Førsteamanuensis

Kari jobber ved UiO.

Foto: Ida Irene Bergstrøm/Kilden

Før doktorgradsperioden var Kari Nyheim Solbrække ansatt som forskningsmedarbeider ved AFI og deretter kampanjeleder i Likestillingsrådet. Mellom tiden som stipendiat og nåværende stilling som førsteamanuensis var hun seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet.

Kari Nyheim Solbrække har en mastergrad i sosiologi, i tillegg til doktorgrad.

Hvorfor valgte du å studere sosiologi?

- I oppveksten var jeg nysgjerrig på mye rundt meg og samtidig litt sjenert. Det gjorde at jeg leste en hel del og dagdrømte om alt det interessante jeg skulle involvere meg i som voksen. På videregående intervjuet jeg fanger i Bodø fengsel og skrev særoppgave om det å sitte i fengsel. Dermed var jeg solgt. Sosiologi ble et lykkelig valg.

 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

- Da jeg jobbet med avhandlingen min på begynnelsen av 2000-tallet kom jeg i kontakt med forskere ved Institutt for helse og samfunn ved UiO. Noen år senere lyste de ut en fast stilling med oppgaver jeg kunne tenke meg og søkte. Og fikk jobben.

 

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

- Som universitetsansatt er mine hovedoppgaver undervisning, forskning og formidling. Jeg jobber i et svært tverrfaglig forskningsmiljø med mye teamarbeid og oppgavene blir deretter. På vårt masterprogram i interdisiplinær helseforskning har jeg hovedansvar for medisinsk sosiologi, forskningsmetoder samt et emnekurs i kjønnsperspektiver på sykdom og helse. Medisinsk fakultet har også et doktorgradsprogram med omkring 1300 kandidater, det genererer også mange oppgaver for oss fast ansatte knyttet til undervisning, veiledning, komite-arbeid og disputaser.

 

Hva jobber du med akkurat nå?

- Akkurat nå er jeg i ferd med å utvikle forskning knyttet til kreftoverlevelse og har nylig hatt forskningstermin hvor jeg blant annet var ved Universitetet i York som jeg samarbeider med omkring disse tingene. Tross at stadig flere får kreft, overlever veldig mange sykdommen. Dette gir et samfunn med svært mange overlevere og som sosiolog er det naturlig å spørre seg: Finnes det bestemte normer for hvordan vi skal oppføre oss som overlevere? Er noen former for overlevelse mer velansett enn andre? Hvem setter standarden for hvordan overlevere bør oppføre seg? Jeg er også del involvert i to internasjonale prosjekt; det ene er om likestilling og livskvalitet i Polen og Norge, det andre et NORAD-prosjekt rettet mot akademisk kapasitetsbygging i Etiopia.

 

Hva har du tidligere jobbet som?

- Mellom tiden som stipendiat og min nåværende stilling var jeg seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet. Før doktorgradsperioden var jeg også ansatt som forskningsmedarbeider ved AFI og deretter kampanjeleder i Likestillingsrådet.

 

Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?

- Mest av alt til å utvikle kritiske og nyskapende spørsmål knyttet til samfunn og helse og å kunne forfølge dem på en systematisk og faglig begrunnet måte.  I et tverrfaglig miljø kan jeg ved hjelp av sosiologiens kjernebegreper og perspektiver kommunisere godt med kolleger fra mange fag, det være seg medisinere, fysioterapeuter eller humanister. På undervisning- og veiledningssiden trekker jeg selvsagt mye på det jeg har lært under studiet. 

 

Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Vis at du har satt deg inn i hva virksomheten du søker jobb i driver med og få fram at du mener de gjør en viktig jobb som du kan bidra til å videreutvikle. Få fram både det allmenne og det spesifikke studiet har lært deg, men vurder nøye hva du skal trekke mest fram i selve søknaden. Noen ganger kan man vente med termer som diskurs og utenforskap og legge mer vekt på at man er systematisk og god til å se helheten i saker, i andre tilfeller er den motsatte strategien mer relevant. Et aktivt liv utenfor studiene er som regel også et pre.

 

Publisert 15. feb. 2017 15:04 - Sist endret 17. des. 2018 13:56