MOOC – er det dette vi har ventet på?

Speiderbloggen har vært så heldig å få Gry Anita Hemsing til å gjesteblogge om MOOC. Hun er seniorrådgiver i Studieavdelingen ved Universitetet i Oslo

Lær deg begrepet først som sist: Massive Open Online Course = MOOC. Siden i fjor har dette vært en av de store snakkisene i høyere utdanning. The New York Times døpte like gjerne 2012 til «The Year of the MOOC». Hva er så egentlig en MOOC? 

En MOOC er et 100% nettbasert kurs som tilbys helt åpent. Det vil si at det verken er opptakskrav eller deltakerbegrensning. De fleste MOOCer er gratis. Innholdet i en MOOC består ofte av korte videosnutter med tilhørende arbeidsoppgaver i form av multiple choice, blogginnlegg, wiki etc. Samhandling på nett med de andre studentene er viktig for å utnytte det pedagogiske potensialet i en MOOC. 

Det som har brakt MOOC’en på alles lepper, er nok først og fremst avsenderne. Der finner vi nemlig noen av verdens mest prestisjefylte universitet som Berkeley, Stanford, Harvard og MIT. Plutselig ble det mulig for hvem som helst å ta del i undervisning fra eliteinstitusjoner som ellers krever toppkarakterer, intervjurunder og velfylt lommebok. Nå kan du kan være 14 eller 74, fra Tahiti eller Trøgstad, med eller uten akademisk bakgrunn og følge et kurs fra Harvard. Denne muligheten har ført til at de mest populære MOOCene har fra tusenvis til 200 000 deltakere. MOOCens uforpliktende natur har imidlertid ført til lav gjennomføringsprosent.

Et av de store spørsmålene ved MOOCs er i hvilken grad, og hvordan, en students gjennomføring skal vurderes. Så langt har ikke MOOC’er fra eliteuniversitetene kunnet inngå i grader eller gitt studiepoeng. I alle fall ikke uten at du betaler. Enkelte kurs har automatiske retteprogrammer (som regel realfagskurs), mens i andre kurs vurderer en gruppe studenter hverandres bidrag og innsats og setter karakter. Det synes å være vanlig at du får et diplom, for eksempel signert av faglærer, hvis du fullfører kurset. Ulike løsninger for akkreditering er imidlertid igangsatt, og i MOOCens verden endres betingelsene kontinuerlig, så i morgen kan en ny modell se dagens lys. 

Hvordan skal så den enkelte professor eller universitetet som sådan forholde seg til fenomenet MOOC?

For en engasjert professor som ønsker å nå ut til flest mulig med sin kunnskap, kan det å tilby en MOOC utgjøre en unik mulighet. Hvis du tilbyr den på engelsk, pakker den pent inn i form av en markedsføringsvideo og en fengende kursbeskrivelse, og selvfølgelig har et bunnsolid og pedagogisk faglig innhold, kan du øke studentskaren fra 10 til 10 000. Jeg våger ikke å si 100 000; UiO er tross alt ikke MIT ;-)

For universitetet kan MOOCs sees som en demokratisering av forskningsbasert kunnskap og en måte å forvalte samfunnsansvaret på. Gode MOOCs kan også bidra til markedsføring, rekruttering og internasjonalisering. Det er samtidig verdt å merke seg at universiteter som tilbyr MOOCs diskuterer hva det kan gjøre med forvaltningen av egen eksklusivitet, mulig dreining av fokus fra master til bachelor og om hvordan professorene skal få betalt for noe som hittil ikke generer direkte inntekter. For egen del vil jeg gjerne tilføre spørsmålet om systemet vil kreve studiepoeng for å opprettholde sin posisjon, eller om MOOCen tvert om kan tilegne seg en posisjon som bidrar til å undergrave den fremtidige verdien av studiepoeng? For et universitet langt nord i verden, er det også interessant å spørre hvor avhengig MOOCens tiltrekningskraft er av at avsenderen er et internasjonalt kjent eliteuniversitet.

For en student gir MOOC muligheten til å forsyne seg uforpliktende fra den internasjonale kunnskapsbuffeten. Du kan for eksempel bruke MOOC som supplement til tradisjonelle campusstudier, for å diskutere fag med et internasjonalt nettverk av likesinnede, av ren og skjær kunnskapshunger eller for å etterutdanne deg fra sofakroken. 

Det tradisjonelle universitetets død varsles med jevne mellomrom, og det har lenge vært meldt at ny teknologi vil revolusjonere måten vi lærer på. Hvor revolusjonerende er egentlig MOOCs? Er det dette vi har ventet på? Jeg har ikke svaret, men for min egen del klarte verken LMS’ene eller podcasten å motivere meg til å følge et nettdrevet undervisningsopplegg. Det har MOOC klart. For meg ligger tiltrekningskraften i kombinasjonen av å få ta del i forskningsbasert undervisning fra verdens eliteuniversitet, i det moderate kravet til egeninnsats og i den lekre innpakkingen jeg fant på Coursera. Meld deg på en MOOC du også da vel! Det verste som kan skje, er jo at vi begge lærer noe nytt☺ 

************************************
Tre av de mest kjente MOOC-plattformene: 
• Edx: https://www.edx.org/
• Coursera: https://www.coursera.org/
• Udacity: http://www.udacity.com/

Tips til videre lesing:

Artikkelen The Year of the MOOC I New York Times, nov. 2012, gir god oversikt over feltet:
http://www.nytimes.com/2012/11/04/education/edlife/massive-open-online-c...

European University Association sin utredning om MOOCs: http://www.eua.be/Libraries/Publication/EUA_Occasional_papers_MOOCs.sflb...

Aftenposten 15. mars 2013: Hun har verdens beste lærere hjemme i stuen»:
http://www.aftenposten.no/okonomi/Hun-har-verdens-beste-larere-hjemme-i-...
 

Av Gry Anita Hemsing
Publisert 21. mars 2013 11:15 - Sist endret 13. aug. 2015 08:10

Erfaringer fra fjernundervisning

Jeg har forsøkt meg på mange MOOC-kurs, men har (så langt!) bare klart å fullføre ett, nemlig Scalakurset til Martin Odersky. Det er vanskelig å holde seg motivert, det er bare automatisert feedback man får - i alle fall på de kursene jeg har tatt - og den varierer sterkt i hvor motiverende den er (Oderskys kurs var eksepsjonelt bra i så måte).

Det som kan nevnes er at jeg i min tid tok et introduksjonskurs i Java som fjernundervisning, mens jeg tok forkurs til ingeniørutdanningen. Da fikk jeg en CD med forelesninger i RealMedia-format - som jeg aldri klarte å spille av. Fikk allikevel levert alle de obligatoriske oppgavene og i alle fall bestått på eksamen (med papir og blyant, i et bomberom på en skole langt fra Oslo).

Selv om det var en undervisningsassistent som så på de obligatoriske oppgavene, fikk jeg ikke stort mer tilbakemelding enn det som er automatisk på Coursera.

Prøver meg for tiden på Andrew Ng sitt Machine Learning-kurs, ett av de første MOOC-kursene som nå går i "reprise".

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 4. mai 2013 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere