Smart Læring - Det må da være bra?

 

I DMLs akademiske pusteforum "Faglig Fredag" hadde jeg gleden av å gå løs på Arne Krokans siste langleser, "Smart Læring". Boken analyserer læring i et historisk, teknologisk, pedagogisk, organisatorisk og biologisk perspektiv. Forfatteren beskriver nyere pedagogiske tankesett som konnektivisme og peeragogy (samlæring), som viser veier til smartere måter å organisere læreprosesser på. 

Innledningsvis kritiseres skolen for å fortsatt være bygget på industritidens idealer. I prinsippet skulle en skole være prikk lik i Oslo som i Alta, innholdet var relevant for alle. I dag designer barn og ungdom i stor grad sine egne læringsprosesser ved å oppsøke informasjon på internett. Skolen har ikke fulgt samfunnets takt og er i ferd med å bli irrelevant for elevene. En skolegang som kun 1/3 av dagens elever fullfører. Dette er riktignok en diagnose mange forstå-seg-på-ere innen samfunn og innovasjon stiller om dagen.

”The generation that had information, but no context. Butter, but no bread. Crawing, but no longing”.              Meg Wolitzer, 2011

Noe gjør denne boka annerledes er at det også finnes et biologisk aspekt. Dette er forfriskende for undertegnede som har lest mengder av pedagogisk teori av det mykere slaget. Når det er sagt tar jeg meg selv i å sluke biologiske argumenter i overkant rått, da min personlige referanseramme er noe begrenset. Det nevnes at den menneskelige hjernen er "wired for distraction". Det vil si at hjernene våre er programmert fra naturens side til å være konstant på vakt etter farer. Det høres dramatisk ut. Jeg er ikke bekymret for et ninjaangrep i det jeg sitter og skriver dette, men likevel kan jeg kjenne et behov for distraksjon, og på en datamaskin er de sosiale mediene aldri langt vekk. Og det er dette aspektet Krokan sikter til i denne sammenhengen. Fokuset vårt krever konsentrasjon og oppmerksomhet. Og i dag, hvor sansene våre blir stimulert i hytt og pine, kan det være mer krevende å sette seg ned med en bok, enn å se på gullrekka mens du lærer deg å spille ukulele på Youtube. Hjernen forandrer seg ift hvordan det blir stimulert. Multitaskingens tid altså. Ikke lenger et begrep som er forbeholdt kvinner.

Det som er interessant med dette er at slike læringsprosesser eksisterer i liten grad i skolen i dag. Oppgavene det legges opp til er hva Krokan ville kalle for "monotasking". Noe som muligens gjør læringsprosessene vanskeligere i dag for elever, enn før i tiden. Hvordan kan vi benytte oss av sosiale medier og andre verktøy sli kat det fører til mer interessant og bedre læring? Det er spørsmålet. Men for all del, monotasking er vel så viktig, og mange læringskontekster er avhengig av denne formen for læring. Poenget er at vi i større grad må være bevisst på hvilken av stimuleringsformene vi arbeider med. Her kommer blant annet "Pomodoro Technique" inn i bildet, uten at jeg skal ikke skrive altfor mye om det.

Overgangen til produksjons- og konsumeringskulturen til det digitale nettsamfunnet, skaper nye utfordringer for oss som mennesker, men spørsmålet er kanskje mer hvordan vi kan utnytte oss mer av egenskapene som bygges opp, enn egenskapene som brytes ned. Gjør skolen det? Dette er en politisk utfordring. Kunnskapsdepartementet har som oppgave å bidra til at samfunnets innbyggere får nødvendig kompetanse for å kunne leve i å utvikle det norske samfunnet videre. Teknologi og læring står ikke nevnt i noen styringsdokument. På hvilket vitenskapelig forskningsgrunnlag ble læreprosessene som eksisterer i dagens læreplan organisert? Hvor er biologien? Hvor er forskningen?

Medisinen som denne boken tilbyr utdanningssektoren er "Connectivity". Det er i dine personlige læringsnettverk du finner din informasjon. Altså, læreren er en av de viktigste ressursene, men vi må også tilpasse læremateriell og utfordringer for hver enkelt elev. Noe som er umulig i dag. Derfor må læringsnettverkene du finner gjennom feks sosiale medier utnyttes. Og det handler ikke bare om teknologi og ytre iscenesetting, men også i stor grad om hvordan vi mestrer de nye utfordringene, om hvordan hjernen blir påvirket av andre impulser enn tidligere, og ikke minst om hvilke konsekvenser massive erfaringer med digitale tjenester har for en av de viktigste egenskapene vi tradisjonelt har vært vant til verdsette, evnen til konsenstrasjon.

