Gjesteblogg: Leksikon som undervisningsressurs

Gjesteblogger Georg Kjøll er redaktør i Store norske leksikon. Han har en PhD i lingvistikk fra IFIKK, UiO, hvor han jobbet fra 2007 til 2011.

Undervisning handler i mange tilfeller om å gi studenter felles referansepunkter. Evnen til kritisk forståelse og til å ta del i faglige diskusjoner forutsetter at en student har kjennskap til sentral faglitteratur og et grunnleggende begrepsapparat.Men hvordan kan man sørge for at studenter har tilgangen til disse referansepunktene, og at begrepene de skal forholde seg til er klart avgrensede og tydelig forklart?

Lærebøker og leksika på nett

De fleste forelesere forholder seg til lærebøker og annen sekundærlitteratur når de underviser, og henviser gjerne til disse når de formidler hva som er byggeklossene i det som skal bli studenters fagforståelse. Men ofte er ikke litteraturen tilstrekkelig, tilgjengelig, oppdatert eller presis nok.

Kanskje finnes det gode, pedagogiske ressurser på internett som man kan bruke. Men denne luksusen er ikke alle fag forunt, og bare i svært få tilfeller finnes god, nettbasert faglitteratur på norsk. Mange forelesere skriver derfor kortere eller lengre tekster selv, men det er ikke alltid lett å finne gode tekniske løsninger for publisering, og slike tekster forblir utilgjengelige utover den lille gruppen med studenter som er så heldige å følge denne foreleserens undervisning.

De siste årene har nettleksika som Wikipedia dukket opp som en alternativ læringsressurs, og mange akademikere har tatt i bruk de enorme tekniske og pedagogiske mulighetene som ligger i dette verktøyet. Men mange akademikere kvier seg for å bruke et leksikon hvor kontrollen på egne tekster er begrenset. Hvis formålet er å bruke Wikipedia for å formidle noen klare referansepunkter og felles, faglig forståelse, kan muligheten som ligger i at alle kan redigere i «din» tekst fort motvirke den opprinnelige hensikten.

Wikipedia-modellen er ikke det eneste leksikonkonseptet som finnes på nettet. Store norske leksikons nettversjon ble lansert i 2009, med det formål om å være en redaksjonelt styrt kunnskapskilde som åpner for brukerredigering og involvering.

I 2011 overtok Vitenskapsakademiet driften, og leksikonet ble gitt prosjektfinansiering av Fritt Ord og Sparebankstiftelsen. Dette forplikter snl.no til å være et fritt tilgjengelig, ikke-kommersielt nettsted. De nye eierne forplikter også at leksikonet skal involvere fagfolk i forskning og undervisning, og høyere norske utdanningsinstitusjoner er representert i leksikonets styre, ved Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO.

Et redigert nettleksikon

Selv om leksikonet har stor fokus på brukerinvolvering, i form av å oppfordre til endringsforslag og ha et diskusjonsfelt under hver artikkel, viderefører nye eiere prinsippet om at leksikonet skal være redigert av fagpersoner. Disse såkalte «fagansvarlige» svarer til en sentral redaksjon, og må forholde seg til et kritisk publikum (og årvåkne redaktører), men har rettigheter til å forvalte sine fagområder slik som de mener er mest hensiktsmessig.

Artikkelbasene på Store norske leksikon kan brukes som undervisningsressurs, uavhengig om man har fagansvar eller ikke. Artiklene er skrevet av aktive fagfolk fra både tiden før og etter leksikonet gikk på nett, og ser man feil eller mangler, skal veien være kort til å få de rettet.

Alle formidlingsformer, både på og utenfor nett, har styrker og svakheter. Men en hybridmodell mellom brukerinvolvering og redigering fyller et hull i rekken av måter fagformidling kan foregå på. Fagansvarlige får, ved å engasjere seg i leksikonet, muligheten til å skrive og publisere artikler, vise fram bilder, videoer og figurer, som kan brukes som ressurs både i undervisning og bredere formidling.

I bytte mot dette ansvaret, forplikter en fagansvarlig seg til total åpenhet, og til å engasjere seg i diskusjoner rundt innhold og form i det hun har skrevet, om brukere skulle være uenige eller komme med forbedringsforslag.

