mye innovasjon. Derfor har jeg begynt på Nasjonal innovasjonsskole for kommuner på Høyskolen på Lillehammer. Pensum gir meg nye begreper å forstå erfaringene med, og supplerer den sosiologiske ballasten.  

 

Hva jobber du med akkurat nå?

- Det kommende året skal erfaringene oppsummeres i en ekstern sluttevaluering og i håndbøker på papir og digitalt. Arbeidet med håndbøkene skal skje i samarbeid med forskere, og noe skal jeg skrive selv. Jeg bruker både sosiologien og erfaring fra min tid som journalist. Plankontoret har i tillegg ansvar for å koordinere arbeidet i Oslo kommune med å foreslå et nytt, stort samarbeidsprogram mellom stat og kommune i Groruddalen fra 2017 -27. Det er en politisk spennende oppgave som jeg også er litt involvert i.

 

Hva har du tidligere jobbet som?

- Etter sosiologi lot jeg meg friste av fast jobb i Aftenposten, etter flere år på deltid. Men da Utlendingsdirektoratet ble opprettet tre år senere, søkte jeg meg dit fordi jeg jeg var nysgjerrig på ny innvandring og hvordan det utfordrer samfunnet. Det var 17 år før Norge fikk et eget Mangfolds- og integreringsdirektorat.  Mange syntes jeg var dum som sluttet i en spennende journalistjobb og gikk ned i lønn for å bli byråkrat i et utskjelt direktorat. Jeg har aldri angret. I mange år var jeg leder for direktoratets integreringsoppgaver. Vi utviklet tiltak og kunnskap, og bidro til politikk på det som den gang var et nytt forvaltningsområde i Norge. Jeg ble senere skrivende prosjektleder for den første stortingsmeldingen om mangfoldspolitikk. 

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Først og fremst til å forstå sammenhenger og bidra til å identifisere nye, innta ulike ståsteder og «oversette» mellom dem. Det meste jeg har jobbet med i offentlig forvaltning kan kalles «wicked problems». Det vil si samfunnsfloker som må løses ved hjelp av innsikt og virkemidler fra flere fag og samfunnsektorer.  Sosiologi kan brukes til alt  fra å lage faglig grunnlag for politiske beslutninger, til  å tilrettelegge for fredelig sameksistens og gode nærmiljøer  på tvers av ulikheter i levekår, språk, livsstiler og botid.

 

Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Se sammenheng mellom erfaringer, enten det er i studiet eller det du opplever i livet ellers. Finn det allmenne i det særegne! Da vil du kunne overføre erfaringer fra et fag- eller livsområde, til et annet, og du blir ikke så bundet til å jobbe med det du har spesialisert deg på i utdanningen. Når du ser en jobb du har lyst på; hva i din bakgrunn kan du trekke frem som er relevant?  Et annet råd er kanskje en klisje – men skitt: Forfølg interessene dine og bli god på det du gjør, uansett hva det er. 

Publisert 21. okt. 2015 11:15 - Sist endret 1. aug. 2016 15:54