Spesialrådgiver

Kristin jobber i Oslo kommune. 

Som ansatt i plan- og strategiseksjonen i Byrådsavdelingen for finans bruker Kristin mye av sin statistikk- og tallforståelse. Men det viktigste hun har lært fra sosiologiutdannelsen er evnen til å se ting utenfra og raskt trekke ut essensen, samt se ulike sider av samme sak. 

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

Jeg prøvde egentlig å unngå sosiologi, siden både moren og stefaren min er sosiologer. Sosiologi er jo kanskje det faget man lærer aller mest om sosial reproduksjon, og jeg ville være unik og ikke bare et produkt av mine foreldre. Men samtidig syntes jeg det virket som et interessant fag, og tenkte det kanskje ville være lettere å få jobb med det som utdanningsbakgrunn enn filosofi. Så da jeg ble gravid og hadde brukt opp store deler av studielånet bestemte jeg meg for å krype til korset og bli sosiolog – jeg også.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg var heldig og ble anbefalt til jobben av en tidligere kollega og venninne fra Deloitte. Hun hadde tidligere jobbet i byrådsavdelingen og fortalte at de hadde lyst ut en stilling, og mente jeg var veldig godt egnet for den. Jeg ringte så min nåværende sjef for å høre litt mer om jobben, og fikk et godt inntrykk av både henne og jobben. Jeg sendte derfor inn en søknad og var gjennom to intervjurunder. Og så fikk jeg jobben!

Hvorfor valgte du dette yrket?

Først og fremst fordi jeg bryr meg om hvordan det er i byen min og ønsker å bidra til at det blir enda bedre. Jeg lever i alle fall i håpet om at jeg kan bidra positivt. I tillegg liker jeg godt kombinasjonen av det faglige, administrative og det politiske. Jeg jobber med mye forskjellig og dagene er varierte.

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Det hjalp nok absolutt å bli anbefalt, men utenom det tror jeg at min bakgrunn med kvantitativ metode og forståelse for tall og statistikk, pluss arbeidserfaring fra SSB, var en viktig faktor. I tillegg tror jeg at fem år i konsulentbransjen viser at jeg kan jobbe mye, effektivt og under høyt press. Dessuten er sjefen min sosiolog, og vi vet jo fra sosiologien at man ofte ansetter likesinnede.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Ettersom jeg ikke har jobbet der så lenge, kan det jo hende at dette vil endre seg med tiden. Men nå jobber jeg mye med kommuneplanen. Kommuneplanen er det øverste strategiske styringsdokumentet for kommunen. Da består arbeidet i å samarbeide med de andre byrådsavdelingene om innholdet, som baserer seg på byrådets politikk, og sørge for at det blir framstilt på en god måte. Ellers jobber jeg med Program for Storbyrettet forskning, hvor vi blant annet bistår aktører i de fem største byene med å lage prosjektskisser for gode forskningsprosjekter. Jeg jobber også med Osloforskning og er nå i gang med å arrangere et seminar i rådhuset hvor noen av masterstudentene som fikk støtte fra Osloforskning skal presentere masteroppgavene sine.

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

Jeg bruker den nok mer enn jeg er klar over. Sosiologi og andre samfunnsvitenskaper er jo til dels en måte å betrakte verden på. Jeg bruker den sånn sett i alle deler av jobben, men særlig når det gjelder analytiske oppgaver. I tillegg bruker jeg statistikkompetansen mye. Tall kommer man alltids borti, og da er det en stor fordel å kunne forstå og tolke de. Men det viktigste jeg har lært av studiene, og som jeg opplever er en særlig styrke blant sosiologer, er evnen til å se ting utenfra, trekke ut hovedessensen og se ulike sider av en sak.

Hva er det beste med yrket ditt?

At det vi gjør har en betydning for mennesker. Jeg får innblikk i politiske prosesser, har frihet til å løse arbeidsoppgavene på en måte jeg mener er egnet, og hyggelige og interessante kollegaer som er opptatt av høy faglig kvalitet, varierte arbeidsoppgaver og dager. Jeg får møte mange ulike mennesker, jeg lærer noe hver dag og selvfølgelig å ha kontor i rådhuset.

Hva er det mest utfordrende med yrket ditt?

Byråkratiske prosesser kan være en prøvelse. Mange skal involveres i mye, noe som medfører at prosessene ikke alltid er supereffektive. Det kan også være frustrerende å tilhøre administrasjonen, og ikke politikerne enkelte ganger - spesielt når man har mange meninger om hvordan ting burde være.  

Hva har du jobbet som tidligere?

Tidligere har jeg jobbet i forskningsavdelingen i SSB (etter at jeg skrev masteroppgave samme sted), som konsulent i Deloitte, og som prosjektkoordinator i Folkehelseinstituttet under avdeling for barns utvikling. I studietiden jobbet jeg som sushikokk. Og før det har jeg hatt en haug med ulike jobber. Alt fra oppvasken i studentkantina, til parfymeri og butikkansatt, som servitør, barnepasser, arkivar, og jeg har til og med jobbet med å vedlikeholde kloakkpumper en hel sommer. Sistnevnte jobb kom som en overraskelse på meg siden jeg hadde blitt forespeilet pumpestasjoner, og ikke ante hva det var.

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Jobb med studiene og få gode karakterer. Man må ikke ha bare A’er, men karakterer er viktig. Velg litt utradisjonelt og annerledes enn majoriteten. Mitt valg om å bruke kvantitativ metode ga meg min første jobb, som igjen ga med den neste. Vær hyggelig mot folk, plutselig møter du dem igjen i en annen situasjon og de kan være den som gir deg en mulighet! Skriv masteroppgave tilknyttet et forskningsprosjekt. Vær sosial! Sosiale ferdigheter kommer man alltid langt med, også i arbeidslivet.

Publisert 22. aug. 2018 11:11 - Sist endret 6. des. 2018 15:21