Journalist

Vilde Blix Huseby er journalist i Vårt Land.

Foto: Peter Mydske

Som journalist skriver Vilde Blix Huseby mest av alt nyhetssaker, men også featuresaker og portretter. I år har hun begynt å jobbe mest med politikk der hun dekker landsmøter, valget, statsbudsjett, politisk spill, høringer og politiske saker.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Som for så mange andre, tenker jeg på det som ganske tilfeldig. I hvert fall hvis man tenker i den forstand at jeg ikke hadde noen klar plan for hva jeg ønsket å jobbe med eller bruke studiet til. Mest av alt var det nok en generell samfunnsinteresse som drev meg til studiet – et ønske om å forstå hvordan samfunnet henger sammen. (Og det var full klaff: Jeg var solgt fra første semester, og har aldri angret.)

 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Etter å ha solgt inn et par saker frilans til Vårt Land i november 2013 og januar 2014, fikk jeg forespørsel om å prøve meg som tilkallingsvikar. I mars og april det året jobbet jeg noen vakter som tilkalling, parallelt med at jeg jobbet som seminarleder på Blindern og med frilansoppdrag. I april fikk jeg tilbud om mitt første fulltidsvikariat i samfunnsavdelingen av redaksjonen. Siden har det blitt flere langtidsvikariater, og etter hvert også sjansen til å prøve meg på flere arbeidsoppgaver.

 

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

- Jeg skriver mest av alt nyhetssaker, først og fremst til papiravisen, men alt legges også ut på nett. Noen ganger skriver jeg også lengre saker, som featuresaker og portretter, men i år har jeg begynt å jobbe mest med politikk. Det er mest av alt løpende nyhetsdekning. Vi dekker landsmøter, valget, statsbudsjett, politisk spill, høringer og aktuelle politiske saker.  Ofte innebærer det å jobbe fra kontoret, men også en del reising og å være på Stortinget.

 

Hva jobber du med akkurat nå?

- I skrivende stund jobber jeg faktisk med en lengre sak som skal bli en lørdagsreportasje. Den forteller historien til en enslig, mindreårig flyktning som tok livet sitt - etter han fikk oppholdstillatelse i Norge. Historien hans er dessverre ikke unik, og i arbeidet med saken har det også virvlet opp en rekke viktige problemstillinger knyttet til (manglende) ressurser til psykisk helsearbeid for flyktninger.  Dette er eksempel på en type sak jeg har jobbet litt her og der med over tid, som har krevd mye jobb i arbeidet med å få tilgang til kilder, men nå begynner jeg å komme i sluttfasen.

 

Hva har du tidligere jobbet som?

- Under studiene jobbet jeg i alt fra barnehage, bolig for psykisk utviklingshemmede, renholder, personlig assistent, lærer og skolebesøker på videregående for universitetet. Etter endt mastergrad i sosiologi (eller rett før jeg var ferdig) startet jeg i en nyopprettet stilling som nettredaktør for Miljømagasinet Putsj, et magasin som eies av Natur og Ungdom. Etter ett år sa jeg opp den jobben, der jeg frilanset litt og jobbet som seminarleder. På den tiden var planen egentlig å gå inn i forskning ved å ta en doktorgrad. Foreløpig er jeg veldig fornøyd med at jeg har gått i retning journalistikken.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Mest av alt til å stille gode spørsmål. Å trene blikket for å finne gode spørsmål er kanskje den viktigste evnen man kan øve opp under sosiologistudiene - om man ønsker å bli journalist. Skal journalistikk bli god, må man nemlig kunne gjøre langt mer enn kun å gjengi ukritisk det kildene dine sier. Man må kunne finne vinklinger og problemstillinger som andre ikke har tenkt på, og gå inn i sakskomplekser med et kritisk blikk. Rett og slett bidra til å drive nyhetsbildet fremover. I tillegg gjør det seg selvsagt med god analytisk kompetanse. Slik kan man sortere og formidle informasjonen på en bedre og mer interessevekkende måte for leserne.

 

Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Jeg er stor fan av å følge interesse- og lystprinsippet, så lenge det samtidig kombinere det med systematisk og disiplinert innsats. Velg deg jobber, frivillig arbeid og studiefordypninger/masteroppgavefordypninger som du selv synes er viktige og interessante å jobbe med - og legg inn målrettet jobbing i arbeid med dette. Tenk gjerne litt utenfor boksen, jeg tror det ofte kan lønne seg på sikt. Husk også at du kan bruke masteroppgaven din i et ledd mot å skaffe deg jobb, enten det er gjennom temavalget eller muligheten til å skaffe seg nettverk og kontakter. Det viktigste er uansett å skaffe deg erfaringer utenfor studiet. Det skal mye til å lande en jobb med  en CV der det bare står mastergrad. Det gjelder selvsagt alle studier selvsagt, ikke bare sosiologi.

Publisert 2. okt. 2015 10:21 - Sist endret 4. mai 2018 09:14