Si meg hvor du er - så skal jeg si deg hvem du er?

Sjekker du inn på Brightkite i tillegg til e-posten din når du kommer på jobb? Eller drar du opp mobilen hver gang du kommer til et nytt sted for å si hvor du er? Jeg sjekket inn én gang på Brightkite og får fremdeles e-post når noen andre sjekker inn i Forskningsparken. Grunnen til at jeg ikke har sjekket inn flere ganger, er at jeg ikke skjønner poenget. Kanskje er det bare ikke noe for meg, eller kanskje er det som med Twitter, at det må være flere mennesker der for at det skal være nyttig? 

Hvorfor skal vi egentlig fortelle verden hvor vi er? Hege Øygaren i NRK forteller at hun ser på Gowalla som et spill hvor hun samler på klistremerker hun får hver gang hun sjekker inn på et nytt sted. Det å fortelle hvor du er blir dermed en slags geocaching eller turorientering, hvor jakten på klistremerkene fører deg til steder hvor du ellers ikke ville gått. Jeg liker både geocaching og turorientering, men det holder ikke for meg.

Et annet aspekt ved å sjekke inn er at det blir en slags dagbok over hvor du har vært, som du kan knytte digitale bilder til. Kanskje kan man se for seg at man kan bruke disse tjenestene i feltarbeid? Kanskje kan du som forsker og underviser sjekke inn på forskningsreisen din - og poste bilder tatt på stedene? Har du noen ideer til hva disse tjenestene kan brukes til i undervisning og/eller forskning? Og hvordan bruker eventuelt du disse tjenestene? 

Emneord: sosiale medier, Verktøy, lokasjonsbasert teknologi Av Anonym
Publisert 7. juli 2010 12:05 - Sist endret 25. aug. 2016 11:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere