DTP 2.0 - 3D-skrivere

På åtti- og nittitallet foregikk det en revolusjon innen trykksakproduksjon. Før denne tiden laget man sjelden mer avanserte trykksaker enn tekst skrevet på skrivemaskin på kontoret eller i hjemmet. I dag har stort sett alt som havner på papir et utseende det ville vært umulig å få til på en skrivemaskin (f.eks. ulike skriftstørrelser, fet skrift og proporsjonal skrift hvor i tar mindre plass enn m). Bare en liten del produseres av typografer eller i bedrifter som har trykksakproduksjon som hovedområde. Revolusjonen startet med DTP, Desktop Publishing.

Foto: Eva Wolf delt med Creative Commons attribution-share alike

Nå pågår det en ny trend som kanskje vil bli en revolusjon, og vi kan gjerne bruke bokstavene DTP denne gangen også. DTP, desktop production eller desktop prototyping. 3D-skrivere har gått fra å være et verktøy for spesialister til også å være et verktøy for entusiaster og småfirma. Mannen i gata og nyhetsformidlere har begynt å bli oppmerksomme på fenomenet, noe som kan føre til utsagn som "I fremtiden kan vi printe ut alt vi trenger fra en hjemmeprinter." På sider som Thingiverse deler folk ut design på reservedeler, mengder av leketøy, verktøy, nyttige småting og morsomme oppfinnelser. Folk designer kunstneriske ting som f.eks. vaser med vekslende hell, på samme måte som trykksaker i starten av DTP-revolsusjonen gjerne hadde et dusin skrifttyper på samme side.

Hvor langt i revolusjonen (om det blir en revolusjon) har vi så kommet? Det er fortsatt nok så vanlig å bygge skriveren selv fra et byggesett eller ved å kjøpe delene litt her og der. Flere firmaer som selger 3D-skrivere (f.eks. MakerBot og Cubify) har gått over til ferdig sammensatte enheter. Noen har begynt å fokusere på utseendet og utskrift i flere farger. Det lages enheter for å lage plastikk-filament (plastikktråden som brukes til utskrift) og til å forbedre overflatene etter utskrift. Noen skrivere bruker også andre teknologier for å oppnå høyere oppløsning og finere utskrift. De store skriveraktørene (som Canon og HP) har ikke begynt å lage 3D-skrivere for konsumentmarkedet, men i hvert fall HP lager 3D-skrivere for det profesjonelle markedet. Etablerte forlag som O'Reilly har begynt å få på plass bøker. Det finnes spesialprogramvare for 3D-skriving, og vanlige 3D-programmer som Blender har fått noe støtte. Jeg tror man kan sammenligne 3D-printing i dag med hjemmedatamaskiner rundt ca. 1977-78 (Apple II kom i 78). Det er ikke dermed sagt at utviklingen videre vil bli den samme. Det er fortsatt en skepsis til om det blir en 3D-skriver-revolusjon.

Hvis 3D-skrivere skal bli allemannseie, så må kvaliteten opp og prisen ned. Men hva vil virkningene for samfunnet bli om 3D-skrivere blir like vanlige som blekkskrivere er i dag? Vil man dra til en butikk for å kjøpe Kina-produserte plastknagger? Vil produsenter av biler og hvitevarer legge ut designet for plastdeksler på supportsidene sine, eller vil de skrike opp om piratkopiering når privatpersoner tar saken i egne hender? Vil kataloger som Nytt & Nyttig forsvinne fra postkassene? Vil man kjøpe design-filer laget av profesjonelle for så å skrive ut hjemme? Ser man i f.eks. Biltemas katalog, så finner man et utall enkle ting laget i plast: holdere til kopper, flasker, briller, mobiltelefoner, mynter og parkeringsbiletter, gulvmatter, girspaktopper, hjulkapsler, trafikkjegler, kulebeskyttere for tilhengerfeste og en drøss med andre ting. Hvor mange slike ting vil selges i butikker om tretti år? Vil vi fortsatt fylle søppelspannene våre med plastavfall, eller male det opp og gjenbruke det hjemme? Det er vanskelig å spå om fremtiden. Ulike effekter kan virke i motsatte retninger. Internett førte til at det sendes langt færre brev i dag enn for tretti år siden, men samtidig har handelen over internett ført til langt flere pakker. Det blir spennende å se hva 3D-skrivere fører til.

Emneord: 3D prototyping hjemmeproduksjon, Teknisk Av Anonym
Publisert 12. juni 2013 06:25 - Sist endret 13. aug. 2015 08:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere