Produsent- og konsumentrollen i MOOCs

Den siste tiden har det vært mange konferanser, og DML har vært til stede og bidratt på flere av disse. Undertegnede har snakket om MOOC på Universitetet i Agder på "Fleksibilitet og kvalitet", på IT-konferansen, Lynkursdagene og Inspirasjonsdagen på BI. 

Det har vært gøy å lodde stemningen ift dette fenomenet. Et av de bedre innspillene som dukket opp var på IT-konferansen hvor noen nevnte kultivering av MOOCs inn i institusjonen, noe som er motivasjonen for denne bloggposten. En annen motivasjon er at debatten rundt dette fenomenet ofte dreier seg i overkant mye om hvorfor institusjoner bør ta stilling til disse kursene, fremfor hvordan. Når det gjelder hvordan har fokuset så langt vært rettet mot hvordan UiO kan gå frem som produsenter av slike kurs, men ikke som konsumenter. For å skape en kultur rundt bruk av slike kurs er det naturlig å tro at vi kan snu denne prosessen opp-ned og tjuvstarte allerede nå.

Et argument som jeg stadig møter er "Hvorfor skal UiO tilby en MOOC i <insert subject> når <insert eliteinstitusjon> allerede tilbyr dette gjennom verdens største fagperson på området", og det er et godt argument. La det være sagt at jeg tror at UiO kan tilby enkelte emner bedre enn noen andre i verden, men argumentet står likefullt. Likevel er ikke dette et argument som taler imot bruk av MOOCs på UiO, snarere tvert imot!

Se for deg at Professor X skal undervise masterstudentene sine i statistikk før de skal gyve løs på metoden. La oss si at algoritmeanalysering er en sentral del av dette kurset. La oss si at hen inkluderer Princeton-MOOCen "Analysis of Algoritms" som en obligatorisk del av kurset. Hen forsyner elevene med effektive gjennomganger av pensumet, og baserer seg i likhet med MOOCen på denne boka. Forelesningene bruker hen på gjennomganger av pensum, men får nå også mer tid til dialog med studentene som stiller mer forberedt takket være MOOCen. Når studentene fullfører kurset kan de vise Coursera-diplomet sitt, og bevege seg videre i pensum.

Jeg maler kanskje et glorifisert bilde for deg nå, men poenget er tanken om å skape en kultur som kan utnytte seg av førsteklasses læringsressurser som ligger åpent på nettet, til å gjøre undervisningen enklere og bedre. Dette kan igjen stimulere ønsket om å utvikle slike kurs selv hos de faglige, og vil skape en sjangerforståelse fra disse kursene. Er det ikke lettere å være produsent etter man har vært konsument?

"Caring is sharing" er en floskel som blir trukket frem hyppig på konferanser innen læring og teknologi, men for at det skal være noen mening i deling må det også være noen lytter i andre enden.

Emneord: MOOC, digitalitet, konsument, Kurs/konferanser, læringsteknolig, produsent, 2013 Av Anonym
Publisert 6. juni 2013 10:04 - Sist endret 26. jan. 2018 08:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere