Strategijobb i Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA)

Per jobber som Strategy Officer i ESA

Bildet kan inneholde: hvitkrage-arbeider, dress, herre, mann, business.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg startet i Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) etter å ha blitt tilbudt jobb litt utenfor vanlig rekrutteringsprosedyre. Bakgrunnen kan oppsummeres kjapt slik: praktikantopphold, fornøyd sjef, nye prosjekter som passet til utdanningen min og hva jeg allerede hadde levert lovende resultater på, tilbud om jobb.

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Kontakter, jobberfaring og utdanning. Alle tre faktorene var nødvendig, men på forskjellige måter. Utdanningen min gjorde meg kvalifisert, arbeidserfaringen min gjorde meg attraktiv, mens «kontakter» sikret at det var akkurat jeg som fikk jobben. Jeg fikk de nødvendige kontaktene gjennom arbeidserfaring, så slik sett henger disse to tett sammen.

Jeg gjennomførte et praktikantopphold i ESA som en del av masteren, og det gikk raskt opp for meg at dette ikke bare så ut som en spennende karrierevei – men også en mulig. Jeg ante ikke at romfartspolitikk var en så stor greie! Ved å velge et relevant tema for masteroppgaven, i tillegg til å ta ekstra kurs og en sommerskole i tverffaglige romstudier, peilet jeg meg inn på en jobb i nasjonal eller europeisk «romforvaltning».

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Den europeiske romfartsorganisasjonen er en intergovernmental samarbeidsorganisasjon for romfart. Det vil i praksis si at vi forvalter ressurser på vegne av 22 medlemsland, koordinerer aktiviteter og koker sammen det som blir det europeiske romprogrammet. Jeg jobber med ESAs politiske relasjoner i «Member States Relations and Partnerships Office», som i praksis vil si at jeg forbereder politiske analyser og bakgrunnsinformasjon når direktøren vår skal møte europeiske romfartsministere eller parlamentarikere. I Norge er det for eksempel næringsministeren som har romfartsporteføljen.

Politiske relasjoner er alt annet enn statiske, og arbeidsoppgavene varierer deretter. Jeg jobber også tett på prosjekter knyttet til sikkerhetspolitikk i verdensrommet. Kontoret mitt er en del av strategiavdelingen, en av flere avdelinger i generaldirektørens stab.

Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå jobber jeg med en større rapport som tar for seg hvordan nye ESA-programmer kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Høydepunkter er for eksempel tettere samarbeid med Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken, nye satellitter som skal gi bedre og mer nøyaktige klimadata fra polare strøk, og vårt nye CO2-måleprogram som skal kunne måle utslipp per land og dermed brukes som verifiseringsverktøy for f.eks. Parisavtalen.

I en såpass stor organisasjon er det ikke helt enkelt å få oversikt, så det blir en del telefoner og eposter til ulike direktorater med spørsmål som helt sikkert høres passe dumme ut for en erfaren rakettforsker. Dette er tidkrevende, men utrolig lærerikt!

I november 2019 avholder ESA sin «generalforsamling», som i år har fått det fengende navnet Space19+. Dette skjer sånn ca. hvert tredje år, og det politiske maskineriet settes i høygir. En av mine oppgaver akkurat nå er derfor å produsere politiske analyser og bakgrunns-dokumenter til ledelsen i forkant av Space19+. Jeg koordinerer også to konferanser for parlamentarikere som jobber med romfartsopolitikk i sine respektive grupper og komiteer.

Hvordan bruker du utdanningen fra utviklingsstudier i jobben din?

ESA er en tverrfaglig arbeidsplass. Her finnes alt fra rakettforskere og astronauter til advokater og litteraturvitere. Når vi løser problemer, henter vi kunnskap fra mange ulike fagfelt, også fra utviklingsstudier og statsvitenskap. Forståelse for hvordan internasjonale regimer fungerer, og særlig hvordan en International governmental organisation (IGO) opererer, er helt nødvendig for det jeg jobber med. Og selvfølgelig passer det ekstra godt med bakgrunn fra utviklingsstudier og peace and conflict studies når jeg analyserer mulige positive effekter som følger av ESAs romprogrammer, for eksempel i forhold til FNs bærekraftsmål og post-conflict assessments.

Jeg skrev masteroppgave om transatlantisk sikkerhetssamarbeid i verdensrommet og får også jobbet litt med dette, så sånn sett har jeg en veldig relevant jobb i forhold til studier. I realiteten blir man ofte en slags «potet» som samfunnsviter, på godt og vondt, men det betyr i alle fall at arbeidsdagene ikke blir statiske!

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Jeg har valgt å spesialisere meg i noe som ikke alle andre kan veldig mye om, samtidig som jeg har den brede og tverrfaglige bakgrunnen fra UTV og PECOS. Det gjør meg til en slags «spesialisert potet»; jeg kan brukes til ganske mye, men er ekstra god på romfartspolitikk.

Det er ikke sikkert at jeg kommer til å jobbe med dette resten av livet, men jeg tror mesteparten av det jeg lærer her kommer godt med uansett hva jeg vil jobbe med senere. Bli en spesialisert potet – det er mitt beste tips. I tillegg til å dra på utveksling, få (internasjonal) arbeidserfaring, og kontakter.

Publisert 11. okt. 2019 10:59 - Sist endret 11. okt. 2019 10:59