Boken gir på mange måter en tilfredstillene medisin til diagnosen den stiller, og jeg fikk flere eureka-utbrudd underveis. Likevel er utdanningssektoren et nokså enkelt mål å sparke etter, og behovet for innovasjon eksisterer sårt. Jeg skulle gjerne sett flere konkrete undervisningsopplegg som kunne spilt på multitaskingens idealer, og som kunne gnistret entusiasme og liv inn i elevene. Dette burde være en inspirerende og underholdene bok for de fleste med en interesse for feltet.

Emneord: Arne Krokan, Læringsteknologi, ikt, Lesestoff, Fagbokforlaget, Innovasjon Av Anonym
Publisert 15. nov. 2012 12:11 - Sist endret 7. mars 2017 12:30

Er multitasking ønskelig?

Jesper Havrevold etterlyser undervisningsopplegg som spiller på multitaskingens idealer. Det kunne være fint med en utdyping av hva disse idealene står for eller innebærer. Et ideal er jo noe positivt, og da er det naturlig å oppfatte multitaskingens idealer som noe positivt som vi bør etterstrebe. Jeg oppfatter at dette står i kontrast til en del forskning omkring multitasking, hvor det fremkommer at multitasking er usunt og skadelig. Se lenkene under.

Det er mulig at Jesper Havrevold legger noe annet i begrepet multitasking enn det som artiklene under
legger i begrepet. I så fall ville det være fint med en avklaring.

NRK: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.6747286
Forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227626
Harvard Business Review: http://blogs.hbr.org/bregman/2010/05/how-and-why-to-stop-multitaski.html

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 22. nov. 2012 16:41

mono og multitasking er nok ikke det dette dreier seg om

Det dreier seg ikke om å jonglere mest mulig mellom nettverker og dingser, det konnektivisme dreier seg om slik jeg har forstått det er å forstå nettverker sin struktur slik at man kan navigere i nettverker og utnytte seridipiditeten systematisk.

Mengden av multitasking eller monotasking i seg selv er like interessant som hvor mange artikler en forsker har skrevet, eller hvor mange millimeter med papir man kan skrive i sin karriere.

Det som betyr noe er mere graden av mangfold (David Weinberger Too big to know) i de nettverkene man deltar i. Oppmerksomheten må over fra objekter til personer, fra statisk tekst og over til levende nettverker.

Noen lærer bra ved multitasking, andre ved monotasking, men det spiller liten rolle så lenge man monotasker i de riktige nettene.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 4. des. 2012 09:35

Sant

Hei,

Det er heller ikke det boken, eller jeg, har oppfattet det som. Jeg er enig med deg ang oppfattelsen av konnektivisme, og jeg kunne gått mer inn på det i innlegget.

Når det gjelder mono vs. multi så føler jeg at det berører noe annet en konnektivismen. Dette dreier seg mer om å ha et bevisst forhold til hvilken arbeidsprosess du bruker når, slik at du kan bli i stand til å opprettholde fokus over lengre perioder. Noe mange i dag føler er en egenskap som svekkes i en hverdag med såpass mange impulser.

Mvh

Jesper

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 4. des. 2012 09:55

Avklaring

Enten du vil eller ikke vil du multitaske i mye av hverdagen din. Dette har tradisjonelt vært oppfattet som en negativ arbeidsmåte, men det er nettopp det det som er poenget til Krokan; Hvordan kan vi utnytte dette? Ettersom barn og unge i stor grad utsettes for mange impulser og er vant til dette, ligger det et læringspotensial som skolen i dag ikke har tatt høyde for. Derfor mener jeg det hadde vært interessant å se flere eksempler som spilte på disse idealene i boka. Monotaskingen er viktig, men å ha et bevisst forhold til når du arbeider under hva slags type prosesser kan hjelpe deg i å holde fokus over lengre perioder. Så problemet ligger hovedsaklig i at elevene har forandret seg, men det har ikke skolen. Var det mer avklarende?

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 4. des. 2012 09:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere