Dataanalytisk rådgiver

Ena jobber i PR-byrået Zynk.

Foto: Ilja C. Hendel

Hva går jobben din ut på?

Jeg jobber primært som dataanalytiker, som innebærer innhenting og tolkning av ulik data. Blant annet er jeg en av to superbrukere i Zynks stordataverktøy Q-ball.

Q-ball henter data fra de fleste åpent tilgjengelige norske websider. Vi bruker dataen til å analysere samfunnstrender, og teste og utvikle budskap og kommunikasjonsstrategier.

Jeg jobber mye med egne statistiske analyser, kvalitative analyser, eller allerede publisertforskning og rapporter. Dette munner gjerne ut i en presentasjon, rapport eller foredrag.

Utgangspunktet for analysearbeidet er at jeg også fungerer som rådgiver med utstrakt kundekontakt, i team med Zynks øvrige rådgivere.

Hva er det mest spennende ved jobben din?

Det er spesielt to ting jeg synes er veldig kult. Den ene er at Zynk er så langt fremme i bruken av ny teknologi. Selskapet var først ute i PR-bransjen med å ta i bruk big data. Nå som vi eier denne posisjonen, er det desto viktigere å utvikle seg videre.

Akkurat nå jobber vi med utviklingen av vårt nye analyseprodukt, en maskinlæringsmodell, som skal supplere arbeidet vårt. Vi ser at teknologi er fremtiden. Det er veldig spennende å være med på reisen som er staket ut for satsningen på analyse i byrået. 

Jeg synes også at det er veldig spennende at ingen kunde er lik. Det gjør at jeg hele tiden må sette seg inn i ulike problemstillinger, bedrifter og bransjer, fra både offentlig og privat sektor. Når jeg attpåtil får jobbe side om side med så dyktige kolleger – blant annet tidligere statssekretærer, politikere og journalister – blir læringskurven veldig bratt. Jeg føler jeg lærer noe nytt hver dag.

Hvordan er en typisk dag på jobben?

Det ene øyeblikket kan jeg skrive trendrapport, i det andre sitte i et kundemøte. Så kan jeg komme tilbake til kontoret for å kjøre regresjonsanalyser og avslutte dagen med intervjuer til en omdømmeundersøkelser eller arrangere fokusgrupper

Det skjer noe nytt hele tiden. Hvis jeg skal finne en fellesnevner, må det være analysemetode, for at den videre rådgivningen skal være så godt fundert som mulig

Hvordan får du bruk for utdannelsen din?

Studiet har gitt meg en forståelse av hvor viktig metodekunnskap er, og innføring i veldig mange ulike metoder. Dette gjør ikke bare arbeidshverdagen min mye enklere, men gjør også at jeg har en forståelse for hvilken metode som egner seg best til å løse en konkret problemstilling.

Studiene i statsvitenskap lærte meg viktigheten av å ha belegg for det jeg sier. I mitt tilfelle betyr det å gi kundene dokumenterte råd. 

På mastergraden i statsvitenskap har du "bolkefag". Det betyr intensiv læring, der du har omtrent seks uker på å sette deg inn i et nytt tema. Du avslutter fagene med for eksempel en skriftlig eksamen og en hjemmeoppgave. Da jeg hørte om opplegget i forkant fikk jeg skikkelig hakeslepp. I dag ser jeg på det som noe av det viktigste studienene gjorde for å ruste meg til å håndtere mye ukjent informasjon på en systematisk måte, trekke ut det viktigste, ikke minst klare å holde tidsfrister.

Hvordan fikk du jobben?

Zynk så etter noen med solide metodekunnskapet, i kombinasjon med samfunnsforståelse. Med en mastergrad i statsvitenskap var jeg på god vei.

Statistikkferdighetene mine fra studiet var spesielt viktig og særlig avgjørende for at jeg fikk jobben.

Jeg bruker statistikkunnskapen til å supplere Zynk sine analyseprodukter, og til å bidra i videreutviklingen av stordatasatsningen. Jeg var også veldig ivrig på at jeg skulle få jobben.

Planen var aldri å gå den mer kvantitative veien, tvert om. Jeg skrev blant annet en kvalitativ masteroppgave om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

I studietiden prøvde jeg meg som praktikant ved Den norske ambassaden i Sarajevo, og som vitenskapelig assistent ved instituttet.

Etter endt utdanning fikk jeg tilbud om å undervise mastergradsstudenter ved fakultetet i databehandling og statistisk analyse og lede flere kvantitative analyseprosjekter i forbindelse med Groruddalssatsningen. Dette staket ut kursen for meg, og sier noe om mulighetsrommet til statsvitere. For meg var det kombinasjonen av å både jobbe med fag og mennesker som ga mersmak.

Det betyr likevel ikke at Blindern er helt kvitt meg. Akkurat nå er jeg tilbake på skolebenken og tar fordypningsfag i maskinlæringsfag ved siden av jobben.

Hva er ditt beste tips til andre studenter som ønsker jobben din?

Du har hørt det før, så jeg skal prøve å være mer konkret når jeg sier «du må tenke utenfor boksen» når du leter etter ny jobb. I stedet for å søke på «statsvitenskap» eller «departement» under ledige stillinger, kan du heller taste inn «dataanalytiker» eller «konsulent» og se hva som dukker opp.

Jeg pratet med en gjeng samfunnsvitere forleden. Det slo meg at vi alle jobbet i privat sektor, for eksempel i PwC, KPMG, EY og Prognosesenteret.

Privat sektor og næringslivet hungrer etter vår kompetanse.

På den ene siden er dette relativt upløyd mark for oss, men jeg ser samtidig at i hvert fall halvparten av de ansatte i Zynk har statsvitenskap i bunn.

Ferdighetene du opparbeidet deg under studiet i statsvitenskap kan også gjerne kombineres med annen erfaring. Politisk erfaring er veldig attraktivt i PR-bransjen, selv om det ikke var nødvendig i mitt tilfelle. Og så må du ha et virkelig engasjement, enten for bedriften eller for faget, for det vil skinne gjennom allerede på intervju.

Publisert 18. mars 2019 13:49 - Sist endret 18. mars 2019 13:49