Direktør

Erik Oftedal er direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Foto: privat

Arbeids- og velferdsdirektoratet er ansvarlig for NAV. Som direktør i direktoratet er Erik Oftedal rådgiver og sparringspartner for arbeids- og velferdsdirektøren, samt leder ulike utredninger, prosjekter og arbeidsgrupper. I den senere tid har det vært endringer av trygderegler, integrering av innvandrere, kompetanseutvikling i NAV og forbedring av NAVs samlede leveransekraft.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Jeg startet på universitetet i de dager det ikke var grunn til å være veldig opptatt av om en fikk jobb etter studiene, så det var opplagt interessedrevet. Jeg synes det litt ustrukturerte er mer interessant enn formalia og klare strukturer. Erfaringen er jo at samhandlingen mellom folk sjelden er slik som strukturer, regler og systemer foreskriver.

Bare å studere den enkelte gav meg for svak samfunnsforståelse. Dermed var statsvitenskap og psykologi uaktuelle. Jeg var innom filosofi, og hadde stor glede av det, men sosiologi er bedre for å forstå makt, avmakt og fellesskap.

 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Jeg satt i ledelsen av Arbeidsdirektoratet da NAV og Arbeids- og velferdsdirektoratet ble etablerte, og ble en del av direktørgruppen i NAV. Siden har jeg hatt flere ulike lederfunksjoner, for fag- og organisasjonsutvikling, styring, utredning/statistikk, strategi og store utviklings­prosjekter.

 

Hva jobber du med akkurat nå?

- Høyest på dagsorden nå står arbeidet for å skape myndige NAV-kontor som bedre kan bistå brukerne. Det krever endringer i styring, ledelse, organisering, kompetanse og kultur i store deler av arbeids- og velferdsforvaltningen. Så akkurat nå jobber jeg med å skape utvikling nedenifra og samtidig sikre at vi beveger oss i en felles retning.

 

Hva har du tidligere jobbet som?

- Det har vært mye offentlig forvaltning og litt konsulentvirksomhet. Jeg begynte som rådgiver i Arbeids- og administrasjons­departementet og ble avdelingsdirektør etter noen år. Da kunne jeg mye om arbeidsmarkedspolitikk, men jeg opplevde at verktøykassen min var litt smal når det kom til styring, organisering og ledelse.

Siden arbeidslivet er den beste læremester søkte jeg meg over i konsulentbransjen og jobbet med styring, organisering og ledelse i offentlig og privat sektor en del år, før jeg ble direktør i Arbeidsdirektoratet med ansvar for Aetats gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- De store, klassiske analysevariablene som kjønn, klasse, alder og landbakgrunn er alltid nyttige og bidrar til å forklare mye av utfallene på arbeidsmarkedet og i trygdeforbruket. Roller, normer og holdninger er også gode analytiske kategorier for å forstå både brukere og medarbeidere. Samtidig minner kvalitative studier om at den enkelte aldri er lik summen av variabler og roller. Å skjønne seg på maktens mangfoldige ansikter er alltid nyttig. Jeg har også stor nytte av å analysere prosesser og strukturer, særlig i forbindelse med utvikling av organisasjonene og tjenestene våre.

Å kunne nok forsknings­metode til å vurdere kvaliteten på og anvendeligheten av forskningsbasert kunnskap er også nyttig. Men slik jeg jobber er det nødvendig å spe på med juss, økonomi, statsvitenskap og organisasjon/ledelse. Selv sosiologiske analyser kan til tider komme for kort.

 

Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Sammenhengen mellom hva du fordyper deg i og hvilken jobb du får er tidvis uklar. Det er tettere sammenheng mellom første og andre jobb enn mellom studier og første jobb. Det er viktigere å være god i det du fordyper deg i, enn å være halvgod i «noe det er etterspørsel etter». Og om du har kapasitet til og finner en jobb/frivillig arbeid hvor akademisk kunnskap er relevant mens du studerer, vil det ha mye å si når du søker jobb etter avsluttet mastergrad. Lykke til!

 

Publisert 10. feb. 2016 14:16 - Sist endret 19. mars 2020 11:16