English version of this page

3. Velg relevante aktiviteter

Planlegg relevante undervisningsformer og læringsaktiviteter

Når du har klargjort målet for undervisningen gjennom å presisere læringsmålene og planlagt eksamen, kan du planlegge hver økt som del av et helhetlig undervisningsforløp.

Enkle læringsmål kan studentene oppnå ved å lese pensumlitteratur på egenhånd eller i selvorganiserte kollokviegrupper. De mer komplekse læringsmålene bør studentene få støtte til å arbeide med fra faglærere og medstudenter.

  • På lesesalen kan studentene tilegne seg detaljer fra pensum og bli kjent med stoffet på egen hånd og i eget tempo.
  • Seminarer egner seg best til aktiviteter som trener samarbeid mellom studentene, for eksempel til diskusjon, problemløsing og hverandrevurdering.
  • Forelesninger kan fungere godt for å gi studentene oversikt over store linjer og sentrale begreper, innvie studentene i fag- og profesjonsspesifikke tenkemåter, og synliggjøre strukturer i fag som studentene kan bruke til å organisere ny kunnskap. Ved å bruke aktiviteter i forelesningen kan studentene engasjere seg aktivt i fagstoffet.
  • På Canvas kan studentene teste egne kunnskaper som forberedelse til forelesning og seminarer, samt arbeide med fagstoffet gjennom innleveringer og i hverandrevurderinger.
  • I laboratorier, i felt og i praksis tilegner studentene seg relevante ferdigheter, og de får mulighet til å koble teori og praksis og reflektere over egen læring.
  • Innleveringer og presentasjoner lar studentene trene på å kombinere kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Aktiv læring

Studentaktive læringsformer fremmer dybdelæring hos studentene. Aktivitetene kan variere fra månedslange prosjektarbeid til mikroskriving på 60 sekunder, men har til felles at de bidrar til å støtte og styrke studentenes læringsprosess.

Valg av aktivitet er avhengig av hvilke læringsmål du ønsker at studentene skal oppnå i undervisningsøkten, samt om du møter studentene i en forelesningssal, i et seminarrom eller digitalt.

Diskuter gjerne med studentene hvorfor du har valgt bestemte undervisningsaktiviteter, og hvordan du har tenkt at aktivitetene skal støtte opp om studentenes læring.

De fleste aktivitetene kan tilpasses for å gjennomføres digitalt i Canvas eller i Zoom.

Se oversikt over metoder for aktiv læring på nettsidene til KURT (Kompetansesenter for undervisning i realfag og teknologi).

Eksempel på undervisningsaktiviteter

Mikroskriving

Hva: Korte skriveøvelser (3-5 minutter) for å trene på å skrive om faget.

Når: I en forelesing, i seminargrupper, og på lesesalen.

Hvordan: Gi tydelig instruks, alle i rommet deltar. Sett timer på tre til fem minutter. Studenter og faglærer skriver hver for seg helt til tiden er ute. Faglærer gir deretter klarsignal til diskusjon i par eller små grupper og oppsummerer diskusjonen i plenum til slutt.

Eksempel: “Før pause skal vi gjøre en kort skriveøvelse. Jeg setter klokken på tre minutter, og alle bruker tiden på å skrive en kort definisjon på maksimum tre setninger som forklarer fagbegrepet 'periodisk bevegelse'. Det viktigste er at du skriver noe, ikke at du skriver en korrekt og perfekt definisjon. Skriv maksimum tre setninger, uten å se på notater og i læreboken. Etter at de tre minuttene er over, skal vi diskutere definisjonene med hverandre. Er alle klare?”

Varianter:

  • Definisjoner av fagbegreper
  • Forklaringer til kodesnutter, figurer,tabeller eller grafer 
  • Sammenligning av to eller flere begreper
  • Skrive korte kodesnutter, tegne figurer og/eller grafer

Tenk-par-del

Hva: Øvelse for å aktivere alle studentene i diskusjoner om faget. Noen ganger omtalt som "summegrupper".

Når: I en forelesing, i seminargrupper, og kollokvier.

Hvordan: Gi studentene en oppgave fra pensum eller fra forelesning. Først får studentene ett til to minutter på å tenke på egenhånd, gjerne ved å skrive ned noen stikkord eller tegne tankekart. Deretter diskuterer studentene i par eller små grupper i to til tre minutter før de deler funnene sine med hele gruppen i en felles oppsummering. Formen på øvelsen sikrer at både de aktive og de forsiktige studentene får mulighet til å bidra. 

Omvendt undervisning

For å oppnå høy grad av studentaktivitet og en sterk sammenheng mellom det som skjer i den organiserte undervisningen og arbeidet studentene skal gjøre på egen hånd, kan det være nyttig å bruke prinsipper fra omvendt undervisning.

Omvendt undervisning er en tilnærming som hjelper deg å tenke systematisk rundt hvordan studentene kan aktiveres på ulike måter, og til hvilke formål. I korte trekk går prinsippet ut på at studentene forbereder seg med å lese fagstoff og se videoer på egen hånd før de møtes til gruppearbeid og diskusjoner. Les mer om omvendt undervisning

Læringsmiljø

For at studentaktive læringsformer skal fungere godt, er læringsmiljøet svært viktig. Gjennom aktivitetene vil noen studenter oppdage at de ikke har forstått hva et begrep betyr, og bruke erfaringen til å bygge ny kunnskap. En slik prosess er sårbar, og dersom studentene er redde for hverandre eller usikre på om det er mulig å ikke ha alle svarene, vil det kunne blokkere læringen deres.

Tenk på hvordan du kan skape et godt læringsmiljø for studentene, og hvordan aktivitetene du velger kan både bidra til og påvirkes av hvordan studentene har det.

Læringsassistenter

Læringsassistenter (også omtalt som seminarlærere eller gruppelærere) bidrar til forelesninger, seminarer, laboratorieøvelser og vurderinger. For å sikre et meninsgsskapende samsvar i undervisningen er det viktig at emneansvarlig legger til rette for et tett samarbeid i gruppen som underviser sammen.

Det kan være hensiktsmessig med jevnlige møter som omhandler både fagspesifikk forberedelse og diskusjoner om læringsmiljø og studentaktive læringsformer. Bruk gjerne ressursen Læringsassistenter i aksjon som en del av samarbeidet.

Gjesteforelesere

Gjesteforelesere bidrar med oppdatert og relevant fagkunnskap, og lar studentene får verdifull innsikt i forskningsfronten av et fagfelt. For å fungere som en integrert del av undervisningen, trenger også gjesteforeleserne å få innsikt i læringsmålene og aktivitetene som studentene skal gjøre.

Spørsmål til planleggingen:

  • Har du valgt aktiviteter som støtter studentene til å nå læringsmålene?
  • Har du planlagt både mindre og mer omfattende aktiviteter som kan gi variasjon i undervisningen?
  • Gjør aktivitetene at studenten får trening i ferdigheter som du senere skal vurdere?
  • Hvordan skal du legge til rette for et godt læringsmiljø i undervisningen?
  • Hvordan skal du inkludere læringsassistentene i arbeidet med å legge til rette for læringsrike aktiviteter sammen med studentene?
  • Hvordan vil du samarbeide med gjesteforelesere for å gi studentene mulighet til å bruke aktiviteter for å lære også når du ikke er tilstede?

Videre lesing:

Publisert 10. juni 2020 13:16 - Sist endret 9. juli 2020 13:33