Et uutnyttet potensial

Institusjoner utvikler seg saktere enn teknologi. Det er derfor ikke rart at etablerte sjangre som undervisning og forskningsformdiling kan være trege til å ta opp og benytte muligheter som ligger i internett, og ny program- og maskinvare.

Men fagfolk trenger gode, etablerte arenaer og infrastruktur for å nå ut til publikum med sin forskning. I tillegg til wikier, bloggverktøy, podcaster, video og sosiale medier, utvider leksika på nett mulighetene for å presentere faglig innhold på norsk.

Potensialet som ligger i å bruke et leksikon til å etablere begreper og etablere fagforståelse er enorm og i stor grad uutnyttet. Men ettersom både redigerte og uredigerte oppslagsverk på nett får større rekkevidde, håper vi flere forskere skal se verdien av å formidle via slike kanaler - uansett om en ønsker å si noe om moralfilosofi, forklare albansk skrift, eller etablere hva ‘black body radiation’ heter på norsk.

Anbefalt lesning

Om Store norske leksikon
Lille norske, leksikonets offisielle blogg 
Vi trenger ikkje redde Store norske, debattinnlegg i Aftenposten, 13. desember 2011

Ilustrasjoner

  • Bilde 1: Store norske leksikon er et fritt tilgjengelig, redigert oppslagsverk på nett. Skjermskudd fra betaversjonen av leksikonets nye nettsider, som lanserer 19. mars. Opphavsrett: snl.no, CC-BY-SA 2.0.
  • Bilde 2: Tekster skrevet og framført i kun en forelesningskontekst har ofte et begrenset publikum. Bilde: Boalt Hall Lecture Hall (http://www.flickr.com/photos/umjanedoan/497398327/) av umjanedoan (http://www.flickr.com/photos/umjanedoan/), tilgjengelig via Flickr, CC-BY 2.0.
  • Bilde 3: Studenter som lurer på hva engelske fagtermer heter på norsk, vil kunne få opp dette i google-søk hvis parallelle termer er lagt inn i en artikkel på snl.no.
Emneord: leksikon, Verktøy, Wikipedia, digitale læringsressurser Av Gjesteblogger
Publisert 23. feb. 2012 11:01 - Sist endret 25. sep. 2017 13:37

Tvilsomt konsept

Hei, dette er jeg sterkt kritisk til.

Her har man altså titalls millioner fra kommersielle miljøer (sikkert de samme som sitter med aksjeposter i tradisjonelle forlag), reaksjonære miljøer som Fritt ord (Frimurerlosjen light?) og sikkert Lions og Odd Fellow for det jeg vet. Her skal man altså konkurrere med den norske bokmåls wikipedia sitt sideoppslag på 44 millioner (nynorsk har 5 millioner) mot Norsk Nettleksikon på 1,5 millioner oppslag. Om man vil bli lest så er det naturlige valget Wikipedia. Og det ville støttet mye bedre oppunder norsk fagspråk også, fordi det er denne folk bruker. Men når det gjelder fagspråk, så mener jeg at folk må lære å lese engelsk så tidlig som mulig, og bruke engelsk litteratur i de fleste fag fordi disse bøkene har 10-gangern bedre kvalitet enn det aller meste på norsk (for ikke å si 1000-gangern).

Så hvorfor Norsk nettleksikon?

"Men en hybridmodell mellom brukerinvolvering og redigering fyller et hull i rekken av måter fagformidling kan foregå på."

For forskningen sin del så kunne dette vært en ekstremt god ide, men de reaksjonære forskerne skyr jo open access og alternativer som pesten så hvorfor ønsker de denne modellen? Jeg tror svaret ligger i at dette alternativet konsentrerer seg om "formidling". Formidling er som "kringkasting", det er begrenset og kontrollert interaktivitet og deling og er derfor "business as usual", paternalisme i moderne drakt. Deling og interaktivitet på internett er ting som de reaksjonære mener er roten til at skriftkulturen trues og piratene tar over verden. De tør ikke å si det høyt vanligvis, men det kommer fort fram når man snakker med diverse professorer.

