Spesialrådgiver

Per Magnus Mæhle er spesialrådgiver/prosjektleder for Direktørens stab ved Oslo universitetssykehus.

Foto: privat

- I utgangspunktet vet ledelsen på sykehuset kanskje ikke helt presis hva slags ressurs de får når jeg settes til å være med å drive en prosess, men ofte har det vært slik at når de har erfart det, vil de ha mer. Det kjennes ofte tilfredsstillende. Det er liksom: ”Nei, så du aner ikke hva en sosiolog er, men prøv en da, og merk forskjellen!”.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Det var faktisk en sterk miljøbølge da jeg begynte å studere på første halvdel av 70-tallet, og jeg begynte på realfag for å skaffe meg faglig balast for å jobbe med naturvern og miljøspørsmål. Fant ut at det var lite klima for slike tema på Mat.Nat. den gangen. Så etter en tenkepause med et par år som studentpolitiker, skiftet jeg til sosiologi. Så for meg at det ville gi meg mer direkte faglig balast til å jobbe i og med endringer i sentrale samfunnsinstitusjoner.

 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Skifte av jobb har skjedd på så mange måter. Jeg har fått jobber jeg har søkt på etter åpen utlysning, gjennom nettverk og kontakter som har bedt meg søke på jobber, gjennom kontakter med headhunterfirma, gjennom å ha søkt på en jobb, men blitt tilbudt en annen. Den stillingen jeg har nå kom jeg inn i ved at sjefen for sykehuset den gangen ba meg ut på middag og spurte om jeg kunne tenke meg å begynne å jobbe for henne. Hun kjente meg litt fra kontakter mot det forrige stedet jeg jobbet.

 

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

- Dersom jeg skal samle det i noen få stikkord, så kan oppgavene mine nå samles under disse overskriftene: Prosjektledelse, prosessledelse, intern rådgivning.

 

Hva jobber du med akkurat nå?

- I den stillingen jeg har nå i den sentrale staben på sykehuset har det variert betydelig hva slags det er jeg har jobbet med og om det er i hovedsak en stor oppgave eller flere parallelle. Akkurat i det siste har jeg vært involvert i en rekke ulike prosjekter og prosesser: Gjennomgang av organisering av kreftområdet i sykehuset, utvikling av en kreftstrategi for sykehuset, søknadsprosess for å bli godkjent som Fremragende europeisk kreftsykehus, Kompetansestrategisk analyse og handlingsplan for sykehuset og etablering av et regionalt kompetansestrategisk råd, utforming av et nytt bygg for nevrologisk, klinisk virksomhet, samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste om kroniske, livsstilsbaserte pasientgrupper. En fellesnevner for noe av dette er altså utvikling av kreftvirksomheten, det vil si både diagnostisering, behandling og forskning. Det illustrerer at når jeg er først er blitt involvert i en sektor av sykehusets virksomhet, har det en tendens til å balle på seg. I utgangspunktet vet de kanskje ikke helt presis hva slags ressurs de får når jeg settes til å være med å drive en prosess, men ofte har det vært slik at når de har erfart det, vil de ha mer. Det kjennes ofte tilfredsstillende. Det er liksom: ”Nei, så du aner ikke hva en sosiolog er, men prøv en da, og merk forskjellen!”.

 

Hva har du tidligere jobbet som?

