Førstekonsulent i UDI

Lisa Pliassova er førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet.

Foto: UDI.

Lisa Pliassova jobber med veiledning og informasjon hos UDI.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Jeg søkte på stilling som sommervikar i opplysningstjenesten våren 2011. Jeg tror at grunnen til at jeg fikk den jobben var at jeg tidligere hadde jobbet i Norsk Organisasjon for Asylsøkere og at jeg behersket et tredje språk. Relevant erfaring og språkkompetanse er helt klart fordelaktig etter min erfaring.

I tillegg fikk jeg god hjelp av Karrieresenteret til å sjekke hvordan søknaden min så ut og til å ha et prøveintervju med meg.

Etter sommeren ble jeg tilbudt deltidsstilling ved siden av masterskrivinga, og jobbet ca. en dag i uka pluss ferier. Etter at jeg leverte masteren på starten av sommerferien 2012 fikk jeg tilbud om fulltidsstilling.

 

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

- Mine hovedarbeidsoppgaver består i å besvare telefonhenvendelser og henvendelser i servicesenteret til opplysningstjenesten i UDI.

I møte med UDIs ulike brukergrupper kartlegger man brukernes behov, veileder og gir handlingsalternativer. Veiledningen og informasjonen berører alle UDIs fagområder, herunder generelle henvendelser, fremgangsmåte i de ulike søknadsprosessene, sakers status og deres eventuelle klageadgang.

En som jobber i opplysningstjenesten har derfor god oversikt over utlendingsloven og UDIs regelverk og jobber daglig med å kommunisere den utad.

 

Hva jobber du med akkurat nå?

- En typisk arbeidsdag starter med at man sjekker mail og eventuelt følger opp saker man har vært involvert i. Det kan være saker som er mer komplekse enn vanlig hvor det er nødvendig å kontakte en saksbehandler, en avdeling eller en annen etat/institusjon. Deretter åpner telefonkøen klokken ni og da sitter man og besvarer henvendelsene som kommer inn.

De to dagene hvor jeg sitter i servicesenteret så gjør jeg det samme som på telefon, men jeg snakker med folk ansikt-til-ansikt. Det er veldig varierende samtaler man har ettersom at noen ringer og har veldig korte og greie spørsmål, mens andre befinner seg i en veldig vanskelig livssituasjon og trenger mer hjelp.

Vi har kollokvie annen hver uke hvor vi diskuterer regelverket oss i mellom og ser om det er noe vi burde ta opp med avdelingene i UDI eller med andre aktuelle aktører. Vi har også fagmøter hvor vi blir informert om endringer i regelverket eller hvor vi blir oppfrisket på ting som vi kanskje trenger å være mer tydelige på utad.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Det jeg føler en samfunnsviter kan bidra med på en arbeidsplass som UDI er forståelsen for hvor viktig det er med gode strukturelle rammer i et samfunn.

Som en sosiologistudent så blir du vant til å se samfunnet fra ulike perspektiver og klarer å se hvordan et samfunns oppbygging direkte påvirker enkeltindivider. Du forstår at mye av det som skjer med UDIs brukere ofte er utenfor deres kontroll og klarer å forholde deg åpent til hvilke problemer de legger på bordet. Samtidig blir det viktig å se deres problemer i sammenheng med et komplekst regelverk og forsøke å forholde deg upartisk til situasjonen.

Mer konkret for meg kan jeg si at de fordypningsfagene som handlet om medborgerskap, etnisitet og integrering har vært mest relevante for jobben min i UDI. Og min masteroppgave om enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan har vært veldig nyttig når jeg har gitt råd til enslige mindreårige flyktninger eller andre som jobber tett opp til denne gruppen.

 

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Mitt aller beste råd er å være aktiv ved siden av studiene. Frivillig arbeid og betalt arbeid på relevante arbeidsplasser er noe som jeg tror arbeidsgivere setter veldig høyt. Hvis du og tyve andre samfunnsvitere skal søke på samme stilling så må du ha noe eget å komme med som skiller deg fra de andre.

Dersom du kan et tredjespråk så tror jeg det hjelper veldig mye. Det gjorde det for meg i hvert fall. Ellers kan det være lurt å ta fordypningsemner som du synes er spennende og som du kan tenke deg å fortsette å jobbe med etter utdannelsen. Og selvfølgelig skrive masteroppgave om noe som du virkelig brenner for eller synes er spennende.

Det kan også være lurt å ta kontakt med en organisasjon eller en bedrift hvor du kan tenke deg å jobbe og høre om du kan skrive oppgave om deres bedrift/organisasjon. Da kommer du tett opp til folk som kan hjelpe deg i gang med din karriere i fremtiden. Og som nevnt så hjalp det meg veldig mye å ta kontakt med Karrieresenteret når jeg fant en stilling som jeg kunne tenke meg å søke på.

Publisert 18. feb. 2013 09:01 - Sist endret 12. feb. 2016 10:46