Norske forskere skal sitte på toppen i hierarkiet her? Dette er en dødfødt modell for formidling i utgangspunktet, og det tror jeg de fleste forskere forstår. Norske forskere er for å si det litt slemt, ganske dårlige. Dette har sine naturlige årsaker at vi er veldig få, men som Ivar Giæver påpekte i et foredrag i sommer på UiO, Norge har veldig få nobelprisvinnere per innbygger. Harald Eia viste gjennom sine programmer "Hjernevask" at vanlige folk utenfra kan ha mye å bidra med men som kanskje ikke passer i det paradigmet (verdensbildet) som den dårlige forskeren så lett blir offer for.

Jeg sitter med pappapermisjon for tida og så på Hessen og Hylland-Eriksen sin presentasjon av sin nye bok "På stedet løp" på God Morgen Norge i dag. De samme teknopessimistiske og reaksjonære holdningene skinner gjennom i deres framstilling av virkeligheten (jeg lurer noen ganger på om disse forskerne leser internasjonal litteratur eller om de bare refererer til den). DE skal "formidle" sine kloke tanker til samfunnet, i dette tilfellet vinnerkulturens forbannelser på det sosiale og miljøet. Håper virkelig ikke disse to blir fagansvarlige for Store Norske Leksikon fordi de sansynligvis vil dominere for mye, og dermed gi artiklene en dårligere kvalitet enn ellers.

Vi er på mange måter i det samfunnet som Arne Martin Klausen beskrev i "Øksa som hogg ned et samfunn" (pensum videregående), der samfunnet gikk i oppløsning når de gamle dyrbare steinøksene ble utkonkurrert av de nye ståløksene. Jeg tror den eneste måten å komme i takt med vår tid på er å slutte å belønne de eldre bare fordi de har irrelevante erfaringer. Den yngre garde må komme i lederposisjoner. Det fungerer utmerket, det er mange av verdens største selskaper som blir drevet av folk som knapt er tørre bak øra. Den yngre garde må velge sine fotsoldater. Slik det er i dag så sitter dinosaurene og peker ut sine dinosaurbarn etter hvor like de er på dem selv. Det forsterker kohorteffekten enda mere.

Store Norske Leksikon er feilt tenkt på veldig mange vesentlige punkter, og basert på forutsetninger om samfunnet som ikke har så mye med virkeligheten å gjøre. Dette bygger jeg på to bøker hovedsakelig:

Too Big to Know: Rethinking Knowledge Now That the Facts Aren't the Facts, Experts Are Everywhere, and the Smartest Person in the Room is the Room.
http://www.amazon.com/Too-Big-Know-Rethinking-ebook/dp/B005XQ97MS/ref=sr... (Kindle utgave som gjør at bøkene blir lest)

Reinventing Discovery: The New Era of Networked Science (dere finner ikke igjen Store Norske Leksikon sitt "innovative sjakktrekk" i denne boka skrevet av verdensledende forskningsinfrastruktur ekspert, det bør lyse opp noen varsellys i seg selv)
http://www.amazon.com/Reinventing-Discovery-Networked-Science-ebook/dp/B...

Sånn, det var det jeg rakk før neste bleieskift :-)

Mvh Pål Lykkja

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 7. mars 2012 10:08

plausibelt konsept?

Hei Pål,

Takk for innholdsrik og kritisk kommentar. Erfaringen vi har gjort oss så langt er at forskere ikke er redde for interaktivitet, og setter pris på konstruktive forslag og innspill til artiklene de har ansvaret for på leksikonet. For noen eksempler kan du se diskusjonsfeltene under f.eks. disse artiklene: http://snl.no/brownske_bevegelser
http://snl.no/makrellhai
http://snl.no/Ploie%C5%9Fti

Jeg tror heller ikke at man må være en nobelprisvinnende forsker for å kunne formidle kunnskap på en allment tilgjengelig og god måte. Våre fagansvarlige har en rekke ulike bakgrunner, aldersspennet er fra 25 til over 80, og vi rekrutterer ikke etter hvem som har størst navn, pondus eller lengst fartstid.

Vi er overbeviste om at det finnes alternativer for kunnskapsdeling i rommet mellom bokskriving og kollektivt forfatterskap på nett, og synes det er verdt å prøve ut denne modellen - særlig siden ingen andre har gjort det i stor skala før oss. Kanskje det er derfor Nielsen og andre ikke nevner dette i bøkene sine :)

Hilsen Georg

Skrevet av: Georg Andre Kjøll

anonym@webid.uio.no - 7. mars 2012 23:21

Hvorfor innovasjon på leksikon og ikke fagfellevurdering?

Hei Georg,

Takk for svar. Ikke verst å få en hyggelig kommentar på min "rett fra levra"-kritikk. Her er noen oppfølgende spørsmål, det første er til deg som universitetsansatt:

Det er en ting jeg mildt sagt ikke skjønner meg på med folk som deg som jobber på universitetet som går inn for å innovere på leksikonartikler: Det er jo sammenbruddet av det tradisjonelle fagfellevurderingssystemet som opptar ekspertene på forskningspublisering og forskningsinfrastruktur, ikke leksikonartikler, så hvorfor er du interessert i dette? American Psychological Association har jo kapitulert for lenge siden og anbefaler jo å velge Wikipedia, og få om noen stiller lenger spørsmål ved dette.

Hvorfor deltar du og rektorene på norske universiteter _istedenfor_ (siden dere er interessert i formidling og kvalitetskunnskap-spreding) med å bygge opp http://www.peerevaluation.org/ eller http://polymathprojects.org/ eller http://thatcamp.org/ eller http://predictioncenter.org/index.cgi eller finne opp en egen fagfellevurderingsmekanisme ?

Jeg mener at noen av forutsetningene dere bruker for å begrunne Store Norske Leksikon har rot i typiske system 1-feil (jeg tar utgangspunkt i Kahneman 2011) og/ utdaterte i utgangspunktet (som jeg bruker flittig her: Too big to know, 2012). For eksempel så har dere tydeligvis en oppfatning av at å filtrere informasjon er å ta det ut/gi det en uviktig plassering. Moderne filtrering fungerer motsatt, man løfter ting frem, og gjør orienteringen til den perifere informasjonen _lettere_ å navigere i, ikke vanskeligere.

For det andre så har dere et ganske gammeldags syn på kunnskap ved at dere har fagansvarlige som dere har definert skal sitte på toppen og bestemme. Redaktørmodellen er umoderne og døende noe de siste opplagstall viser, folk som navigerer på internett i dag er jo interessert i hva folk de selv plukker ut, enten de er rykende uenige eller enige vanligvis, mener om saker og ting.

Så enda en ting SNL gjør helt feil ved sitt design, det forutsetter at kunnskapen kan festes på et digitalt medium som har samme karakteristikkene som papir, dvs. etter at dommen fra fagledern har falt så er kunnskapen der (Stenseth har skrevet i DN om hvordan SNL kan kvalitetssikre informasjon). Dette er jo riv ruskende galt, kunnskap i dag eksisterer i løst sammensatte nettverker på nettet, i form av zettabytes som om man skulle hatt bare noen prosenter av dette på papir så ville man kunne pakket inn jordkloda i lag på lag med papir, eller laget bokhyller lange som herfra til Pluto fram og tilbake mange ganger. Kunnskap i den form som stod bak verdens virkelige vitenskapelige gjennombrudd ble søkt som enten å finne ut av guds skaperevner eller som de mer profane, søken etter det "høyeste menneskelige". Wikipedia opererer i denne nettverks-ånden synes jeg, mens SNL er mer som pyramiden "data, informasjon, kunnskap, forståelse, visdom" tradisjonen som ikke har noen rot i vår vitenskapelige kultur. Stenseth sin beskrivelse av SNL sin oppgave er å slutte denne til som enda et stoppested for kunnskap, nøyaktig slik man med nødvendighet måtte organisere kunnskap som "stoppesteder" i den trykte tidsalderen pga fraværet av internett. Siden vi lever i et nettverks-informasjonssamfunn, så er det ikke bare unødvendig, men også i utakt med hvordan resten av mediene endrer seg å tviholde på en slik gammeldags "stoppestedsorganiserng" av kunnskap. Kindle og Ibook bøker bøker for eksempel er i ferd med å løsrive seg fra boken som sjanger. Jeg kan nå klikke meg fritt inn på websider, ja til og med blogger (grøss og gru) fra Kindle bøker. Stoppestedsorganiseringer er på vei ut, mens SNL vil tilbake til fortida. Arven fra det kommersielle og det trykte blir for tung å bære til slutt tror jeg. Det er mulig jeg analyserer ting i hjel, men når noen bruker ordet "kvalitetssikring" så er jeg nesten sikker på at de tenker kunnskap etter "stoppestedmodellen", og SNL og styremedlemmene bruker kvalitetssikring tidt og ofte, og aldri "kvalitetskontroll" som er vanlig i engelsk "quality control" om informasjon. Det indikerer etter min mening at det sitter vanvittig mye igjen "i veggene" i SNL...

Jeg spekulerer noen ganger på hvorfor eldre gjennomsnittlig har en tendens til å holde på det gamle, mens ungdommen finner på nye ting. Schumpeter skrev engang at når 20 åra var over så var det meste den personen ville tenke gjennom allerede ha skjedd. Det er også en merkelig hang i akademiske miljøer til å romantisere tradisjoner og følelser som noe intellektuelt høyverdig, kanskje en arv fra romantikken? For eksempel i Arne Klausen sin "Øksa som hogg ned samfunnet" så er det raske teknologiskifter som er "farlige", ikke de lite tilpasningsdyktige eldre som har fått alt for mye makt. Nå har Hylland-Eriksen kommet med sin 2012 versjon nærmest, men som har med den farlige konkurransen: "Konkurransen" som hogger ned livsgrunnlaget og gjør oss stresset, men glemmer fullstendig at samfunnet er organisert etter tåpelige og simple belønning/straff insentivsystemer som gjennomsyrer alt. Alternativene er avdekket av forskning på tillit og samarbeid, men det er ikke Hylland-Eriksen interessert i å snakke om av en eller annen grunn.

Hva er det som gjør at akademia har slik hang til reaksjonære forklaringer? Fra forretningslivet så har man den fullstendige motsatsen, her blir ofte ikkje den gamle garde respektert bare fordi de er gamle. Da såpeselgeren Davis overtok Elsevier, så sparket han 11 av 12 direktører, i dag er selskapet i spissen for verdens mest lønnsomme bransje, mer lønnsomme enn sigaretter, våpen, medisiner etc. Da Vår Staude i TV2 spurte Hylland-Eriksen om mere samarbeid var et alternativ til konkurransen, så forundrer det meg at Hylland-Eriksen ikke engang gadd å nevne de formidable forskningsresultater innen samarbeid og tillit som har foregått i en rekke fag de siste 40 årene. Hans avfeiing av samarbeid forundrer meg etter å ha lest "The Penguin and the Leviathan" av Yochai Benkler 2012. Mistanken om at en ny runde med "hjernevask" er påkrevd steg enda noen hakk etter dette, men det sansynliggjør også det jeg har vært inne på før, nemlig at folk flest (akademikere også, på tross av at de har rasjonalitet som arbeidsmetode i hverdagen) har størst preferanser for det de har personlige erfaringer med, deres fortid. Situasjonen i den rike delen av verden i dag slik at de eldre er så tallrike i forhold til de yngre, at deres livsverden slipper til overalt ved hjelp av rå makt. Psykologisk forskning har vist hvordan personlige erfaringer har mye mere å si enn noe vi har lest oss til for eksempel. Universitetene sin satsing på SNL framfor å være med verdenseliten i å utvikle det 21 århundrets utdannings- og forskningsinfrastruktur sier meg bare at vi har et kjempestort "NAV" å hanskes med. Det verste vi kan gjøre er å feie disse strukturelle problemene under teppet, smile og tro at norske politikere og "almuen" ikke skjønner en tøddel, for det gjør de. (Med internett så har serendipiditet blitt en del av designet, ikke lenger ren flaks. Og rykter er mye vanskeligere å holde tilbake enn før, wikileaks etc. )

Nå må jeg legge meg for å gjøre den jobben som NAV har pålagt meg i morgen, pappaperm. Må ta hensyn til ungdommen :-)

Mvh Pål

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 9. mars 2012 02:09

hvorfor leksikon?