- Jeg har alt i alt vært heldig å fått prøvd meg i en rekke ulike typer roller. Det i seg sjøl har stimulert meg til å reflektere hvordan jeg kan bruke kompetansen min fra nye og spennende vinkler. Jeg har vært i en politisk sekretariatrolle, vært internkonsulent spesielt innen strategi-, organisasjons- og lederutvikling, jeg har hatt lederstillinger innen HR (HR-sjef/direktør), jeg har vært stabssjef og konserndirektør, jeg har vært mer ordinær linjeleder som direktør for en stor forskning- og innovasjonsenhet, jeg har vært en del av toppledelsen i flere virksomheter, jeg har vært tillitsvalgt i en fagforening, jeg har også etter studiet prøvd meg som forsker i et par kortere perioder og i perioder hatt undervisningsoppdrag på universitet og høyskoler og jeg har parallelt med andre jobber vært i rollen som styremedlem i en rekke bedrifter og institusjoner i tillegg til at en jobb ga meg en morsom erfaring som forfatter, produsent og skuespiller i en ambisiøs revyproduksjon. Det har gitt meg en utrolig læring å ha jobbet innen svært ulike institusjoner og sektorer: innen sentralforvaltningen i staten, statlig forretningsdrift, universitet og høyskoler og privat næringsliv.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Det er egentlig ikke så lett å svare på. Generelt tror jeg at det som har skapt verdier jeg kan bringe til torgs på arbeidsmarkedet, har nok hele tida vært en kombinasjon av samlet utdanning og kunnskaper og ferdigheter jeg har skaffet meg fra andre livsarenaer. Sosiologiutdanningen tror jeg dessuten har vært en bra ballast i forhold til å gjøre meg effektiv i å lære av en jobberfaring på en slik måte at jeg kan bruke det som et aktivum i en helt annen sammenheng. Hvis jeg ut over det litt i etterpåklokskapens lys skal spissformulere hva jeg tror sosiologiutdanningen har gitt meg, så er det kanskje dette:

  • Evne til å sette seg raskt inn i og analysere bredt materiale, med utgangspunkt i svært ulike kunnskapskilder og komplekse prosesser,
  • evne til selvstendig og kritisk refleksjon over metoder innen informasjonsinnhenting, årsaks-virkningssammenhenger og konstruksjon av modeller og systemer,
  • evne til å forstå og sette i sammenheng prosesser på makro- og mikroplan i organisasjoner og i samfunnet generelt,
  • evne til å forstå oppbygging og virkemåte for Det norske samfunn
  • omfattende trening i å uttrykke seg presist og vel strukturert skriftlig
  • konkrete kunnskaper i forhold til modeller for å forstå og beskrive organisasjoner og bedrifter – også i grenseflaten mellom sosiologi og psykologi og mellom sosiologi og juss.

 

Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Det første budet er vel å finne ut litt mer om deg sjøl og sette ord på det: Avklare hvilke lyster og forutsetninger en har i forhold til hvilke typer arbeidsoppgaver og arbeid en kan tenke seg å jobbe med? – og evt. hva slags samfunnssektorer en kan tenke seg å arbeide innenfor.

Det andre budet er vel å gå gjennom din egen bakgrunn med litt friske øyne for å se hvordan du kan selge deg inn mot de typene oppgaver og sektorer. Gjøre en kreativ gjennomgang av hvilken formal- og realkompetanse en har for å gå inn denne typen oppgaver. NB! Bruke som aktivum evt. erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som er knyttet til aktiviteter utenom studiet.

Det tredje budet er kanskje å gjøre en vurdering av valg du gjør i løpet av masterstudiet i lys av å styrke egen posisjon i forhold til jobb i ønsket type oppgaver og samfunnssektor.

Så kan det siste budet være: Utvikle litt nettverk mot aktuelt arbeidsmarked allerede under studiet.

Men i tillegg til og litt i motsetning til disse punktene svært målrettede budene, syns jeg det er veldig viktig å tilføye ett råd: Vær åpne for helt andre jobb-baner enn det du kanskje hadde forestilt deg. Det kan hende det oppstår eller du oppdager muligheter du ikke ante eksisterte, men som litt overraskende kan gi deg rom for å bruke deg selv og kompetansen din på en bra måte. Husk at det faglige og sosiale arbeidsmiljøet du går inn i en jobb uansett er nesten viktigere enn svært mye annet. Derfor er det viktig ikke bare hva du kan bringe til torgs som enkeltperson, men like mye hva du kan bidra med som del av et tverrfaglig team, et arbeidsfellesskap og en arbeidsplass.

Publisert 19. okt. 2015 09:34 - Sist endret 4. mai 2018 09:14