Seniorrådgiver

Lars-Erik jobber i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Foto: privat

Lars-Erik Becken mener at sosiologien en stor og svært anvendelig "verktøykasse" som han bruker daglig i sin jobb som seniorrådgiver i arbeidsgiverpolitisk avdeling i KMD.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Jeg har alltid vært samfunns/politisk interessert. Etter å ha gått 3 år på BI (Diplomøkonom) ønsket jeg å fylle på med noe mer fra samfunnsvitenskapen. Siden markedsføring var fokus på BI ville sosiologien støtte opp om den valgte spesialiseringen. At jeg gikk videre med hovedfag skyldes at jeg trivdes svært godt med faget.

 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Søkte på ordinær måte (utlysning på FINN).

 

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

- At jeg hadde hovedfag var en forutsetning for at jeg fikk jobben. Men viktigste grunn til at de valgte meg har nok sammenheng med min arbeidserfaring. At jeg har jobbet 17 år som konsulent/forsker i det private næringsliv, hatt mange oppdrag innenfor statlig sektor og mye prosjekterfaring med temaer som er relevant i jobben (arbeidsliv, lønnsdannelse, likelønn, IA-avtalen, sykefravær, seniorpolitikk mv.). I tillegg har jeg hatt flere verv (blant annet vært tillitsvalgt i en fagforening), sittet i diverse styrer (blant annet Sosiologforeningen og Evalueringsforeningen) og har bred kunnskap om aktørene innenfor arbeidslivet og trepartssamarbeidet (offentlige etater, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner).

 

Hva er dine arbeidsoppgaver?

- Jeg innhenter data/informasjon (kvalitativt og kvantitativ) som er relevant for staten som arbeidsgiver og gjennomfører egne analyser/utredninger av innsamlet materiale/register. Jeg kjøper også inn oppdrag fra eksterne konsulenter/forskere. I tillegg bidrar jeg faglig inn i interne prosesser/aktiviteter (saksdokumenter/meldinger, taler for politisk ledelse, hovedtarifforhandlingene m.v.) og representerer avdelingen utad (f.eks. sitte i eksterne råd/utvalg).

 

Hva har du tidligere jobbet som?

- Først var jeg forvaltningsrevisor i Oslo kommunerevisjon i 5 år. Så var jeg konsulent/rådgiver/forsker i 17 år i to private firmaer (Econ og Proba samfunnsanalyse). Jeg var med og starte Proba i 2009 og var daglig leder frem til jeg sluttet i 2017. Frem til jeg begynte i KMD har jeg primært jobbet som prosjektleder/-medarbeider på tradisjonelle utredninger/evalueringer - ofte relatert til konkrete tiltak/ordninger innenfor velferdsstaten. Oppdragsgiverne har som regel vært offentlig sektor.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Jeg bruker sosiologiutdanningen hele tiden. Det er svært viktig å ha kunnskap og forståelse om de samfunnsvitenskapelige metodene; Både når man skal hente inn data/informasjon selv eller vurdere andres arbeider/forskning. Gjennom sosiologen har jeg også fått en høy bevissthet om at makt, kjønn, rolle, normer, klasse, kontekst mv. har betydning for hvordan mennesker og organisasjoner agerer i gitte situasjoner. I tillegg får man som sosiolog en dypere forståelse av at samfunnet er komplekst. For å forstå et fenomen er det derfor ofte nødvendig å operasjonalisere gjennom å forenkle/avgrense et fenomen til håndterbare størrelser (både metodisk og teoretisk). Her har sosiologien en stor og svært anvendelig "verktøykasse".

 

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Ha et tema på masteroppgaven som er attraktivt for arbeidsgivere innenfor det feltet man har lyst til å jobbe. Det kan også være en fordel om oppgaven kan relateres til egne erfaringer. I tillegg til arbeidserfaring kan f.eks. interesser, hobbyer eller andre fritidsaktiviteter være et godt utgangspunkt. Det å ta utgangspunkt i tidligere erfaringer gjør det ofte enklere å få skrevet en interessant og poengtert masteroppgave – i og med at man kjenner konteksten og allerede har "knagger" å henge arbeidet på. For å få en god master er det også lurt å snevre inn oppgaven/problemstillingene (metodisk og teoretisk) framfor å favne for vidt. Og det er også svært viktig å drøfte grundig relevante implikasjoner og avgrensninger for de metodiske og teoretiske tilnærmingene som er valgt. Sistnevnte er noe en arbeidsgiver ofte vektlegger.

Publisert 4. mai 2018 11:14 - Sist endret 2. jan. 2019 09:10