Spesialrådgiver

Yngve Carlsson er spesialrådgiver i Kommunesektorens organisasjon KS.

Foto: privat

Yngve Carlssons hovedarbeidsoppgave som spesialrådgiver i KS er å ivareta kommunenes interesser i forhold til staten.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- Jeg hadde et stort samfunnsengasjement og interesse for politikk. 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Den søkte jeg på normal måte. Min første jobb i Drammen kommune fikk jeg fordi jeg utviste et så stort sivilt engasjement for å bedre oppvekstmiljøet i min bydel at det ble opprettet en egen stilling «for meg» i kommunen.

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

  1. Å ivareta kommunenes interesser ift. staten. Dvs. kunne dokumentere på en faglig god måte hvordan situasjonen er i kommunene – og som burde tilsi en endring i statlige virkemidler.
  2. Være en utviklingspartner for kommunene slik at de kan bli enda bedre i å løse sine mange oppgaver. Dette innebærer alt fra å være en faglig diskusjonspartner/rådgiver overfor kommuner enkeltvis til å organisere brede læringsnettverk hvor mange kommunene lærer av hverandre. Det dreier seg også om å utvikle gode verktøy som kommunene kan bruke for å bedre sin oppgaveløsning (har f.eks. vært initiativtaker til og pådriver for Ungdata-undersøkelsen). 
  3. Formulere problemstillinger for forskning og bestille forskning. Holde kontakt med forskningsmiljøer på «mine fagfelt» (jf. punktet nedenunder).     

Hva jobber du med akkurat nå?

  1. Kriminalitetsforebygging. Kommunenes rolle i gjennomføring av Politireformen.
  2. Forebygging og bekjempelse av ekstremisme i kommunene. 
  3. Inkludering av flyktninger og innvandrere.  
  4. Kommunereform med særlig vekt på utvikling av nærdemokratiske organer i nye og større kommuner.

Hva har du tidligere jobbet som?

  • 1984-1987: Nærmiljøkonsulent i Drammen kommune (en av de første sosiologer som fikk jobb i en kommune)
  • 1987-2006: Forsker Norsk institutt for by- og regionforskning.
  • 2006 – dd.:  Spesialrådgiver i KS.

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

  1. Gjennom å kunne se ting i en større sammenheng. Anlegge et sosiologisk perspektiv på det som kan se ut som trivielle og enkle ting. Dvs. tørre å bruke «store ord».
  2. Aktivt hente inn informasjon fra gode informanter i kommunene (jf. informantintervjuer) – og så bearbeide disse til gode problemnotater. 
  3. Bruke metoder fra organisasjonssosiologien i utviklings/forbedringsarbeid (eks. søke konferanse, læringsnettverk).

Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

  1. Du bør beherske både kvantitative og kvalitative metoder.
  2. Du må tørre å bruke dem. 
  3. Bli god på å skrive. Må kunne svare på en problemstilling – med en tråd i fremstillingen fra side til side, avsnitt til avsnitt og setning til setning. Dette er fundamentalt enten man er forsker, byråkrat i staten eller planlegger/saksbehandler i en kommune.
  4. Når du skal presentere masteroppgaven for den organisasjon eller lokalsamfunn du har studert, legg inn enormt mye arbeid på både form og innhold. 
Publisert 19. aug. 2016 16:41 - Sist endret 4. mai 2018 09:11