Flyktningkonsulent

Samina jobber i Oppegård kommune.

Foto: privat

- Jeg bruker sosiologiutdanningen kontinuerlig i min arbeidshverdag. Det handler om systemer, samspill, mennesker, relasjonsbygging, skrive rapporter, forståelse av regelverk osv., alt dette er sosiologi. Jeg får brukt alt jeg har lært i jobben min.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Jeg valgte sosiologi først og fremst fordi jeg elsket faget på videregående. Det var en blanding av alle temaene jeg syntes var interessante, som diskriminering, fattigdom, sosialisering, velferdssystemet, mennesker og roller, samspill, ulike teoretikere osv. Dessuten fant jeg tidlig ut at sosiologi er en blanding av ulike retninger som psykologi, statsvitenskap, internasjonale relasjoner, organisasjon og ledelse, pedagogikk osv., og det var en annen grunn til at jeg endte opp med sosiologi. Med sosiologi får man en tverrfaglig kompetanse og det var noe jeg ønsket meg.

 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

-  Jeg kom over jobben på nav.no og søkte via webrecruiter. Jeg sendte søknad og CV som alle andre. Jeg husker at stillingen krevde at man hadde NAV erfaring og gjerne noe innenfor sosionomutdanningen. Jeg tenkte at jeg skulle prøve meg likevel og argumenterte for min bakgrunn innen sosiologi. Det fungerte og jeg ble for kort tid siden ansatt i stillingen som flyktningkonsulent.

Jeg var med i SEGREGATION-prosjektet ledet av Gunn Elisabeth Birkelund og skrev masteroppgave knyttet til dette prosjektet. Denne erfaringen vektla jeg i søknaden og arbeidsgiver syntes det var spennende. Man må ikke undervurdere sosiologiutdanningen. 

 

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

- Jeg tror at de viktigste faktorene for at jeg fikk jobben var nok min tidligere arbeidserfaring, frivillig arbeid i ulike organisasjoner, men også min bakgrunn fra sosiologi. Når det gjelder arbeidserfaring så har jeg jobbet i forskjellige bransjer og det teller positivt når man skal søke seg videre. Arbeidsgiver foretrekker som regel at man har noe erfaring, så all deltidsjobb eller ekstrajobb teller veldig positivt i arbeidslivet uavhengig om det er relevant for stillingen eller ikke. Erfaring er uansett gull verdt. Samme gjelder frivillig arbeid, det teller også utrolig positivt i arbeidsmarkedet.

 

Hva er dine arbeidsoppgaver?

- En typisk arbeidshverdag er å sjekke e-post, telefoner og andre beskjeder. Deretter logge jeg meg inn på de ulike saksbehandlingssystemer som vi bruker og jobber med de sakene man har ansvar for. Jeg jobber primært med flyktninger som er blitt bosatt i kommunen og påser at deres planer, tiltak, ulike prognoser osv. blir fulgt. Deretter er det en del møtevirksomhet, diskusjon rundt ulike saker, beslutning av diverse vedtak og forvaltning av regelverk. Vi må også til enhver tid være oppdatert på hva som skjer på utdanningsfronten og ikke minst på arbeidsmarkedet. Arbeidshverdagen er veldig variert og ingen dag er lik. Her møter man ulike mennesker, ulike saker, livssituasjoner og ulike regelverk. Og dette er utrolig spennende.

 

Hva har du tidligere jobbet som?

- Jeg har jobbet med mye forskjellig og har vært innom mange ulike bransjer. Jeg har blant annet jobbet for Amnesty International og Leger Uten Grenser. Jeg har videre jobbet en del frivillig ved siden av studiene. Jeg jobber fortsatt frivillig for Røde Kors som gruppeleder i leksehjelpen, og det anbefaler jeg også andre studenter å gjøre.

Rett etter at jeg ble ferdig med studiene i 2015 begynte jeg å jobbe i UDI. Her har jeg jobbet som førstekonsulent i både asylavdelingen og i oppholdsavdelingen.

I alle disse ulike stillingene har sosiologibakgrunnen absolutt spilt en viktig rolle. Det er viktig å huske at sosiologi kan brukes i svært mange felter.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Sosiologiutdanningen brukes kontinuerlig i arbeidshverdagen. Det handler om systemer, samspill, mennesker, relasjonsbygging, skrive rapporter, forståelse av regelverk osv., alt dette er sosiologi. Jeg får brukt alt jeg har lært i jobben min. Jeg jobber med mennesker og da er det viktig at man kan bygge relasjoner, noe som er sosiologi. Videre går mye av arbeidsdagen ut på å kartlegge relevant informasjon. Dette er også noe man lærer gjennom sosiologiutdanningen - slik som ulike teknikker og man får gode skriftlige, muntlige og analytiske evner gjennom utdanningen og anvender disse i jobben hele tiden.

 

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Man burde tidlig i utdanningsforløpet tenke på hva man vil skrive masteroppgave om og velge noe man brenner for. Jeg anbefaler at man blir med i et prosjekt via UiO eller andre forskningsprosjekter og skriver en masteroppgave for dem. Å bli med i et prosjekt kan åpne mange dører i arbeidsmarkedet.

- Mitt beste tips er at man jobber ved siden av studiene. Arbeidserfaring er gull verdt når man skal søke jobber, uavhengig av bransje.

- Videre er det viktig at man er engasjert ved siden av studiene. Frivillig arbeid er fantastisk, så jobb frivillig for ulike organisasjoner eller studentforeninger. Her er det mye læringsutbytte og erfaring å hente.

- Det er viktig med nettverk. Dra på ulike foredrag, arrangementer, debatter osv. Snakk med folk, presenter deg selv, still spørsmål og vær nysgjerrig. Det kan være at du møter fremtidige arbeidsgivere eller noen som kan gi deg en inngangsbillett. Her handler det om å være kreativ og bruke sosiale ferdigheter.

- Til sist er det også viktig at man har en god jobbsøknad der du fremhever hva du har lært i løpet av utdanningen, får frem arbeidserfaring og gir mange eksempler som underbygger dette. I tillegg kan du gjerne være litt kreativ med søknadene dine, ikke vær redd for å skrive litt uformelt språk for eksempel. Det gjør bare at du skiller deg ut fra resten av søkebunken.

Publisert 14. feb. 2018 08:47 - Sist endret 2. jan. 2019 09:11