Seniorrådgiver i JD

Per Hvattum er seniorrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.

Foto: privat

Per Hvattum har jobbet som seniorrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet (JD) siden 1998. Hans arbeidsoppgaver består bl.a. av utrednings-, rådgivnings- og opplæringsaktiviteter internt i JD.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Ved inngangen til 70-tallet var ungdomskulturen preget av bl.a. opprøret i Paris 1968, fryktinngytende inntrykk fra Vietnamkrigen, et generelt ungdomsopprør mot konvensjoner og en tiltagende norsk motstand - med sterke antikapitalistiske trekk -mot medlemskap i EEC (nå EU). Dette var en ganske politisert tid med mange impulser for en ung mann. Selv fant jeg interesse i fredssaken og ble militærnekter.

Jeg hadde behov for å forstå bedre hvorfor konflikter oppsto og hvilke samfunnsmekanismer som var i sving. Det ledet meg til sosiologien, og ganske raskt til en interesse for arbeidets betydning i menneskers liv. Mens jeg studerte arbeidet jeg som arbeidsformidler. Jeg fikk nærkontakt med et bredt spekter av arbeidsgivere og arbeidstagere, og erfaringen fra møter med mennesker i slike roller har jeg også senere opplevd som en verdifull ballast.

Gjennom prosjektet "Arbeidsmiljø og demokratisering" som ble ledet av Sverre Lysgaard og Ragnvald Kalleberg ved institutt for sosiologi, ble jeg ledet inn i et miljø som var opptatt av arbeidslivets utforming og hvordan samspillet mellom partene der utspilte seg. Her fant jeg også materialet til oppgaven min: «Samhold mot arbeidsløshet: en intensiv studie i hvordan en oppsagt arbeidsstokk fikk nytt arbeid ved å opptre som kollektiv». I avhandlingen anvender jeg bl.a. interorganisatorisk analyse for å beskrive hvordan bedrifter og fagforeninger samhandlet i en nedleggingssituasjon.

 

Hva har du tidligere jobbet som og hva er din nåværende stilling?

- Etter avlagt eksamen i 1982 har jeg vært over 30 år i arbeidslivet. Etter et par år på Norsk Produktivitetsinstitutt (NPI) med arbeidsmiljørelaterte oppgaver overfor partene i arbeidslivet og mye kontakt med private bedrifter, har jeg hovedsakelig arbeidet som ekstern- og internkonsulent i statlig sektor. Jeg var 13 år i daværende Statskonsult med utrednings-, rådgivnings- og opplæringsaktiviteter overfor mange ulike virksomheter. Siden 1998 har jeg vært i Justisdepartementet, med lignende oppgaver.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Veldig enkelt sagt legger jeg vekt på å gå med dem jeg jobber for, slik at de selv kan formulere hva som er best å gjøre i deres situasjon. Både de virkelighetsforståelsene de har og de handlingene som følger av dem, er det viktig å være oppmerksom på; - altså både forstå og gjøre.

Som praktiserende organisasjonssosiolog i arbeidslivet leverer jeg alltid noe til en mottager, f.eks. en utredning, en analyse, et råd eller hjelp til å gjennomføre en prosess. Det kan handle om at en beslutning skal tas eller å gjennomføre definerte aktiviteter, - ofte med en dash av begge deler. Min praksis har i stor grad vært å innta en hjelperolle. Motrollen er hjelpemottageren. Det er en stor utfordring å få til likeverdighet mellom de to.

Produktet mitt som organisasjonssosiolog er først og fremst de virkningene jeg skaper hos en annen. De virkningene jeg er opptatt av er hovedsakelig at den andre får et nytt perspektiv på situasjonen, identifiserer nye handlingsmuligheter og etablerer et annet motivasjonsnivå for å gjøre noe med egen virkelighet. 

 

Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Sosiologer kan være flinke til å forstå samfunnsfenomener, og spesielt til å "se" de mer uformelle sidene ved hva som foregår. Som organisasjonssosiolog har det alltid vært viktig for meg å komme "bak" en formell organisering for å identifisere hvordan det virkelige livet i en organisasjon foregår. Sosiologiske nøkkelbegreper som 'forventning', 'normer' og 'roller', gir oss ballast til å analysere og forstå bedre. Her har vi en styrke.

Mange organisasjonssosiologer er ikke primært forskere, men forholder seg til arbeids-/oppdragsgivere. Derfor er det viktig å utvikle evnen til å være nyttige for andre; dvs. bidra med mulige løsninger og noe som hjelper arbeids-/oppdragsgiver eller den aktuelle organisasjonen til å komme et skritt videre. Dessuten er det viktig å trene på å kommunisere presist og enkelt, sånn at bidragene våre oppleves som lettfattelige og nyttige.

Per Hvattum har skrevet mer utdypende om erfaringene sine som organisasjonssosiolog i artikkelsamlingen "Sosiologisk håndverk" (s.64-78).

Publisert 23. nov. 2015 13:11 - Sist endret 4. mai 2018 09:12