Norges Fotballforbund

Iselin jobber med internasjonalt samfunnsansvar og utviklingssamarbeid

Foto: Privat

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg fant stillingsannonsen på global.no, en nettside jeg siden studieslutt har benyttet meg mye av for å finne stillinger og verv relevante for min bakgrunn. Da stillingen ble annonsert, gikk jeg mot slutten av et praktikantopphold ved den norske ambassaden i Amman. Etter første intervju over Skype, reiste jeg for egen regning fra Amman til Oslo for å holde en presentasjonen for tre personer på Ullevål Stadion. Mens jeg fullførte mine siste uker som UD-praktikant, tikket jobbtilbudet inn på mobilen mens jeg feiret bursdagen min i den jordanske ørkenen!

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Den internasjonale prosjektporteføljen til Norges Fotballforbund omfatter hovedsakelig land i Midtøsten. Erfaring fra og kunnskap om regionen ble derfor vektlagt i ansettelsesprosessen. Gjennom studiene tok jeg flere enkeltemner innenfor Midtøstenstudier, og studerte et år med arabisk ved London School of Oriental and African Studies (SOAS). Jeg tror det er svært fordelaktig å ha fordypet seg i et spesifikt område, enten faglig eller geografisk, og språkkunnskaper er sannsynligvis spesielt verdifullt. Praktisk erfaring med eller fra fordypningsområdet er naturligvis også et pluss.

Personlige egenskaper, som å være en god kommunikator, kunne fungere godt under press, og kunne håndtere et bredt spekter av arbeidsoppgaver opplevde jeg også som viktige faktorer. Dette er egenskaper arbeidsgiver ser etter spesielt når man møtes i person under intervju. Min filosofi i forbindelse med jobbintervju er at man skal framstå som en omgjengelig kollega, og ikke bare ramse opp hva som står i CV-en.

Det var selvsagt viktig å ha «relevant» studiebakgrunn, men i denne sammenhengen kunne det bety mye forskjellig. Generelt tror jeg at å vise engasjement for enkeltsaker eller ha interessefelt utover CV'en er kjempeviktig – i form av frivillig arbeid, verv, reiser, saker man har skrevet i aviser og lignende.

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Min arbeidshverdag er ekstremt variert, noe jeg setter stor pris på. Jeg har hovedbase i Oslo, og dagene består i hovedsak av dialog med samarbeidspartnere i Midtøsten, planlegging/gjennomføring av prosjekttiltak i felt, skrive framdriftsrapporter til Utenriksdepartementet, vår finansielle partner, skrive søknader om relevante utlyste tilskuddsmidler, synliggjøring av NFF sitt internasjonale arbeid i media med mere. Jeg holder meg oppdatert på hvordan UEFA, FIFA og andre viktige aktører jobber med fotball og samfunnsengasjement, og jeg bidrar til et godt arbeidsmiljø – både av og på fotballbanen.

I tillegg er det mye reisevirksomhet knyttet til jobben, hvor feltarbeidet i forbindelse med UTV-bacheloroppgaven kommer til nytte. Arbeidsreisene går i å gjennomføre trenerkurs for kvinner i Libanon, Palestina, Iran, Jordan, Egypt, Marokko og Tunisia, norske instruktører skal med, fotballutstyr til deltagere, og ofte må flere hundre barn må være på plass. Jeg har møter med norske ambassader, nasjonale fotballforbund og andre partnere skal planlegges og gjennomføres. Fotballbaner skal bygges og reisedelegasjonen skal reise hjem fornøyd. Det gjelder å ha tunga rett i munnen og å være forberedt på uforutsette situasjoner!

Hva jobber du med akkurat nå?

Ved årsskiftet leverte NFF nye prosjektsøknader til Utenriksdepartementet, og arbeidet mitt de siste månedene har vært knyttet til oppfølging av disse. Samtidig setter jeg i gang startsfaser av nye prosjekter, eller prosjekter som har fått innvilget fortsatt økonomisk støtte. Jeg må sørge for at aktivitetsplanen vår følges, at alle tiltak gjennomføres innenfor en planlagt tidsramme og at prosjekttiltak kvalitetssikres jevnt og trutt. Vi skal gjennomføre trenerkurs i to nye land, Marokko og Tunisia, så jeg jobber med å etablere kontaktnettverk og samarbeidsavtaler med forbundene i begge land. På siden vier jeg også min sommerferie til arabiskstudier i Palestina, for å holde språkkunnskapene ved like.

Hvordan bruker du utdanningen din fra utviklingsstudier i jobben din?

I min jobbsituasjon har jeg fått spesielt utbytte av feltarbeidet i siste semester, og eksamensoppgavene som baserte seg på Utenriksdepartementets system. Mange problemstillinger dukker opp underveis i utviklingsprosjekter, spesielt i felt, og når man skal argumentere for prosjekttiltak. Da setter jeg pris på allerede å ha reflektert over, diskutert og problematisert dette i flere sammenhenger i løpet av UTV-utdanningen. 

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Alle studentene jeg kjenner har hatt jobb underveis i studiene, men et fåtall av dem kategoriserer arbeidserfaringen som «relevant». Jeg mener alt arbeid vil kunne brukes i en arbeidssituasjon «relevant» for sin studiebakgrunn, og at studenter burde jobbe mer med å se verdien i det de gjør ved siden av studiene. Flere år i hjemmesykepleien bidro til at jeg fikk praktikantplass i Amman!

Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig språk er i utviklingsbransjen, spesielt ikke-europeiske språk. Meld deg på et kurs, få deg en språkpartner, og bruk en sommerferie på å praktisere språket.

Frivillig arbeid og engasjement ved siden av jobb og studier er også uhyre viktig. Flere får nå høyere utdannelse, og nyutdannede må ofte konkurrere med mange dyktige søkere, ofte med samme studiebakgrunn. Det er viktig å skille seg ut, og personlig engasjement er en fin måte å gjøre det på. Det viser at man brenner for noe, er driftig og er villig til å ta i et tak for noe man anser som viktig. 

Publisert 28. juni 2018 11:24 - Sist endret 7. feb. 2020 16:33