Prosjektleder

Helga Moss jobber i Mattilsynet.

Foto: privat

Etter en omorganisering i Mattilsynet ble Helga Moss internt rekruttert til å lede et ledelsesutviklingsprogram i organisasjonen. Det innebærer å endre tenkemåter og adferdsmønstre, ikke minst knyttet til rollen som leder og medarbeider.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Fordi jeg var interessert i alt som hadde med menneske og samfunn å gjøre – til ulike tider og på ulike steder (jeg har historie og sosialantroplogi som støttefag).

 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Etter siste omorganisering i Mattilsynet var det behov for et ledelsesutviklingsprogram som blant annet skulle bidra til å få effekt av omorganiseringen. Det innebærer å endre tenkemåter og adferdsmønstre, ikke minst knyttet til rollen som leder og medarbeider. Jeg ble internt rekruttert til å lede dette arbeidet.

 

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

- Jeg antar det var fordi jeg ut fra tidligere arbeid med leder-, team- og organisasjonsutvikling i organisasjonen ble vurdert som kompetent til oppgaven.

 

Hva er dine arbeidsoppgaver?

- Teamutvikling, selvutviklingsprogrammer for medarbeidere, rådgiver i endringsledelse og ledelsesutviklingsspørsmål, utredning av utviklingsbehov, anskaffelser av leverandører innen mitt fagområde. Tidvis også coaching av enkeltmedarbeidere.

 

Hva har du tidligere jobbet som?

- Jeg har nesten alltid jobbet med utvikling; globalt (koordinator for frivillige organisasjoner i forbindelse med Rio-konferansen (UNCED) i 1992), prosjektleder for utvikling av lokalsamfunn og lokal forvaltning (Levende Bydel-prosjektet i Oslo), Utviklings- og organisasjonssjef i bydel, seniorrådgiver i avdeling for Lederskapsutvikling i Statskonsult i perioden 1998- 2006, konsulent i eget firma, samt seksjonssjef for en strategisk HR-enhet i Mattilsynet.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Ofte «instinktivt» i levende utviklingsprosesser, men tidvis også strukturerte undersøkelser for å få grep om underliggende prosesser og forestillinger. Jeg har tatt tilleggsutdannelse i coaching mm. for å kunne stå trygt i prosesser hvor mye følelser og motstand vekkes opp. Når jeg jobber prosessorientert dukker gjerne sosiologiske modeller opp av seg selv. Da lanserer jeg dem ofte for deltakerne, slik at de får gode «tenkeverktøy» til å forstå og analysere sin egen virkelighet. Viktigst av alt er kanskje den generelle sosiologiske nysgjerrigheten og spørsmålene denne genererer. Spørsmål kan være kraftfulle verktøy til å bryte med tatt for gitt-heter, skape bevisstgjøring og «snu hoder».

 

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Studer intenst det du er mest nysgjerrig på, og som du syns er mest viktig. Da lærer du mye og du oppnår et høyt engasjement. Begge deler lar seg overføre til andre områder om du ikke får jobb innafor akkurat det feltet du studerer. 

Publisert 30. mai 2018 09:38 - Sist endret 2. jan. 2019 09:13