Journalist

Frida Johansen jobber i NRK.

Frida Johansen (til høyre) som utsendt reporter under Obamas besøk i Norge, desember 2009.

- Planen min har alltid vært å bli journalist. Da jeg skulle velge studier så jeg etter hvilke fag jeg kunne bruke i journalistikken. Jeg er veldig glad for at jeg har den fagbakgrunnen jeg har, forteller Frida Johansen.

Hun jobber i NRK og har en bachelorgrad med fordypning i sosiologi.

- Det var nok først da jeg var ferdig med bachelorgraden at et lys gikk opp for meg. Jeg hadde gjort det bra på eksamener, men den store sammenhengen om hvordan institusjoner fungerer, om oppveksten og miljøets påvirkning, om hvordan samfunnet er organisert, skjønte jeg først da jeg hadde latt det hele synke litt.

Bra med fagkunnskap

- Hvilke fortrinn har den sosiologiske bakgrunnen gitt deg som journalist?

- Jeg jobber i et program som heter Ukeslutt, hvor jeg har blitt sendt inn i store fengsler for å intervjue drapsmenn og innsatte. Bakgrunnen fra avvikssosiologen har kommet veldig godt med i slike saker, hvor jeg må prøve å forstå mekanismene bak historiene som disse menneskene forteller. Det er gøy å være journalist, men det er enda morsommere hvis man er ekspert på et spesifikt område innenfor samfunnet.

Frida vurderer å ta mer spesialisert utdannelse innenfor sosiologi eller kriminologi.

- Dette kan styrke meg betraktelig som journalist, sier hun.
 

Kriminologi som støttefag

Frida har også en 40-gruppe i kriminologi som hun har hatt mye nytte av i arbeidet som journalist.

- Jeg har laget mange saker som går på fengselsforhold, blant annet en sak om justisminister Knut Storberget sin hjertesak – nemlig utdanning under soning for å bedre rehabiliteringen av innsatte i norske fengsler. I akkurat denne saken fikk jeg direkte nytte av fagkunnskapene fra kriminologi, temaet interesserte meg, det var en aktuell politisk sak og ikke minst var det en svært viktig sak på et fagfelt der det skjer veldig mye for tiden.

Spenningsnerve

- Hva er så fascinerende med å være journalist?

- Det er aldri en arbeidsdag som er lik. Jeg kan komme på morgenvakt klokka fem og få vite at et fly har kræsjet, eller at et snøskred er gått. Da må man hive seg rundt og følge utviklingen gjennom dagen. Det er en spenningsnerve som hele tiden ligger under arbeidet vi gjør.

Frida forteller at hun som journalist treffer man mange interessante folk, både politikere og drapsmenn.

- Jeg får høre så mange historier, som gir erfaringer og nye perspektiver.

Nysgjerrig

- Hvilke egenskaper trenger man for å bli en god journalist?

- Det viktigste tror jeg er at man er nysgjerrig, men det nytter ikke å være journalist hvis du ikke tør å prøve og feile. Selv har jeg gjort de typiske nybegynnerfeilene, og det må man for å bli en god journalist. Det er et yrke med høyt tempo og ofte er opptredenene du gjør direkte. Gjør man feil, er det viktig å reise seg opp igjen så fort som mulig, men media er den fjerde statsmakt, og har stor påvirkningskraft i samfunnet.

- Man må også være flink til å ordlegge seg både verbalt og skriftlig. Man bør være engasjert, uredd, oppdatert og kreativ.

Tips til sosiologiske journalistspirer

- Praktisk erfaring fra studentradioer eller studentaviser kombinert med fagkunnskap er viktig. Grunnen til at jeg fikk jobb i NRK skyldtes nok en blanding av at jeg hadde studert sosiologi og den praksisen jeg tilegnet meg i Radio Nova. Jeg sier til alle jeg treffer som har lyst til å bli journalister at de burde begynne i studentradio. Man skal lære mye før man greier å lage gode saker og å tenke som en journalist. Det krever så mange feil, så det er veldig ålreit å ha et forum for utforskning, hvor man prøve å redigere og øve seg på å intervjue.
 

Publisert 11. juni 2012 09:56 - Sist endret 14. nov. 2022 09:55