Hei igjen Pål. Det er en litt for stor diskusjon som ligger bak her til at jeg får svart på alle de interessante problemstillingene du tar opp nå, men én ting som springer fram er påstanden om at redaktørmodellen er døende. Dette tror jeg er feil, og jeg ser på redigerte verk som reelle, kompletterende alternativer til samskrivingsmodellen som har fått mer oppmerksomhet det siste tiåret. Jeg tror nyhetsverdien og oppmerksomheten fort tar fokus vekk fra hvor mye innhold, både på nett og på papir, som er redigert, og på hvilke måter disse produktene skiller seg fra crowdsourcede alternativer. Selv om dette er en empirisk påstand jeg ikke har belegg for, vil jeg mene at den store majoriteten av innhold som treffer folk i dag har vært gjennom en redigeringsprosess som i en eller annen form er styrt "ovenifra".

Man kan crowdsource alle typer informasjonsproduksjon, som tv-programmer, radio, aviser, blogger osv., men resultatene du får er da gjerne andre typer innhold enn tilsvarende, redigerte media. En crowdsourcet avis blir aldri the Guardian, slik 60 Minutes, radioprogrammet This American Life, bloggen Ars Technica etc. hadde vært helt andre typer informasjonskilder om de hadde vært åpne og uten redaktørstyring - uten at det er sagt at det ene er bedre enn det andre.

Akkurat som det er rom for ulike typer innholdsproduksjon i nyhetsmedia er det i prinsippet ingenting i veien for at det skal være mer enn én måte å skrive leksikon på - selv etter at vi har fått opp øynene for potensialet i "kollektiv intelligens".

Hva gjelder min egen motivasjon for å kaste meg over og jobbe med SNL, vet jeg ikke hvor relevant den er. Men jeg synes dette er et konsept som bør prøves ut, og jeg ser stor verdi i å øke mangfoldet av måter formidling kan skje på. Per i dag har Wikipedia nærmest et kunnskapsmonopol på en del områder, og som alle andre konsepter for kunnskapsformidling har wiki-modellen også ulemper ved seg. Et system av fagfellevurdering er heller ikke fritt for konseptuelle mangler, og det er ikke bare de gamle, reaksjonære som ser det problematiske i hvordan et slikt system blir praktisert i dag.

Som et siste apropos, siden du nevner Elsevier som et eksempel på bra forretningsdrift: http://www.nature.com/news/elsevier-boycott-gathers-pace-1.10010

Alt godt, og en fortsatt fin helg ønskes!

Georg

Skrevet av: Georg Andre Kjøll

anonym@webid.uio.no - 9. mars 2012 23:48

Hva med å arrangere et diskusjonsmøte på Videnskabsakademiet?

Hei Georg,

Kan ikke du ta det opp i styret til Videnskabsakademiet at man kan ha et diskusjonsmøte om åpning av vitenskap slik som de har hatt på Oxford for noen dager siden? Det er et sterkt behov for å få diskutert/debattert åpen vitenskap ferdig, få avklart hva folk mener og vil, synes jeg. Er du enig? Det skader vel ikke å snakke sammen?

http://podcasts.ox.ac.uk/evolution-science-open-publishing-video

Apropos Elsevier: Ja, de vet å tjene penger, denne snappa jeg opp i dag:

"Nonetheless, the success of JMLR does provide a clue that the cost of
running a premier journal might be far less than publishers imply, if they
were to rethink the process substantially — maybe not $10 per article, but
surely far less than the $5,000 average revenue per article that scholarly
publishers currently receive. "

http://blogs.law.harvard.edu/pamphlet/2012/03/06/an-efficient-journal/

Ikke så rart at "Publishing periodicals" er verdens mest lønnsomme bransje når man målar i Net Profit Margin på 53.10 prosent, neste på lista er
sølvproduksjon på 41 prosent:

http://biz.yahoo.com/p/sum_qpmd.html

pål

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 11. mars 2012 22:15

diskusjonsmøte

Hei Pål,

Jeg ville ønsket velkommen en anledning til å diskutere flere av tingene vi har vært gjennom her, samt den bredere konteksten om vitenskapelig publisering. Noe slikt ville nøstet sammen mange av trådene leksikonet og de deltakende organisasjonene spinner, så det krever nok en del planlegging, men jeg lover å følge opp ideen din og håper et diskusjonsmøte kan bli en realitet - kanskje i løpet av høsten?!

Alt godt fra Georg

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 12. mars 2012 15:07

Diskusjonsmøte

Hei Georg,

ja til høsten hadde vært en god ide. Det som er viktig er at debatten/diskusjonen blir så ærlig som mulig, og der deltakerne har et oppriktig ønske om å bruke debatten/diskusjonen som et verktøy, prosessen er viktig. Steven Pinkers oppfordring til å "kreve at folk argumenterer for seg", "respekt for synspunkter til motparten", og å velge den rasjonelt beste løsningen framfor å satse på lettvinte "armchair science" er viktig. Det kan ikke være slik at det sitter en slags frimurerlosje nærmest på toppen i akademia som nekter å ha åpne diskusjoner, og de som stiller spørsmål til den fientlige holdningen til internett som råder blir forsøkt fryst ut eller tiet ihjel. Altså, ikke noe mere av den sorten, takk :-)

Dersom dere som tilhører den ene siden i debatten ( http://techliberation.com/2010/01/31/are-you-an-internet-optimist-or-pes... ) prøver å lage et falskt diskusjonsforum som bare skraper i overflata så er det ingen vits. Et stort problem er at her i Norge så er det, meg bekjent, så få som er påleste på dette som har med open science å gjøre at jeg tror det kan bli veldig vanskelig å få tak i noen gode debattanter. Det er et temmelig "grovkalibret" tema dette her der sjansene for at debatten ender opp i rent svada, floskler, "det tomme intet", skinnenighet, skinnuenighet etc. er overhengende. Alle med "sosiale vibber" ligger lavt i terrenget, akkurat som at det innad i sykehusene eller NAV var god tone å påpeke behovet for at systemene snakket sammen, slikt straffer seg til syvende og sist ved reduserte bevilgninger til sektoren år etter år pluss mer og mer byråkratisering, gradvis tap av privilegier etc. Så dersom noen ønsker større bevilgninger så bør sektoren i det minste demonstrere vitalitet på det vitenskapelige området.

Debattantene i en open science debatt må også matche hverandre kunnskapsmessig, det gjør det ekstra vanskelig å basere seg på kun norske debattanter. Trekker man inn folk fra utlandet så blir det mye lettere. Jeg har prøvd å få Michael Nielsen til å komme til Oslo i fjor, men han var fullbooket. Peter Murray-Rust og Cameron Neylon, Christoph Bruch er helt klart veldig interessante foredragsholdere spør du meg. Kent Anderson eller Phil Davis i Scholarly Kitchen er også spennende. Eventuelt så kunne man hatt flere runder med norske innledere, der diskusjonen kunne startet på en videooverført debatt, og fortsatt på internettforum. På denne måten så kunne man kanskje ha fått noe ut av det med bare norskinger også. All spesialistkompetanse kan ikke være i Norge, det er en grunn til at Stein Erik Hagen reiser til John Hopkins University for å ta prostataoperasjonen sin. Men når det gjelder kunnskap om open science, open data, open access så er dette noe som vi burde tatt tak i for minst ti år siden. På tide at noe skjer også i Norge på dette feltet. Vi kan ikke dysse dette ned i ti år til.

Mvh Pål

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 15. mars 2012 01:14

Leksikon + wikipedia = sant?

Leser i avisen idag om forholdet mellom SNL og wikipedia, og liker holdningen om at de begge utfyller hverandre (se nederste avsnitt). http://www.aftenposten.no/kultur/Store-norske-fullt-av-nytt-liv-6788818....

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 20. mars 2012 16:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere